
Skrekkscenario om Ukraina skulle falle

Putins mål er å ta fullstendig kontroll over Ukraina og etablere en prorussisk regjering. Klarer han det, vil det bety ekstremt farlige konsekvenser for Europa, og et Stor-Russland som kan true alle.
Det står svært mye på spill i fullskala krigen mellom Ukraina. På den ene siden kjemper Russland, støttet av Nord-Korea, Iran og Kina. På den andre siden kjemper Ukraina med støtte fra en lang rekke vestlige land, hvor av de aller fleste er medlem av Nato.
Krigen er derfor mye mer enn et oppgjør mellom Europas to mest folkerike land. Det er også en sivilisasjonskrig og en stedfortrederkrig mellom to parter med komplett forskjellig verdisett og menneskesyn.
– Ti ganger større enn i 2022
Ukraina slåss ikke bare for å overleve, men for å slippe å underkaste seg et av verdens mest diktatoriske, aggressive og undertrykkende land. Derfor pøser Vesten inn store mengder våpen og ammunisjon for å slippe å få russerne tettere på sine grenser, og risikere at Ukraina faller og kommer på russernes hender.
– Klarer Russland å nedkjempe Ukraina, så kan få de tilgang til en ukrainsk krigsindustri som er ti ganger større enn i 2022, i tillegg til Ukrainas øvrige ressurser. Hvis de i tillegg klarer å tvinge ukrainere inn i den russiske hæren, som de allerede har gjort i de okkuperte områdene i ti år allerede, så kan de mye raskere klare å bygge opp de russiske væpnede styrkene etter tapene i denne krigen.
Det sier sjef for seksjon landmakt på Krigsskolen ved Forsvarets høyskole, oberstløytnant Palle Ydstebø, til ABC Nyheter.

– De kan holde i flere år
Ukraina er i dag et av Europas og verdens mest militariserte land etter å ha fått tilført enorme mengder avansert militært materiell for å kunne forsvare seg mot Russland. I tillegg har Ukraina Europas nest største hær, og har om lag én million mann under våpen. Hvor lenge Ukraina kan stå imot den russiske aggresjonen, er umulig å si.
– Så lenge Ukraina får den støtten de får nå, så kan de holde flere år, men over tid vil også de slites ned, spesielt på personellsiden. Det er der Russland har en overlegenhet, så lenge de kan betale soldatene. Ukraina trenger adskillig mer materiell og ammunisjon enn de får i dag for å bygge opp stor nok kampkraft til å gå på offensiven. Ukrainsk krigsproduksjon dekker nå mellom 40 og 50 prosent av behovet, og EU dobler bistanden til denne produksjonen, så der går det endelig sakte framover, påpeker Ydstebø.
– Styrkeforholdet er mer jevnt
Mens USA i lengre tid har forsøkt å få partene med på en våpenhvile og mulig fredsavtale, har russerne trappet opp krigen.
– Russerne virker å ha brukt de siste månedene til å bygge opp og samle styrker for en fornyet offensiv, men Ukraina har også forsterket forsvaret og korrigert en del dårlig arbeid fra tidligere. Styrkeforholdet er mer jevnt, og det virker som om ukrainerne har styrker nok til å holde fronten i tillegg til å gjennomføre mindre motangrep, forklarer Ydstebø, og legger til:
– Den russiske offensiven ble trappet ned i februar etter en intens og kostbar høst, spesielt i Donetsk fylke sør for Pokrovsk. Februar var roligere enn på lenge til russerne intensiverte presset mot de ukrainske styrkene i Kursk og klarte å true forsyningslinjene ved bruk av droner. Det gjorde at Ukraina trakk seg nesten helt ut og holder nå litt godt forsvarsterreng på russisk side, i tillegg til at de har gjort et mindre innbrudd i Belgorod.

– Den som når bunnen først
Så langt ser han ingen tegn på at hverken Russland eller Ukraina har endret sine krigsmål eller på noen måte er så utslitte at de trenger noen våpenhvile.
– Et spørsmål da er om for eksempel europeiske land allikevel vil gå inn med styrker i vestre Ukraina med samme rasjonale som at Russland ble støttet av nord-koreanske styrker i Russland. Men bare en åpen diskusjon i Europa om disse spørsmålene kan bidra til i vri oppfatningen til Russland om hvor de står og hvilke muligheter Ukrainas støttespillere åpner for.
– Hvilke scenarier mener du er realistisk fremover, fortsatt utmattelseskrig, våpenhvile, midlertidig fred, eller en varig fred hvor begge parter anerkjenner en avtale hvor begge må gi og ta?
– Jeg regner med en fortsatt utmattelseskrig, der begge parter vil fortsette å slite ned fiendens styrker ved fronten og angripe kritisk infrastruktur for å svekke økonomi og industri. Den som når bunnen først når det gjelder økonomisk og industriell bæreevne vil begynne å tape ved fronten, oppsummerer Ydstebø.