Det er store dilemma forbundet med planene om troppeforflytninger fra om lag 30 nasjoner, hvor av de fleste er Nato-land i Europa.
I det øyeblikket vestlige soldater setter sine fotavtrykk innenfor Ukrainas landegrenser, vil det oppstå en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon. Russland har allerede advart om at vestlige styrker vil innebære en krigserklæring, og at de vil være et mål for russiske styrker.
Forskningsleder ved Stabsskolen og professor II ved Høgskolen i Innlandet, Tormod Heier, tror det vil bli krevende for en vestlig allianse av «villige land» å etablere seg i Ukraina.
– Den største utfordringen for europeerne er å få samordnet disse 30 ulike styrkene, som representerer ulike kulturer, våpensystemer, ammunisjon og kommunikasjonssystemer som ikke uten videre er kompatible eller kommuniserer med hverandre. Det kan derfor bli en veldig fragmentert og dermed en også dysfunksjonell militær styrke. I uoverskuelig fremtid vil de ikke kunne klare å operere innenfor en sømløs og tett integrert kommandoskjede, sier Heier til ABC Nyheter.
– Hva er da hensikten med en slik styrke?
– Jeg tror at viktigste med en slik styrke er de politiske og strategiske signaleffektene. Her ligger det mye symbolverdi. Samtidig vil det trolig være snakk om noen av de beste styrkene, som vil kunne slå fra seg om nødvendig.
– Hva slags type styrker kan det være snakk om?
– Jeg tror disse styrkene vil ha både fly, artilleri og rakettsystemer, og at de vil kunne dekke hele spekteret av avskrekking på sjø-, luft- og landsiden.
– Hvor lang tid vil det ta å forberede en slik flernasjonal styrke før styrkene er operative?
– Det finnes jo flere hundre tusen styrker som er tilgjengelig, og som står på høy beredskap. Hvis det er politisk vilje i europeiske land, så kan de sendes på relativt kort varsel. Noen av styrkene vil kunne komme om en måned, mens andre kan være på plass om et halvt år.
– Hvilke begrensninger vil en multinasjonal styrke ha, og hva vil mandatet være?
– En ulempe vil være at de ulike europeiske land mest sannsynlig vil legge store operative begrensninger på hva deres styrker skal få lov til å gjøre og ikke gjøre. Dette så vi også under krigen i Afghanistan. Da kan det oppstå situasjoner hvor det kan være vanskelig å få til å fungere sammen med andre styrker som har andre regler for sitt militære engasjement i Ukraina, og som parlamentene i de ulike nasjonene har blitt enige om.
Heier tror likevel det vil være mulig å samkjøre styrkene og operere med en felles stemme.
– Styrkene vil gradvis bli sosialisert og trent inn i en mer samtrent kommandokjede, som da kan utgjøre en troverdig avskrekkende effekt for landet
– Tror du Trump vil verdsette at Europa setter opp en slik felles styrke uten USA?
– Ja, jeg tror han vil verdsette det. Det er jo et veldig sterkt signal fra Trump-administrasjonen om at man først og fremst ønsker at Europa tar større ansvar for å stabilisere situasjonen. Trump har lenge ønsket å røske opp i et europeisk gratispassasjer-problem, noe som har vært et stort irritasjonsmoment i Washington helt siden USA hjalp europeerne til å etablere NATO-alliansen i 1949, sier Heier, og legger til:
– Samtidig er det litt paradoksalt at Europa på en måte får hjelp av Trump-administrasjonen til å samle seg selv og ta et krafttak for å bygge opp sine egne militære styrker. Slik kan USA sitte i baksetet og styre det hele, i stedet for å være fullt ut engasjert selv. På sikt kan Trump få frigjort de kanskje 100.000 amerikanske soldatene som i dag er bundet opp i Europa. Men dette er bare tilrådelig dersom det virkelig blir en våpenhvile.
– Men vil en slik styrke ha en reell avskrekkende effekt på Putin og Russland?
– Å stille de russiske styrkene og Putin overfor et ultimatum om at de risikerer å komme krig med et 30-talls europeiske land, og eventuelt amerikanske styrker i tillegg, så snakker Trump det språket som russerne respekterer og forstår.
Samtidig mener han Trump er opptatt av ikke å ydmyke Putin.
– Det vet amerikanerne veldig godt, derfor er det viktig å fremstille Putin som en seierherre i denne krigen, slik at han kan vende seg til sin egen befolkning og si at denne krigen er en vanskelig. Deretter vil det være veldig mange andre tilleggsavtaler som vil kunne være med og sukre i pillen. Det vanskeligste spørsmålet av dem alle er jo nettopp dette, hvorvidt russerne kan tillate vestlige styrker i Ukraina. For dette var jo noe av hovedpoenget med krigen, nemlig å holde vestlige styrker på en armlengdes avstand fra de russiske grensene, svarer Tormod Heier.
– Det kan virke som om sender ut en del prøveballonger, at det er masse ting i spill, og at han kan oppnå det han egentlig ønsker på en litt sånn ekstrem måte?
– Hvis dette fungerer, så gir det inntrykk av at Trump har lykkes ganske godt.
Sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Tor Bukkvoll, er usikker på en flernasjonal styrke vil være nok til å holde Russland i sjakk, eller om det vil bidra til å eskalere konflikten.
– Dette vil jo ikke være en fredsoperasjon på lik linje med det vi har hatt andre steder, som for eksempel Balkan eller Midtøsten. Det er heller ikke sikkert at Russland vil være spesielt militært avskrekket av en sånn styrke, men det er jo litt avhengig av hvor mange styrker som vil bli sendt. Men de vil uten tvil være i veien for Russland. Hvis Russland ønsker å bruke en pause til å bygge seg opp igjen for å erobre resten av Donbas, så vil jo sånn styrke være veldig i veien, sier Bukkvoll, og legger til:
– På den annen side ønsker de jo heller ikke å komme i konflikt med store vestlige land. Det vil være en veldig sammensatt styrke, inkludert store land som Frankrike og Storbritannia. Dette er jo en veldig gammeldags stat mot stat-krig, selv om det finnes grupperinger som ikke er under statlig kontroll. Hvis Putin ønsker å overholde en eventuell våpenhvile, så klarer han det, vil jeg tro.
Militær ekspert Tormod Heier tror det vil være et sterkt signal å sende titusenvis av vestlige styrker til Ukraina.
– Hvis det blir noe av en flernasjonal fredsstyrke, så vil jo det ha en voldsomt avskrekkende effekt på Russland. Hvis Russland velger å bryte våpenhvilen for å gnage seg videre vestover inn i Ukraina, så risikerer de å møte, ikke bare Europas nest største land med en hær på over 900.000 soldater, men også motreaksjoner på militære styrker fra til sammen 30 ulike land. Disse flernasjonale styrkene vil være en motvekt, som langt vil overgå det russerne ellers vil måtte møte inne på ukrainsk territorium.
Til sammen 30 land har hittil sagt seg villige til å bidra med fredsstyrker i Ukraina.
– Er en slik flernasjonal styrke nok til å hindre at Russland bryter en mulig våpenhvile?
– Det forutsetter at det hele tiden er et troverdig ris bak speilet på denne snubletråden, og det er selvfølgelig amerikanske atomvåpen, som gir det ultimate avskrekkingspotensialet. Dersom franske og britiske kommer i kamp med russiske soldater, så vil det veldig raskt kunne eskalere til en tredje verdenskrig der atomvåpen settes i spill, understreker Tormod Heier.
