Lindesnes fyr:Norges siste levende fyrtårn
Fyrvokter Kjell Olsen føler han har verdens beste jobb på Norges sydspiss. – Men du må kunne trives med å være alene, for det er du en god del av tiden.
LINDESNES FYR (ABC Nyheter): Helt ute på Norges-kartets sydligste fastlandspunkt ligger Lindesnes fyr. Det aller første fyrtårnet i Norge ble tent her så tidlig som 1656 og besto av 30 talglys som brant i toppen av et tårn på tre etasjer. Noen måneder senere ble det avviklet og først i 1725 var det atter fyrdrift på Lindesnes.
Riktignok ble det offisielt avbemannet i 2003, men fremdeles har to fyrvoktere sitt virke her som de to eneste gjenværende fyrvokterne i landet. En av dem er Kjell Olsen (62). Han ser ikke så store forskjeller på den jobben han gjør i dag og den som fyrvokteren gjorde for to generasjoner siden.
– Tidligere bodde du på fyrtårnet, det ble hjemmet ditt. Nå bor du ikke lenger her, selv om det føles som et hjem av og til. Blant annet er det veldig populært blant andre familiemedlemmer å feire jul her ute, sier han til ABC Nyheter.
– Ellers er det ikke så store forskjeller egentlig, sammenliknet med hvordan det var tidligere. Det er mye som skal gjøres og vedlikeholdes. Det er et værhardt område og det sliter på bygningene som krever nesten konstant pleie.
(Saken fortsetter under)

Maur på klippen
Vi møter Olsen idet han kommer med båt inn i vika nedenfor fyret etter å ha vært en tur på befaring på Markøy tre kilometer mot nordvest der tvillingfyret til Lindesnes ligger. Vi blir med ham en liten tur ut på havet og får se fyret slik sjøfarerne opplever det – et kritthvitt tårn med rød topp, stående oppe på klippene slik det har gjort siden det fikk sin nåværende utforming i 1920.
Himmelen er blå, det er varmt og sjøen er forholdsvis rolig. Fra båten blir de besøkende inne på fastlandet som små maur der de går omkring og nyter utsikten fra Norges sydligste punkt. Samtidig får man et mye tydeligere inntrykk av de bratte klippeveggene nedenfor.
– Det er jo det som er sjarmerende med dette stedet – det endrer seg så etter årstidene, slik at du egentlig har to ulike jobber avhengig av om det er sommer eller vinter, sier den erfarne fyrvokteren.
Les også: – Det mest naturlige ferieland av alle
Fra far til sønn
Kjell Olsen fikk sin debut som fyrvokter ved Lindesnes fyr, i 1989. Deretter ble det noen år på Ryvingen, men siden 1999 har han vært fast ansatt ved Lindesnes.
– I gamle dager så gikk det jo i arv fra far til sønn. Da fikk du den opplæringen du trengte av faren din og så fortsatte du som fyrvokter. Den gang bodde dessuten hele familien på fyret og alle gjorde sin del av de daglige oppgavene, inkludert kona og barna.
(Saken fortsetter under)
Da han tok sine første vakter her i 1989, var det fremdeles familiestasjon. Men fyrvokteren bodde ikke lenger der med familie.
– Boligen var en del av lønna. Når du begynte som fyrvokter så fikk du fri bolig på fyret i tillegg til lønn, men boligen ble trukket av lønna. Da jeg begynte som vikar i 1989 så fikk jeg faktisk bedre lønn enn fyrmesteren, ettersom boligen ikke var inkludert i min lønn.
Les også: Denne kompetansen må du ha før du skal på langtur med sykkel
Populær døgnet rundt
Nest etter Dyreparken i Kristiansand og Sørlandsbadet, er Lindesnes fyr et av Vest-Agders best besøkte steder. I 2004 ble landets første fyrmuseum åpnet like nedenfor fyret, og årlig kommer det nærmere 80.000 tilreisende hit fra hele verden.
Kjell Olsen tar gjerne prat med de besøkende og står selv for guidede omvisninger hvis han har anledning til det. Det største trykket er ikke overraskende om sommeren.
(Saken fortsetter under)

– Det kommer folk hit stort sett hele året, men på sommeren kan det være 800-1000 personer innom daglig. Da er det et rimelig befolket område. Om vinteren er det roligere enn det er nå, men da kan det til gjengjeld være så kraftig sjø at det kan slå inn over hele fyrtårnet.
Tradisjonelt er det de tyske turistene som særlig har lagt sin elsk på Lindesnes fyr. Olsen anslår at rundt 15.000-20.000 av de 80.000 turistene som kommer hit, er tyske. Men det er i endring, blant annet er det kommet stadig flere kinesere.
– Området er åpent døgnet rundt og det mange som tar turen hit om nettene. Det er jo da fyret egentlig er i drift, med lysstrålen som sveiper rundt.
Les også: Elsyklistens beste tips til langturen
Tviler på fyrets fremtid
Fyrvokteren forteller at han ikke kan huske at han har hatt et kjedelig øyeblikk i løpet av de tjue årene han har vært her. Og det er aldri to like dager.

– Du våkner om morgenen og kan ha en plan for dagen, men det er ikke alltid det blir slik du hadde tenkt. Og når du ikke har en plan som kan kjede deg, så blir det heller ikke kjedelig. Ofte begynner jeg på noe, så er det noe viktigere som kommer opp og dermed endrer hele fokus seg.
– Hvis jeg skulle kjenne på et snev av kjedsomhet så kan jeg jo bare gjøre noe annet. Det er en fantastisk fin jobb, men du må kunne trives med å være alene for det er du en god del av tiden.
Med mindre tidene forandrer seg, tviler han på at det vil være noen fyrvoktere på Lindesnes tjue år frem i tid.
– Fyrene er jo sånn sett ferdige som navigasjonshjelpemiddel for lenge siden, men terskelen for å slukke dem er litt høy.
– Er det fordi det er så mye historie knyttet til dem?
– Ja, og så er det noe med det å skulle legge hele kysten mørk og skifte til utelukkende satellittbasert navigasjonsutstyr. Men dagens skipsfart har jo sånn sett ikke noe behov for fyrtårnene for å kunne navigere. Det er synd med tanke på disse flotte stedene, men jeg forstår jo at teknologien tar over.
Les om ABC Nyheters sykkelprosjekt: «To på strømmen»: Et elektrisk eventyr gjennom Norge
Samleside: Alle artiklene fra «To på strømmen»