Pensjon:Dette bør du vite ved jobbytte

Det er ikke for ingenting at pensjon ofte – med rette – omtales som det mest verdifulle, men minst synlige godet utover lønn.

Altfor mange glemmer dette og ser seg blind på lønnslippen. Men når man bytter arbeidsgiver aktualiseres ofte problemstillingen for mange.

Overgang til ny arbeidsgiver som også er i privat sektor

Alderspensjon: De fleste i privat sektor er omfattet av en innskuddsordning. I dette ligger at arbeidsgiver innbetaler en prosentvis andel av lønnen inn til en pensjonskonto. Hvor mye som innbetales avhenger av den enkeltes lønn og hvilken innskuddsordning arbeidsgiver har. Mange er ikke klar over hvor stor forskjell det er på nivåene på innskuddsordningene hos de ulike arbeidsgiverne. Lovens minimum innebærer at arbeidsgiver må innbetale 2 prosent av lønn opptil 12 G. G er folketrygdens grunnbeløp og utgjør per i dag 118.620 kroner. Det maksimale arbeidsgiver kan innbetale innenfor skattereglene er imidlertid adskillig mer.

Jo høyere lønn man har, jo større forskjell er det på den beste og den dårligste innskuddsordningen.

Oversikt som viser forskjellene i årlig innbetaling på ulike lønnsnivåer avhengig av om man er omfattet av lovens minimum eller maksimum satser i innskuddsordningen hos arbeidsgiver. Foto: Formue

Selv om man altså skulle få litt høyere lønn hos ny arbeidsgiver enn hos nåværende arbeidsgiver kan altså totalpakken være dårligere dersom det er vesentlig forskjell på tjenestepensjonsordningen. Det er også viktig å være bevisst på andre personalgoder så som forsikringer, lønn under sykdom, fri avis, mobil etc.

AFP: Er man over 50 år og vurdere jobbskifte bør man være ekstra bevisst. Går man fra en arbeidsgiver som har AFP til en arbeidsgiver som ikke er omfattet av ordningen, kan et jobbskifte koste dyrt. Dagens regelverk på AFP i privat sektor er nemlig slik at man får 100 prosent eller null. Med en nåverdi som fort utgjør 1,5 million sier det seg selv at det kan koste dyrt dersom man bytter jobb og ikke lenger er omfattet av en AFP-ordning. Riktignok er partene enige om at AFP bør endres slik at konsekvensene ved jobbskifte blir mindre brutale, men enn så lenge er det dagens regler man har å forholde seg til.

Motsatt kan man med dagens regler faktisk få en skikkelig pensjonsbonus dersom man går fra en arbeidsgiver uten AFP til en arbeidsgiver med AFP. Fyller man vilkårene for AFP får man i dag nemlig full uttelling for alle år – altså også for alle årene man ikke har vært omfattet av en AFP-ordning. Også dette vil trolig endres med en ny fremtidig AFP-ordning, når nå den måtte komme på plass.

Skjer jobb-byttet etter fylte 55 år hjelper det lite om ny arbeidsgiver har AFP. Har man ikke vært omfattet av AFP-ordningen tidligere, vil man nemlig aldri kunne oppfylle dagens hovedvilkår om at man ved fylte 62 år må ha vært omfattet av ordningen i minst sju av de siste ni årene.

Risikodekninger: Pensjon er mer enn alderspensjon. Arbeidsgiver i privat sektor er kun pålagt å ha alderspensjonsordning for sine ansatte. Mange arbeidsgivere har imidlertid også risikodekninger tilknyttet alderspensjonsordningen. Hvilke dekninger man har ved uførhet og død hos ny arbeidsgiver er med andre ord også viktig å sjekke.

Spesielle forhold man bør være oppmerksom på: Dårlig pensjon kan kompenseres med høyere lønn. Kollektive pensjonsordninger må være like for alle ansatte. Dette er med andre ord ikke noe man kan forhandle på individuelt, men det sier seg selv at en dårligere pensjonsordning hos ny arbeidsgiver kan kompenseres i form av høyere lønn.

