SKOPJE, NORD-MAKEDONIA (ABC Nyheter): Skopje og Nord-Makedonia ligger ikke akkurat fremst i pannebrasken når vi nordmenn skal planlegge en ferietur. Da går det gjerne i det trygge og vante, som sol og sommer i Spania eller badeliv på Kanariøyene. Kanskje en weekendtur med shopping og kaféliv i København.
Men det finnes flere gode grunner til at flere bør få øynene opp for Nord-Makedonia og hovedstaden Skopje. Ikke bare er det snakk om kanskje Europas billigste ferieland, knappe tre timer unna Oslo. Det koster dessuten bare noen hundrelapper å reise hit med direktefly.
«Hard utenpå, men myk inni.» Det kunne nesten vært en sjokoladereklame, men det er slik mange opplever den nordmakedonske hovedstaden. Etter et voldsomt jordskjelv i 1963, gjenoppsto nemlig Skopje som et brutalistisk betong-mekka – finansiert av donasjoner og pengegaver fra det internasjonale samfunnet.
Fortsatt ser flere av byens mest sentrale bygg ut som gamle kjernekraftverk. Dermed er det ikke til å komme forbi at byen lett kan fremstå som litt hard, litt røff i kantene ved første øyekast.
Men det tar vanligvis ikke lang tid før man innser at Skopje også har en myk side, med mange av de ingrediensene vi gjerne forbinder med en god ferie:
Byen er rik på historie, kulturopplevelsene betydelige. Været er jevnt over godt og varmt, og menneskene svært imøtekommende og gjestfrie. I Skopje kan du finne skjulte skatter i en av Europas største basarer, gå på statuejakt eller skjemme deg bort på restaurant for en slikk og ingenting.
Trenger du overbevises ytterligere?
Her er flere gode grunner til hvorfor du bør vurdere Skopje som reisemål:
ABC Fakta: Skopje
Skopje er med sine 600.000 innbyggere både største by og hovedstad i Nord-Makedonia på Balkan. Landet er omringet av Albania, Kosovo, Serbia, Bulgaria og Hellas. Nord-Makedonia fikk navnet i 2018, etter en lang strid med Hellas over retten til å kalle seg Makedonia.
Den 26. juli 1963 ble Skopje jevnet med jorden av et kraftig jordskjelv som ødela over 80 prosent av Skopjes bygninger. Byen ble gjenoppbygget i brutalistisk stil etter donasjoner og pengegaver fra det internasjonale samfunnet. «Skopje 2014»-prosjektet har også påvirket byens arkitektur, med bygging av antikke bygninger og en stor samling statuer i sentrum.
Skopje byr på overnatting i alle prisklasser, og en rekke internasjonale hotellkjeder har etablert seg i byen. Prisnivået er langt lavere enn ellers i Europa.
Wizz Air flyr direkte fra Torp, Sandefjord, to ganger i uken gjennom hele året. Om sommeren har Norwegian direkteflygninger fra Gardermoen.
Artikkelen fortsetter under bildet
Skopje er en litt schizofren by, i brytningspunktet mellom øst og vest, hvor du i det ene øyeblikket kan passeres av en luksusbil, og i det andre øyeblikket se en hest og kjerre tralte forbi med gammelt skrapmetall.
Byen vil neppe være det vakreste stedet du noen gang har besøkt (i så fall bør du reise mer). Men det Skopje mangler i skjønnhet og prakt, tar den igjen i å være alt annet enn tradisjonell og A4. Skopje er nemlig rar. Skikkelig skikkelig rar – og full av severdigheter som får oss til å sperre opp øynene i vantro.
Store piratskip midt i elva? Jadda. Toetasjers londonbusser? Javisst!? En parisisk triumfbue? Selvsagt. Et museum i sciencefiction-stil dedikert nasjonalhelten Mor Teresa? Joda, Skopje har det også.
