
Silje Ryvold (38) har sovet ute én gang i uka i ett år

For Tromsø-væringen ble livet utendørs en vei ut av kjærlighetssorg.
– I fjor vår var jeg fryktelig lei meg. Kjæresten min hadde gått fra meg, og jeg hadde grått og grått i altfor lang tid. Det gikk ikke over, forteller Silje Ryvold til ABC Nyheter.
Til slutt fikk hun nok av å være lei seg, og bestemte seg for at noe måtte gjøres.
– Det kom til et punkt hvor jeg tenkte: Nå må jeg gjøre noe som gjør meg gladere. Jeg stilte meg selv spørsmålet: Hva gjør meg glad? Å være ute var et av svarene.
Tilfeldighetene ville ha det til at et telt Ryvold ønsket seg var på salg. Hun synes likevel det var hakket for dyrt.
– Så var jeg på tur med en venninne gjennom turklubben vår Trask, som går tur sammen hver mandag i året. Jeg fortalte henne om teltet jeg ønsket meg, og hun sa: «Du kan jo bare begynne å sove ute hver gang du er på tur». Hele kroppen reagerte med et stort JA! Det kjentes riktig.
Ryvold satte seg ned ved en elv og tenkte. I løpet av ti minutter var prosjektet «Femtito netter» født. 38-åringen bestemte seg for å sove ute én gang i uka gjennom et helt år, og at hun skulle blogge og poste på Instagram om prosjektet. Hun dro rett hjem, bestilte telt og lagde hjemmeside.
Les også: Drømt om Norge i to år: – Den perfekte destinasjonen
(Artikkelen fortsetter under)

– Gir et normalt liv enorm tilleggsverdi
1. juli 2018 dro Ryvold på prosjektets først telttur. Før det kunne hun telle på én hånd hvor mange ganger hun hadde vært på telttur de siste fem årene.
– Jeg elsket det fra første stund. Det jeg sitter igjen med er hvor lett det er å gi et helt normalt liv med jobb og sosiale aktiviteter en enorm tilleggsverdi. Jeg er veldig takknemlig for at jeg tross alt ikke ble mer enn 38 år før jeg oppdaget det. Tenk alle opplevelsene jeg har blitt snytt for ved å holde meg hjemme isteden!
Naturopplevelsene har vært det beste med hele prosjektet. Veldig ofte gjør Ryvold ingenting spesielt når hun er på tur, men sitter bare og tar inn omgivelsene. Av og til leser eller skriver hun. Ofte leker hun seg med kameraet og tar bilder. Tiden flyr stort sett av gårde.
– Det er fascinerende hvor mye det er å gjøre hele tiden. Det er alltid noe du må fikse, som å holde liv i bålet, finne ved eller lage mat.
Les også: Stadig flere går for teltferie
(Artikkelen fortsetter under)

– Nordlys over og under meg
Alle de 52 turene har inneholdt fine opplevelser, og Ryvold sier det er nærmest umulig å velge ut den beste turen. Noen opplevelser skiller seg likevel ut fra andre. I oktober i fjor gikk Tromsø-væringen alene opp til Tverrfjellvatnet. Hun begynte å gå da det var lyst, men så falt mørket på.

– Jeg så nesten ingenting. Jeg hadde vært på fjellet før, men ikke ved det vannet. Jeg måtte lyse med hodelykten for å finne fram. Det var tungt å gå opp der. Jeg var sliten og tenkte for meg selv: Hva er det du holder på med? Du går mutters alene opp et fjell for å telte en lørdag kveld».
Plutselig var hun ved vannet. Og turen endret umiddelbart karakter.
– Vannet var så klart at jeg ikke kunne se forskjell på det og himmelen. Over meg var det en fantastisk stjernehimmel, og så kom det et vilt nordlys som speilet seg i vannet. Jeg hadde nordlys over og under meg. Da satt jeg der og var fullstendig overveldet over hvor vakkert det var. Det ble en ekstra dimensjon i opplevelsen at jeg sleit på veien opp.
«Tenk at jeg får oppleve dette, og tenk at jeg har gått glipp av dette tidligere». Nordlys-kvelden var Tverrfjellvatnet var en av mange ganger Silje Ryvold tenkte den tanken i løpet av prosjektet.
Les også: I 2003 fikk Lars Erik en åpenbaring på Island. Han ble sykkelfrelst
(Artikkelen fortsetter under)

Livets høydepunkt
23. juni i år hadde Ryvold sin siste av 52 netter ute i forbindelse med prosjektet, men hun er på ingen måte ferdig med friluftslivet nå som hun har blitt en racer på å pakke sekken.
– Poenget med prosjektet var at det skulle gi meg glede, og det har det gjort. Jeg har sovet ute en hel del siden jeg avsluttet det, og det kommer jeg til å fortsette med. Jeg har ingen flere planer med å sove ute, men jeg gjør det fordi jeg elsker det.
Nå har hun fått stipend til å skrive bok om opplevelsen, og skal bruke de neste syv månedene på bokprosjektet.
– Jeg gleder meg utrolig mye til arbeidet med boka. En viktig del av prosjektet har vært å skrive, det var den andre tingen jeg kom på at kunne gjøre meg glad. Jeg elsker å skrive, og det virker som at følgerne mine på instagram liker det jeg skriver for jeg får utrolig mange spørsmål om ikke boka kommer snart. Det er veldig motiverende!
– Hva vil du si til andre som har lyst til å være mer ute, men ikke får det helt til?
– Just do it. Bare gjør det. Så enkelt, og så vanskelig. Jeg får ofte spørsmål om jeg har noen tips, men jeg er litt imot å ha tips og oppskrifter til alt mulig. Det er ikke mer avansert enn å pakke en sekk og gå ut. Man angrer aldri på at man drar ut. Jeg har ikke angret på en eneste tur noen gang. Dette prosjektet er noe av det mest fantastiske jeg har gjort i hele mitt liv, og det har gitt meg enormt mye glede.
Les også: Forandret av gjestfrie Norge