Grusomhetene i My Lai – massakren som rystet USA

En eldre kvinne raser mot en gruppe amerikanske soldater, men holdes tilbake av et familiemedlem. I bakgrunnen knepper datteren igjen blusen med en liten gutt på armen. Hun har akkurat blitt antastet av en amerikansk soldat. Soldat og krigsfotograf Ronald L. Haeberle knipser et bilde av øyeblikket.

– Jeg trodde soldatene skulle avhøre dem. Så hørte jeg skytingen. Jeg klarte ikke å kikke, men så i øyekroken at de falt, fortalte Haeberle til Time-magasinet i 2018, i forbindelse med 50-årsmarkeringen av massakren under Vietnamkrigen.

Bildene som avslørte massakren

Bildene av lik i risåkre, langs landeveien og i grøftekantene tok den da 26 år gamle Haeberle med sitt private Nikon-kamera, ikke Leica-kameraet det amerikanske forsvaret hadde utstyrt ham med. Det ble en viktig detalj, da hans arbeidsgiver ikke hadde samme rett til å gå gjennom bildene han tok med det private kameraet.

Men det skulle gå halvannet år før noen i det hele tatt visste om bildene. For det amerikanske forsvaret hadde ingen interesse i at folk hjemme skulle få nyss i hva deres unge håpefulle gjorde på oppdrag i Vietnam. Det var allerede mye motstand mot krigen. Massakren snudde folkeopinionen og ble på mange måter begynnelsen på slutten av Vietnam-krigen.

Den offisielle versjonen var at det amerikanske Charlie-kompaniet hadde drept 128 FNL-krigere (Viet Cong red. anm.) og at et 20-talls sivile også hadde mistet livet i kryssilden. Det var riktignok enkelte som stusset litt over at det kun var beslaglagt fire våpen om 128 fiender var drept, men ut over dette var det lite snakk om det som skjedde denne vårdagen i 1968.

Se video fra arkivet: Slik så det ut da amerikanerne slapp napalm og fosfor over Vietnam

På hevntokt

Spesialoperasjonen ble kalt «Barker» og ble satt i gang etter at det kom etterretning på at en betydelig FNL-styrke ville overnatte i landsbyen My Lai til neste dag. My Lai lå i Sør-Vietnam, og selv om FNL hadde lite støtte i byene i sør, var støtten stor på landsbygda.

Operasjonen skjedde ett par måneder etter FNLs berømte Tet-offensiv, som hadde ført til 5000 sørvietnamesiske tap og i tillegg ble 2100 amerikanske soldater drept i FNL-offensiven.

Charlie-kompaniet hadde opplevd fem dødsfall og 23 skadde under Tet-offensiven. Dette var i hovedsak soldater som var tatt ut av feller og snikskyttere. Frustrasjonen var stor og ble brukt som forklaring på hvordan det kunne bre om seg en ukultur med hevnlyst, rasisme, rusmisbruk og seksuelle overgrep mot lokale kvinner.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Fant ingen soldater - slaktet hundrevis for fote

Da kompaniet ble flydd inn med helikopter til My Lai morgenen 16. mars fant de ingen FNL-soldater, men flere hundre eldre, kvinner og barn.

Troppene hadde fått beskjed om å «skyte alt som beveget seg». De kastet granater inn i bunkere, brant ned hus og stilte folk opp langs grøftene og regelrett henrettet dem.

Minst 17 soldater utførte seksuelle overgrep mot enkelte av kvinnene før de henrettet dem. Et fåtall av soldatene nektet å skyte, men ingen av dem gjorde noe for å stanse massakren.

Et sted mellom 349 og 504 sivile mistet livet.

– Jeg hørte mye skyting og tenke 'helvete, vi må være i en aktiv sone'. Men etter et par minutter skjønte jeg at vi ikke fikk motild, så vi begynte å gå mot landsbyen. Jeg så det som så ut til å være sivile. Deretter soldater som skjøt mot dem. Jeg skjønte ikke hva som foregikk. Jeg klarte ikke begripe det, fortalte Haeberle til Time.

Aksjonen pågikk i over fire timer.

Helikopter-mannskap får stanset massakren

Det var først da helikopterpiloten Hugh C. Thompson jr skjønte hva som foregikk fra helikopteret sitt, at han og mannskapet bestemte seg for å ta affære. De var profesjonelle soldater med egne kommandolinjer.

De landet helikopteret mellom soldatene og sivile, monterte et maskingevær på bakken ved helikopteret og truet soldatene om å åpne ild, om de fortsatte skytingen. Deretter ble helikopteret fylt opp med så mange sivile de hadde plass til, som deretter ble brakt i sikkerhet.

