USAs president Dwight D. Eisenhower (t.h.) sammen med visepresident Richard Nixon da det ble klart at det ble fire nye år i Det hvite hus i valget i 1956. Foto: AP
70 år siden «Dominoteoriens» fødsel - dette ble konsekvensene
70 år siden president Eisenhower lanserte «dominoteorien» – konsekvensene påvirker verden til den dag i dag.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Til slutt må man ta i betraktning det som kan skje med hva man kaller «fallende dominoer»-prinsippet. Du har en rekke med dominobrikker satt opp, du velter den første og det som vil skje med den siste er at du med sikkerhet vet at den vil velte veldig raskt. Så du kan ha en begynnende deintegrasjon som kan ha de største dype påvirkningene.
Ordene tilhører den amerikanske presidenten Dwight D. Eisenhower og kom under en pressebrief 7. april 1954. Bakteppet var situasjonen i Indokina med kommunistisk inntog i Nord-Vietnam og tapet Frankrike ble påført da de måtte trekke seg helt ut av regionen samme år. Det blir regnet for startskuddet for dominoteorien, som skulle forme amerikansk utenrikspolitikk de neste tiårene.
Jernteppe og kommunistisk trussel
Bakgrunnen var at etter andre verdenskrig hadde kommunistiske Sovjetunionen skapt en buffersone for seg selv med kommunistiske naboland i Europa, der noen frivillig, andre med tvang var innlemmet i det den britiske statsministeren Winston Churchill kalte «jernteppet». Da også Mao Zedong tok makten i Kina med støtte fra Moskva i 1949, samt Koreakrigen 1950-53, ble det tydelig at kommunismen var på fremmarsj og kunne true den amerikanske maktposisjonen.
Eisenhower argumenterte at Vietnam var den neste dominobrikken og om ikke USA forsvarte demokratiet der, ville nabolandene Laos og Kambodsja også falle og true styresettet i flere land som Thailand, Indonesia og ikke minst India.
Fulgte opp Trumandoktrinen
Daværende amerikansk forsvarsminister Robert McNamara på besøk i Sør-Vietnam i 1964. Han skulle tiår senere innrømme at dominoteorien hadde vært feil. Foto: AP
Eisenhowers forgjenger, Harry S. Truman, hadde allerede i 1947 erklært Trumandoktrinen i en tale til den amerikanske Kongressen at «USA må se det som sin oppgave å støtte frie folk og nasjoner mot undergraving innenfra og militære trusler utenfra».
Det var spesielt Hellas og Tyrkia som sto i fare for å havne i Sovjetunionens makt-sfære med kommunistisk fremgang innad i landene i 1947. Truman klarte å overtale den krigstrøtte kongressen til å likevel gi penger og gjennom Marshall-hjelpen og Atlanterhavspakten klarte amerikanerne med store økonomiske bistandsprosjekter å hindre landenes innlemmelse i Sovjetunionen og sikre nok støtte i andre vesteuropeiske land til å holde kommunismen unna.
Katastrofen Vietnam
Situasjonen i Europa var under kontroll, nå var det i Sørøst-Asia kampen sto. Eisenhower-talen i '54 ble startskuddet for amerikansk politisk, økonomisk og etter hvert militære innblanding i Vietnam, noe som skulle bli en stadig større verkebyll, som først ble avsluttet over 20 år senere da amerikanske styrker hadde trukket seg ut av landet og Sør-Vietnam falt.
Se video fra arkivet: Slik så det ut da amerikanerne slapp napalm og fosfor over Vietnam
Om lag to millioner vietnamesere, en halv million kambodsjanere og lai samt over 58.000 amerikanere ble drept i krigen.
Dominoteorien fikk virkninger langt utenfor Eisenhowers indokina-argumentasjon. Dominoeffekten ble brukt som argument for politikken overfor latinamerikanske land som Cuba og Den dominikanske republikk, Nicaragua, El Salvador og Granada på 1960– 79– og 80-tallet.
Chomsky: Jo fattigere, jo farligere
Forfatteren og filosofen Noam Chomasky (95) har lenge vært en kritiker av amerikansk utenrikspolitikk i flere tiår. Foto: Heuler Andrey / AFP
Den amerikanske forfatteren og filosofen Noam Chomsky er kjent kritiker av den amerikanske utenrikspolitikken under perioden og mente den amerikanske skremselstaktikken brukte fremmedfrykt for å hindre opprør på hjemmebane:
«For amerikansk industri kunne Nicaragua forsvinne og ingen ville merket noe forskjell. Det samme ville vært sant for El Salvador. Men begge ble utsatt for morderiske angrep fra USA, til en pris på mange hundre tusen menneskeliv og milliarder av dollar», skriver han i boken «What Uncle Sam Really Wants» og fortsetter:
«Det er en grunn til det. Jo svakere og fattigere et land er, jo farligere er det som et eksempel. Om et lite land som Grenada kan lykkes i å gi folket sitt et bedre liv, så kan land med mer ressurser spørre seg, 'hvorfor ikke oss?'».
Kuppet i Chile
Også i Sør-Amerika ble dominoteorien gjeldende, spesielt i Chile der amerikanerne støttet kuppet til juntaen mot den demokratisk valgte presidenten Salvador Allende i 1973.
«Chile var et ganske stort sted med mange naturlige ressurser, men igjen, USA kom ikke til å kollapse om Chile ble uavhengig. Hvorfor var de så bekymret for det? Ifølge Kissinger var Chile et «virus» som kunne «infisere» regionen med effekter helt til Italia», skriver Chomsky.
Chiles folkevalgte president Salvador Allende tok sitt eget liv da landets militære grep makten i et kupp 11. september 1973. Her blir den døde presidenten båret ut av presidentpalasset, som ble bombet under kuppet. Foto: AP / NTB
«Kanskje noen amerikanske ledere tror på det tullet. Rasjonelle planleggere gjør det derimot ikke. De forstår at den virkelige trusselen er å være «et godt eksempel», skriver Chomsky.
I 1995 innrømmet tidligere forsvarsminister Robert McNamara at han trodde dominoteorien hadde vært en feil.
– Jeg tror vi tok feil. Jeg tror ikke Vietnam var så viktige for kommunistene. Jeg tror ikke at dets tap ville ha ført til, og det førte ikke til, kommunistisk kontroll over Asia, sa han og påpekte at om USA hadde trukket seg ut av landet seks år tidligere er det lite sannsynlig at de ville skjedd med verre betingelser enn da amerikanerne trakk seg ut i 1973.
Kilder: Store Norske Leksikon, Chomsky.info, Wikipedia, globalsecurity.info, NTB