Lavere forvaltningskostnader gir økt sparing: Er man omfattet av en innskuddsordning har man såkalt Egen pensjonskonto. I dette ligger at alt innskuddspensjon i utgangspunktet samles på en konto. I tillegg er det slik at den enkelte fritt kan velge hos hvem og hvordan midlene skal plasseres.

Mange jeg møter er ikke klar over hva de kan vinne på å ta aktive valg både når det gjelder hvordan midlene plasseres, men ikke minst også hos hvem midlene plasseres. Det er fort gjort å tenke at arbeidsgivers pensjonsleverandør gjør jobben for en ved at all pensjon samles på en konto og velger å ikke gjøre noe selv. Det er synd, ettersom man ved å forholde seg passivt risikerer å gå glipp av både høyere sparing og høyere avkastning.

Å ikke velge, er også et valg. Et valg som kan bety lavere pensjon. Flytter man til en annen leverandør enn arbeidsgivers, må man selv dekke forvaltningskostnadene hos denne. Ettersom nåværende arbeidsgiver fortsatt skal dekke forvaltningskostnader på innskuddsordningen, får man med seg en standardisert kompensasjon hvis man flytter. Flytter man til en leverandør med lavere forvaltningskostnad enn kompensasjonen, går differansen inn som økt sparing. Lavere kostnad alene er selvsagt ikke nok, men lavere forvaltningskost gir økt sparing. Hva pensjonen blir til slutt avhenger selvsagt av avkastning etter fradrag for kostnadene.

Det er gledelig å se at de store fagforeningene har tatt en viktig posisjon i markedet rundt egen pensjonskonto. De har naturlig nok stor forhandlingsmakt, ettersom de forhandler på vegne av mange medlemmer. Det gjenspeiles selvsagt i lave forvaltningskostnader.

Pensjon – hvorfor bry seg?

LES SAKEN

Overgang fra privat sektor til offentlig sektor

Begynner man hos en arbeidsgiver som er omfattet av offentlig tjenestepensjon vil alderspensjonsordningen og AFP-ordningen man blir omfattet av være helt ulik avhengig av om man er født i 1962 eller tidligere eller i 1963 og senere.

Overgang til offentlig sektor for de som er født i 1962 eller tidligere

Alderspensjon: Er man født i 1962 eller tidligere, vil man ved overgang til offentlig sektor bli omfattet av en såkalt brutto-alderspensjonsordning. Gitt full opptjening gir denne en garanti om 66% før levealdersjustering. I dette ligger at man sammen med alderspensjonen fra folketrygden ved full opptjening har en garanti om et totalt ytelsesnivå på 66 prosent, men ikke ved 67 år.

AFP: AFP-ordningen denne gruppen vil komme inn i, er en ren førtidspensjonsordning. I dette ligger at man må slutte helt eller delvis før 67 år for å ha noen glede av AFP-ordningen. Jobber man full til 67 år, har man ikke benyttet seg av førtidspensjonsordningen. Sammenligning av verdien av en AFP-ordning i privat sektor med førtidspensjonsordningen som AFP-ordningen i offentlig sektor for denne aldersgruppe er vanskelig. Dette ettersom verdien av den offentlige ordningen er høy hvis man slutter tidlig, men null verdt dersom man jobber fullt helt til fylte 67 eller lenger.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Er man født før 1963, kan faktisk noen måneder i staten gi rett til AFP. Foto: ESB Professional / Shutterstock / NTB

Vilkårene for rett til offentlig AFP for de som er født i 1962 eller tidligere er langt mildere enn vilkårene for øvrig AFP-ordninger, både AFP i privat sektor og den offentlige AFP-ordningen for de som er født i 1963 eller senere. Reglene er riktignok noe forskjellige avhengig av om man er omfattet av AFP ordningen for staten (SPK) eller AFP-ordningen i kommunal sektor (blant annet KLP eller Oslo pensjonsforsikring). Er man født før 1963, kan faktisk noen måneder i staten gi rett til AFP. Dette er en ren førtidspensjonsordning i alderen 62-67 år og kan fort ha en verdi på nærmere 2 millioner kroner.