Noe av det som gjør byen så snodig og annerledes er nok det kontroversielle «Skopje 2014»-prosjektet, kanskje Europas villeste byfornyings-påfunn, påbegynt i 2010. I et forsøk på å bygge nasjonal identitet, bestemte den daværende høyrepopulistiske regjeringen å transformere hovedstaden til å bli mer attraktiv, basert på en slags mytologisering av den makedonske identiteten.
Dermed ble milliarder av kroner brukt på å reise storslåtte monumenter, palass i barokkstil, fontener og søyler som skulle minne om oldtidens Makedonia. I tillegg ble sentrum krydret med et enormt antall bronsestatuer, som om det skulle være et slags antikk Disneyland for voksne. Se for deg Vigelandsparken i Oslo tidoblet og på veksthormoner, og du skjønner greia.
Artikkelen fortsetter under bildet
Makedonere har en vits om statuene i Skopje. Vitsen er mer beskrivende enn morsom, og går ut på at noen spør hvor mange statuer som egentlig finnes i byen. Svaret er at ingen vet, men at det i hvert fall er flere enn antallet innbyggere.
– Det handler om at mange her reagerte på den avsindige mengden penger som ble brukt på byfornying, i stedet for mer prekære ting. Det førte til at mange unge makedonere valgte å forlate landet, forteller 28 år gamle Dimitri Papakoch som vi treffer på kafé.
– Om du ser nøye etter, vil du også oppdage at mange av statuene ser anatomisk helt snåle ut. Hamrer du forsiktig på dem, skjønner du at de også er av utrolig dårlig kvalitet, forteller han.
Artikkelen fortsetter under bildet
Dimitri er selv en av de unge makedonerne som har etablert seg utenfor landets grenser. Han endte opp i Belgia med fransk kone. Men han har fortsatt et hjerte som banker for hjemlandet og for Skopje.
– Jeg vil si at folk her er veldig åpne og at de setter pris på besøk. Og så liker jeg å tro at vi er gjestfrie uten å forvente noe tilbake. Vi er kanskje ikke så organiserte, men vi er ganske flinke til å finne løsninger, sier han og smiler.
Dimitri er ikke så glad i det nye visuelle uttrykket til Skopje. Han trives best i gamlebyen.
– Det er mye i byen som ikke gir mening, mange byggestiler som virker malplasserte, men akkurat gamlebyen gir mening, den har jo alltid vært der, forteller han.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Det er ikke alt i Skopje som er bygget etter jordskjelvet i 1963 eller byfornyingen på 2000-tallet. Den vakre steinbrua som knytter sentrum med Skopjes gamleby er for eksempel 600 år gammel og har overlevd både kriger og jordskjelv.
Markedet i gamlebyen, på andre siden av elva Varda, har røtter helt tilbake til 1100-tallet, og er både en av de eldste og største basarene på Balkan. Her er det trange gater, lave bygninger og fliser på bakken blankpolerte etter århundrer med bruk. På en høyde over basarene ligger den gamle Skopje-borgen fra 500-tallet. Et bra sted å besøke for dem som vil komme seg i høyden for utsikt og historie.
Vi besøker basarene på et tidspunkt på dagen der alle gamlebyens minareter skaper et voldsomt kakofoni av bønnerop, og påminner oss om at vi er i en del av Europa der kulturer møtes. Ifølge tall fra 2021 er 60 prosent av innbyggerne i Nord-Makedonia kristne. 32 prosent er muslimer.
Landet har en historie med religiøs mangfoldighet og toleranse, og som eneste land i det tidligere Jugoslavia klarte Nord-Makedonia dessuten å unngå den opprivende borgerkrigen på 1990-tallet. Skopje har derfor ikke de samme arrene som man kan finne andre steder på Balkan.
Artikkelen fortsetter under bildet
I gamlebyens basar er det flere steder som selger gamle antikviteter og såkalte memorabilia, gjenstander, fra Jugoslavia-tiden.