– De sier jeg skrek ganske høyt, fortalte Thompson senere til U.S. News & World Report, om reaksjonen tilbake i militærleiren.

– Jeg truet med å aldri fly igjen. Jeg ønsket ikke å være en del av det. Det var ikke krig.

Han rapporterte om det han hadde sett, men informasjonen ble begravet og det ble til og med vurdert å straffeforfølge ham for å ha truet å skyte amerikanske soldater. Militærmyndighetene droppet dette da det trolig ville ført til at hans versjon ble kjent for befolkningen. Saken skulle dysses ned. Thomson ble resten av krigen sendt ut på farlige oppdrag uten støtte og ble skutt ned flere ganger, men overlevde krigen.

Massakren avsløres

Men ryktene gikk og nådde helikopter-skytteren Ronald Ridenhour. Etter å ha fått historien fra flere uavhengige kilder sendte han ut et brev til 30 militære og sivile ledere og politikere. En undersøkelse ble startet og man skjønte raskt at det faktisk hadde skjedd en massakre.

Innen november 1969 hadde også gravejournalisten Seymour Hersh fått nyss i massakren og publiserte en rekke avsløringer. Det var også da bildene til Haebert så dagens lys. Noen bilder hadde han da allerede slettet, de som identifiserte soldater mens de skjøt sivile.

– Som fotograf, var min rolle å fange opp det som skjedde under operasjonen. Jeg følte ikke at jeg fanget på film var historisk, spesielt blodbadet. Jeg tenkte bare 'dette er ikke riktig'.

Det var først etter at det ble startet en intern etterforskning at Haeberle skjønte hvor omfattende massakren hadde vært.

– Babyer, barn, ungdommer voldtatt og lemlestet. Jeg tenkte for meg selv at kanskje burde offentligheten få vite om hva som faktisk skjedde i Vietnam. Jeg trodde ikke på antikrig-protestene og volden, men så snart jeg skjønte at det var snakk om kvinner og jenter – og hvilken alder de var i – det kunne jeg ikke akseptere.

Kun én ble stilt til ansvar

Ifølge Haeberle forsøkte både ham selv og Thompson minst to ganger å fortelle kaptein for Charlie-kompaniet Ernest Medina om hva som hadde skjedd, men uten resultat.

Den eneste som ble stilt til ansvar for massakren var løytnant William Calley. Han hadde kommandert troppene ble i 1971 dømt til livstid i fengsel som ansvarlig for drapene. Han ble benådet av president Richard Nixon tre dager senere og tilbragte om lag tre og et halvt år i husarrest. Hans overordnede Medina slapp straffeforfølgelse, tross press fra flere grupper.

Først i 2009 uttalte han seg om hendelsen for første gang og beklaget sin deltakelse i massakren.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Fikk dødstrusler - hedret 30 år senere

Thompson, og hans skyttere Lawrence Colburn og Glenn Andreotta fikk først i 1998 – 30 år etter massakren Soldatmedaljen, den høyeste utmerkelsen amerikanske militære kan få for bedrifter utført i en ikke-kamp-situasjon. Kun Thompson og Colburn var da i live til å motta medaljen.

I et TV-intervju med «60-minutes» i 2004, uttalte Thompson om My Lai-soldatene:

– Jeg skulle ønske jeg var mannfolk nok til å tilgi dem, men jeg sverger ved Gud at jeg klarer det ikke.

Han døde av kreft to år senere. Han fikk i flere år etter han kom hjem fra krigen dødstrusler for å ta stått opp mot medsoldatene.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Tilbake i Vietnam flere ganger

Haeberle har flere ganger senere vært tilbake i Vietnam og landsbyen. I 2011 møtte han Duc Tran Van, som overlevde massakren.

Han var i 1968 kun åtte år gammel og overlevde ved at moren hans beordret ham til å løpe med sin 20 måneder gamle lillesøster til bestemoren i nabolandsbyen. Tilfeldighetene ville ha det til at både hans og morens skjebne ble foreviggjort på ett av Haeberles bilder. Hun var fotografert liggende død bak en stein.

Haeberle holdt senere kontakt med Duc og besøkte ham flere ganger i Tyskland senere og donerte blant annet Nikon-kameraet han tok bildene med, til et minnesmerke Duc har satt opp for å minnes de drepte i massakren.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Støtten til krigen hjemme i USA sank betraktelig etter avsløringene. De første også til en rekke reformer og siden 1973 har USA kun brukt profesjonelle soldater i krig.

Pentagon utarbeidet også en rekke krigs-etiske manualer med detaljerte regelverk, som flere eksperter mener har bidratt til færre militære overgrep i årene som fulgte.

Kilder: Time, New York Times, Britannica, Wikipedia, Store Norske Leksikon