Spesielle forhold man bær være ekstra oppmerksom på: En dag ekstra kan gi et års ekstra pensjonsopptjening. Brutto-ordningen i offentlig sektor er dessuten slik at opptjeningstiden rundes av til hele år. Dersom man for eksempel har 25 år og 5 måneder og 20 dager rundes opptjeningstiden ned til 25 år. Står man derimot i stilling noen ekstra dager slik at opptjeningstiden står som 25 år seks måneder og én dag beregnes pensjonen basert på 26 års opptjening, ikke 25 år.

Noen måneder i jobb kan gi 10 års uttelling: For de som tidligere har vært ansatt i offentlig sektor kan det ligge en hyggelig pensjonsmessig gevinst ved igjen å bli medlem av den offentlige tjenestepensjonsordningen.

Tidligere opparbeidet pensjon fra brutto-ordningen (såkalt oppsatt rett) beregnes nemlig på en spesiell måte. Verdien avhenger ikke bare av lønn og hvor mange år man hadde i ordningen, men også hvor mange år man kunne nådd dersom man hadde vært medlem «helt frem». Mange misforstår og tror man uansett har full opptjening etter 30 år. Det er feil. Full pensjon etter 30 år forutsetter at man står i stilling i det man går av med pensjon. Jobbet man for eksempel i offentlig sektor fra man var 20 til fylte 50 år, vil opparbeidet pensjon utgjøre 30/40 av full pensjon. Avkortningen på /40-deler skyldes at man kunne nådd minst 40 år dersom man hadde fortsatt i offentlig sektor helt frem til aldersgrensen sin.

Reglene om full opptjening etter 30 år i den gamle brutto-ordningen forutsetter altså at man står i stilling i det man går av med pensjon. Dersom man på ny begynner i offentlig sektor, står man jo i stilling igjen og «vips» er brøken endret fra 30/40 til 30/30-deler. En ny jobb i det offentlige på slutten av karrieren kan med andre ord være svært gunstig rent pensjonsmessig for denne gruppen.

Jobber man for lenge kan man derimot få redusert utbetaling fra Pensjonskassen: Offentlig ansatte som er født i 1962 eller tidligere og som følger arbeidslinja ved å jobbe lenge, risikerer faktisk at tjenestepensjonen fra pensjonskassen reduseres. Særlig de med full opptjening risikerer at jo lenger de jobber utover 67 år, desto lavere blir utbetalingen fra tjenestepensjonen. Utslagene er individuelle da det avhenger av både hvilket årskull man snakker om, lønnsnivå og den enkeltes opptjeningstid slik at faktisk effekt må beregnes individuelt i hvert enkelte tilfelle. Ettersom reglene er slik de er, er det ekstra viktig at de dette angår får beregnet de pensjonsmessige konsekvensene av om man jobber «for lenge» Valget om å fortsette i stillingen eller ei, handler selvsagt om mye mer enn kun pensjon. Det viktigste er at man i forkant er blitt gjort kjent med reglene slik at man kan ta bevisste og informerte valg. I dette ligger at man også må få synliggjort hvilke type lønnsinntekt man kan ha uten at tjenestepensjonen påvirkes negativt.

Anslag: Lavere alderspensjon i 2060 enn dagens minstepensjonister for to av fem

LES SAKEN

Overgang til offentlig sektor for de som er født i 1963 eller senere

Alderspensjon: Alle som er født i 1963 eller senere som begynner i offentlig sektor omfattes av en helt annen alderspensjons- og AFP-ordning enn de som er født tidligere.

Alderspensjonsordningen de er omfattet av, påslagsordningen, speiler hovedprinsippene i folketrygden. Alle år teller, og pensjonen kan tas ut fleksibelt. Pensjonen avkortes ikke for annen inntekt.