Vi kommer over en liten skatt fra det gamle Jugoslavia i bruktbutikken til Robert Mitevski. Den eldre herren jobbet tidligere som krimjournalist, men åpnet en butikk i gamlebyen i Skopje for noen år siden. Det bittelille lokalet hans er overfylt av medaljer, gamle armbåndsur og krimskrams.
– Jeg har samlet på mye, særlig klokker, men barna mine er ikke interessert i å overta. Derfor tenker jeg å drive her til jeg pensjonerer meg, forklarer han smilende.
Så viser han fram en av de små skattene han har i butikken: Et gammelt rødt pass fra Jugoslavia.
– En gang i tiden var det jugoslaviske passet det sterkeste i verden. Hadde du et slikt, lå verden åpen for deg. Du kunne reise over alt. Jugoslavene var elsket både i øst og i vest, forteller Mitevski.
– Det som gjør akkurat dette passet spesielt, er at det er helt ubrukt. Damen som eide det hentet det aldri. Og grunnen ser du her …
Han blar opp på en side i det røde passet og peker på datoen det ble utstedt: 24. juni 1991.
– Dagen etter ble Jugoslavia oppløst som nasjon, og passet ble plutselig verdiløst.
Han selger passet for 10 euro. Vi kjøper det.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
I en tid der den norske krona er historisk svak, så hjelper det på humøret med et ferieland der det ikke koster skjorta å spise og å drikke godt. På dette området leverer Nord-Makedonia og Skopje i alle ledd.
Makedonsk mat har smaker fra både Balkan, Midtøsten og Middelhavsområdet. Det går ofte i grillet kjøtt, friske grønnsaker, burek, salat, bønner og fylt paprika, alt laget fra bunnen. Det lokale ølet, Skopsko, er godt. Den lokale vinen likeså.
For gode kulinariske opplevelser anbefaler Dimitri Papakoch restaurantgata Debar Maalo i sentrum av Skopje.
– Særlig restauranten Chardak bør trekkes fram. Den har deilig, lokal mat og trivelig stemning. Skal du bare ha ćevapi, grillet småkebab rullet som en pølse, bør du imidlertid titte innom Gostlinica Fontana i gamlebyen, de har den beste, forteller han.
Vi besøker den nordmakedonske hovedstaden i begynnelsen av november, der temperaturen er behagelige 23 grader, og vi fortsatt kan sitte ute på fortauskafé i tskjorte. Det er ikke bare flaks, faktisk har Nord-Makedonia i gjennomsnitt rundt 270 soldager i året. Kanskje er det ikke så rart at nasjonen har en skinnende sol i flagget sitt.
Muligens bidrar sol og godt vær til det rolige tempoet vi opplever under vårt besøk. Skopje er full av liv, men likevel avslappet og fri for stresset man gjerne finner i andre hovedsteder.
Artikkelen fortsetter under bildet
Skopje passer utmerket for en langweekend. Selv tilbragte vi fire dager i den nordmakedonske hovedstaden. For utflukter anbefaler vi besøk til vingård eller til den kunstige innsjøen Matka, om lag en 30 minutters kjøretur unna. Her har du mulighet til å gå turer, seile, undersøke grotter eller besøke gamle ortodokse kirker.
For lengre opphold i landet anbefales en tur til verdensarv-byen Ohrid, ved Ohridsjøen, som er nasjonens stolthet og et yndet reisemål for nordmakedonere selv.
Billig ferieland til tross, 28 år gamle Dimitri har et brennende ønske for landet sitt: At Nord-Makedonia en dag blir akseptert som medlem av EU.
– Om vi hadde kommet med for noen år siden, så tror jeg vi i dag kunne vært et slags Sveits på Balkan. Om myndighetene for eksempel hadde gjort bedre investeringer enn å bygge statuer, så kunne ting vært mye bedre her nå, sier han.
Han vil likevel sterkt anbefale landet sitt og byen sin for besøk.
– Jeg håper at flere turister finner veien hit. Skopje er en veldig levende by, full av flotte folk og spennende steder. Det er også en av de billigste og tryggeste byene i Europa, midt i hjertet av Balkan.