AFP: Også AFP-ordningen disse vil omfattes av speiler hovedprinsippene i folketrygden. Avtalt ny AFP er utformet etter mønster av dagens AFP i privat sektor, og skal være en livsvarig ytelse som kan tas ut fleksibelt og fritt kombineres med fortsatt arbeid.

Det er foreslått at arbeidstid i virksomhet i privat sektor kan medregnes dersom arbeidsforholdet ville gitt ansiennitetstid i AFP-ordningen i privat sektor.

Dersom man viser seg ikke å fylle vilkårene for AFP, får man isteden såkalt betinget tjenestepensjon. Betinget tjenestepensjon beregnes basert på opptjening av 3 prosent av lønn opp til 7,1 G til og med den måneden man fyller 62 år. Pensjonen utbetales som livsvarig tjenestepensjon.

Spesielle forhold man bør være oppmerksom på: Påslagsordningen må ikke forveksles med en innskuddsordning. I Påslagsordningen opparbeider man en årlig ytelse, mens man i en innskuddsordning opparbeider seg et årlig innskudd. Det er dessuten en rekke andre prinsipielle forskjeller på ordningene. Ønsker man å få beregnet sammenlignbare verdier av ordningen man kom fra i privat sektor med den offentlige ordningen, er det viktig at det legges inn en rekke forutsetninger, inklusive synliggjøring av øvrige forskjeller på totale lønns- og pensjonspakka.

Risikodekninger, uavhengig av årskull: Mens arbeidsgiver i privat sektor kun er forpliktet til å ha alderspensjonsordning for sine ansatte, inneholder offentlig tjenestepensjonsordning også uføre- og etterlattepensjon. Disse er like for alle årskull omfattet av offentlig tjenestepensjon. Her skiller man altså ikke på årskull født før 1963 eller i 1963 eller senere.

Etterlattepensjon gir utbetaling til ektefelle og/eller barn under 20 år dersom man skulle falle fra. Dette har selvsagt også en verdi, gitt at uhellet skulle inntreffe. Pensjon til etterlatte gjelder imidlertid kun for ektefeller, ikke gjenlevende samboere, noe mange ikke er klar over.

Spesielle forhold man bør være oppmerksom på uavhengig av hvilken offentlig alders- og AFP-ordning man omfattes av: Kom man fra en innskuddsordning hos arbeidsgiver i privat sektor da man begynte i offentlig sektor bør man være ekstra oppmerksom så ikke opparbeidet pensjon fra innskuddsordningen spises opp av unødige gebyrer.

Så lenge man er omfattet av en innskuddsordning er det arbeidsgiver som dekker forvaltningskostnadene. Den dagen man slutter meldes man ut og får utstedt såkalt pensjonskapitalbevis. Da belastes man selv alle kostnader relatert til ordningen. Erfaringsmessig belaster ofte leverandørene disse med helt andre og unødvendig høye kostnader. Også denne pensjonen (såkalt pensjonskapitalbevis) kan flyttes til en annen leverandør, men det fordrer at man gjør et aktivt valg.

Også her er posisjonen fagforeningens har tatt i dette markedet viktig. De fleste har nemlig forhandlet fram like vilkår for alle medlemmene sine - uavhengig av om man er omfattet av en innskuddsordning i dag eller ei. Det kan være et ekstra pluss for de som får utstedt pensjonskapitalbevis fordi de enten har sluttet i jobben/gått over til offentlig sektor.

Arbeidsgruppe vil fjerne særaldersgrenser

LES SAKEN

Overgang til ny arbeidsgiver som også er i offentlig sektor/har offentlig tjenestepensjon

Ordningene i offentlig sektor er i all hovedsak like i den forstand at man kommer inn i en tjenestepensjonsordning tilsvarende den man kom fra. Noen forskjeller finnes, men i hovedsak er ordningene like. Hovedregelen med den såkalte overføringsavtalen innebærer at man fortsetter opptjeningen hos ny arbeidsgiver. Han man for eksempel 10 år i staten og deretter begynner i en ny stilling i kommunal sektor begynner man på år 11, ikke år én. Det er regelverket for den siste ordningen som legges til grunn når pensjonen skal beregnes. Det er derfor viktig å også kjenne til forskjellene i tjenestepensjonsordningene i statlig og kommunal sektor.

Alderspensjon: Alderspensjonsordningen man omfattes av er den samme som hos tidligere arbeidsgiver. Det vil si at de som er født i 1962 eller tidligere fortsetter på brutto-ordningen også hos den nye arbeidsgivere som har offentlig tjenestepensjon. Er man født i 1963 eller senere vil også alderspensjonsordningen hos den nye arbeidsgiveren være påslagsordning tilsvarende det man i dag er omfattet av.

AFP: Også hos ny arbeidsgiver vil man omfattes av en AFP-ordning som i hovedsak tilsvarer den man er omfattet av i dag. I dette ligger at de som er født i 1962 eller tidligere fortsatt vil være omfattet av en AFP-ordning som er en ren førtidspensjonsordning (62-67 år). Vilkårene for rett til AFP og avkortningsreglene hvis man jobber ved siden av er noe ulike i statlig og kommunal sektor.

Spesielle forhold man bør være ekstra oppmerksom på: Det er ulike avkortningsregler. Selv om reglene i Statlig og kommunal sektor i hovedsak er like, finnes noen viktige forskjeller. En av de gjelder avkortningsreglene for AFP-en i perioden 65-67 år. I kommunal sektor kan man tjene ubegrenset i perioden 65-67 år dersom AFP-en beregnes som en tjenestepensjon og inntekten kommer fra privat sektor. I AFP-ordningen i staten blir AFP-en avkortet forholdsmessig på samme måte i hele perioden, altså uavhengig av hvor inntekten kommer fra.

Begge ordningene har et såkalt toleransebeløp. Toleransebeløpet refererer til hvor stort avvik det kan være på oppgitt og faktisk inntekt før det skal foretas et etteroppgjør. I kommunalsektor er dette på 30 000 kroner, mens det er på 15 000 kroner i statlig sektor.

Særaldersgrenser – pensjon kan gå tapt: Den alminnelige aldersgrensen i staten er 70 år. Det er imidlertid en rekke ansatte i offentlig sektor som har lavere aldersgrense enn hovedregelen. Typisk gjelder dette sykepleiere, en del ansatte i politiet og fengselsvesenet. Mange er ikke er klar over at skifte av stilling kan medføre at man mister retten til særalderspensjonen. Dersom man har offentlig tjenestepensjon og går over fra en stilling med særaldersgrense til en stilling uten særaldersgrense, er det nemlig hovedregelen at det er aldersgrensen i den siste stillingen som legges til grunn. Med mindre man omfattes av noen unntak, har man ikke lenger rett på særalderspensjon.

Risikodekninger: Ved overgang til ny arbeidsgiver som også er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning, vil man også der bli omfattes av både uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjonsordning tilsvarende den man har i dag.

Overgang fra offentlig sektor til privat sektor

De aller fleste som begynner hos en ny arbeidsgiver i privat sektor, vil bli omfattet av en innskuddsordning. Dette ettersom innskuddsordningene er den klart mest dominerende alderspensjonsordningen i privat sektor. Det er imidlertid stor forskjell på nivåene på innskuddsordningene og – ikke minst – forskjell på om pensjonsordningen også inneholder uførepensjon eller kun alderspensjon. Ordningen man kommer fra i offentlig sektor inneholdt både alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon.

Selv om to kollegaer som går fra offentlig sektor til privat sektor begynner hos samme arbeidsgiver og dermed omfattes av den samme pensjonsordningen hos ny arbeidsgiver, vil de pensjonsmessige konsekvensene kunne være svært ulike. Dette fordi pensjonsordningen de kom fra har vesentlig ulik alderspensjonsordning og AFP-ordning avhengig av om man er født i 1962 eller tidligere eller i 1963 eller senere.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Alle som er født i 1963 eller senere som begynner i privat sektor vil bli omfattet av en helt annen alderspensjonsordning enn den de har i dag. Foto: fizkes / Shutterstock / NTB

Overgang til privat sektor for de som er født i 1962 eller tidligere

Alderspensjon: Er man født i 1962 eller tidligere vil man, ved overgang til en pensjonsordning i privat sektor få såkalt «oppsatt rett» for allerede opptjent pensjon i den offentlige ordningen. Mange misforstår og tror at man kan slutte i offentlig sektor etter 30 år, ettersom man har hørt at man etter 30 år har «full opptjening». Full opptjening er imidlertid minst 30 år. Står man i stilling (medlem av ordningen) i det man går av med pensjon, er det riktig at man har full opptjening etter 30 år. Fratrer man før overgang til pensjon beregnes imidlertid opparbeidet pensjon basert på hvor mange år man rakk å opptjene i den offentlige ordningen i forhold til hvor mange år man kunne oppnådd gitt at man hadde stått i stilling «helt frem», minimum 30, maksimalt 40 år. Den som for eksempel vurderer å bytte jobb i en alder av 55 år etter 30 år i ordningen får en oppsatt rett tilsvarende 30/40 av full pensjon. Dette fordi vedkommende fra første innmelding og frem til aldersgrensen kunne fått minst 40 års opptjening i ordningen.

AFP: AFP-ordningen denne gruppen offentlig ansatte er omfattet, er en ren førtidspensjonsordning. I dette ligger at man må slutte helt eller delvis før 67 år for å ha noen glede av AFP-ordningen. Jobber man full til 67 år, har man ikke benyttet seg av førtidspensjonsordningen.

AFP-ordningen i privat sektor er vesentlig ulik den offentlige AFP-ordningen de er omfattet av. Privat AFP er en livsvarig ytelse som kommer i tillegg til all annen pensjon, gitt at man fyller vilkårene. AFP-en kan fritt kombineres med annet arbeid uten at pensjonen avkortes.

Spesielle forhold man bær være ekstra oppmerksom på: En dag ekstra kan gi et års ekstra pensjonsopptjening. Brutto-ordningen i offentlig sektor er dessuten slik at opptjeningstiden rundes av til hele år. Dersom man for eksempel har 25 år og 5 måneder og 20 dager rundes opptjeningstiden ned til 25 år. Hadde det derimot stått 25 år 6 måneder og 1 dag den dagen man ble meldt ut, ville pensjonen baseres på 26 års opptjening, ikke 25 år. Ett par dagers utsettelse på når man meldes ut av ordningen/starter hos ny arbeidsgiver i privat sektor, kan altså få betydning for verdien av oppsatt pensjon.

Slett ikke sikkert man vil være berettiget til AFP: Ved overgang til privat sektor er det slett ikke sikkert man blir omfattet av en AFP-ordning. Det er nemlig slett ikke alle i virksomheter i privat sektor som er tilknyttet AFP-ordningen der. Selv om man skulle komme til en arbeidsgiver som er omfattet av AFP-ordningen i privat sektor, er det imidlertid slett ikke sikkert man oppfyller vilkårene for rett til AFP.

Begynner man i privat sektor etter fylte 55 år, hjelper det med dagens regler derimot ingenting om ny arbeidsgiver har AFP. Ettersom perioder med offentlig AFP ikke medregnes, vil vedkommende ikke kunne fylle vilkåret for privat AFP om å ha vært omfattet av ordningen i minst 7 av de siste 9 årene ved fylte 62 år.

Særaldersgrenser – pensjon kan gå tapt: Den alminnelige aldersgrensen i staten er 70 år. Det er imidlertid en rekke ansatte i offentlig sektor som har lavere aldersgrense enn hovedregelen. Typisk gjelder dette sykepleiere, en del ansatte i politiet og fengselsvesenet. Tidligere innebar særaldersgrense at man hadde plikt til å fratre stillingen sin ved oppnådd alder. Dette ble endret med virkning fra 1. juli 2021 slik at de som ønsker kan fortsette i stillingen frem til den alminnelige aldersgrensen, altså 70 år. Regjeringen har nedsatt en ekstern arbeidsgruppe som skal vurdere ordningen med særaldersgrenser.

Uansett hva som måtte komme av endringer når, vil det være lange overgangsregler. De godt voksne som i dag har særaldersgrense vil med andre ord trolig omfattes av overgangsregler.

Går man fra en stilling med særaldersgrense i offentlig sektor til privat sektor, beholder man særalderspensjonen (oppsatt rett), men tidligste uttakstidspunkt i SPK er først ved fylte 65 år. Hadde man en stilling med særaldersgrense 60 år (typisk politi), men sluttet før uttak av pensjon kommer altså særalderspensjonen først til utbetaling fra fylte 65 år.

Overgang fra offentlig sektor for de som er født i 1963 eller senere

Alderspensjon: Alle som er født i 1963 eller senere som begynner i privat sektor vil bli omfattet av en helt annen alderspensjonsordning enn den de har i dag. De fleste som begynner i privat sektor, vil bli omfattet av en innskuddsordning. Selv om man i dagens påslagsordning og i innskuddsordningen de ev kommer til snakker om en prosentvis andel av lønn, er det vesensforskjeller på ordningen. Både hva gjelder verdi og egenskaper.

AFP: Offentlig ansatte født i 1963 eller senere ble fra og med 01.01.2020 omfattet av en AFP-ordning som i all hovedsak ligner AFP-ordningen i privat sektor. I dette ligger at AFP-en de er omfattet av i dag er en livsvarig ytelse som kan tas ut fleksibelt og fritt kombineres med fortsatt arbeid.

Norge ble kåret til verdens beste land for pensjonister

LES SAKEN

Spesielle forhold man bør være oppmerksom på: Dagens alderspensjonsordning (påslagsordningen) er vesentlig ulik en innskuddsordning. Alderspensjonsordningen de er omfattet av gjennom den offentlige tjenestepensjonsordningen – påslagsordningen – må ikke forveksles innskuddsordningen de ev blir omfattet av i privat sektor. I påslagsordningen opparbeider de en årlig ytelse, mens de i en innskuddsordning opparbeider seg et årlig innskudd. Det er dessuten en rekke andre prinsipielle forskjeller på ordningene. Ønsker man å få beregnet sammenlignbare verdier av ordningen man kom fra i privat sektor med den offentlige ordningen, er det viktig at det legges inn en rekke forutsetninger, inklusive synliggjøring av øvrige forskjeller på totale lønns- og pensjonspakka.

Slett ikke sikkert man vil være berettiget til AFP: Selv om AFP-ordningen i privat sektor minner mye om den nye AFP-ordningen disse er omfattet av, er det slett ikke sikkert man blir omfattet av en AFP-ordning hos ny arbeidsgiver. Det er nemlig slett ikke alle i virksomheter i privat sektor som er tilknyttet AFP-ordningen der. I tillegg må man fylle en rekke vilkår for å være berettiget til AFP.

Risikodekninger, uavhengig av årskull: Som medlem av offentlig tjenestepensjon er man også omfattet av uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon. Arbeidsgiver i privat sektor er derimot kun forpliktet til å ha alderspensjonsordning for sine ansatte. Selv om arbeidsgiver i privat sektor skulle ha uførepensjonsordning tilknyttet pensjonsordningen, er det viktige prinsipielle forskjeller på uførepensjonsordningene i privat og offentlig sektor.

De færreste i privat sektor han etterlattepensjon tilknyttet pensjonsordningen. Til gjengjeld ligger det i regelverket for innskuddsordninger at etterlatte arver eventuell rest-kapital, altså eventuell innskuddspensjon som ikke har kommet til utbetaling før dødsfallet.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).