Et British Airways 747 går inn for landing ved Heathrow-flyplassen i London. Arkivfoto fra 2015: Scanpix/AFP.
Lyden av dommedag: Hvordan lydforurensing hvert år dreper tusener
Fra hjertesykdom til type 2 diabetes – støy har alvorlige innvirkninger på folks helse. Hvem er mest utsatt, hva kan vi gjøre med det – og kan du beskytte deg selv?
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Kort tid etter at jeg satte meg ned for å lese om helseeffekter av støy i det medisinske tidsskriftet the Lancet begynte boringen – et hissig, hvinende, periodisk vanvidd av metall mot gips. Naboene under oss har pusset opp leiligheten de siste åtte ukene; fjernet tak, vegger og enhver hjemlig glede for oss ovenpå.
Jeg gikk på kafé. Espressomaskinen og opplæringen av nyansatte kunne jeg bære over med. Det var den kronisk løpende og skrikende treåringen som til slutt fikk meg til å flykte.
Jeg dro til biblioteket. Husker du da biblioteket var sånn at du måtte være stille der? I dag er de blitt vertskap for Youtube-generasjonen og endeløse økter med infernalske barnesanger. «Sauen Shaun … Sjå Sauen Shaun … ikkje vær flau … du likar sau …» Argh!
Jeg lovte meg selv at jeg aldri skulle bli den personen som ble sint på grunn av støy. Men det er noe med støy som gjør deg til den personen. En av de tingene som gjorde at familien vår flyttet fra London til Bristol var øyeblikket treåringen gikk ned gata vår, Green Lanes i Haringey, og plutselig sier: «Det bråker så fælt!»
Det handler ikke bare om at støy akselererer gretten gammel mann-prosessen. Støy er forurensning med veldokumenterte innvirkninger på flere aspekter av både fysisk og psykisk helse, fra hjerte-og karsykdommer til depresjon.
Studerte norske tilfeller
«Vi har solide bevis på at trafikkstøy fører til hjerteinfarkt,» sier dr. Yutong Samuel Cai, en epidemiolog ved Imperial College London. Han analyserte nylig helsedataene for 356.000 mennesker i Storbritannia og Norge og fant at langsiktig eksponering for trafikkstøy påvirker vårt blodbiokjemi, utover effekten av eksosgasser.
– Støy- og luftforurensning eksisterer ofte side om side, men vi kan justere den statistiske modellen for å fjerne effektene av luftforurensning. Støy synes å ha sin egen effekt på det kardiovaskulære systemet.
En annen studie fra Barts og London School of Medicine har knyttet lydforurensning fra vegtrafikk til forekomster av type 2 diabetes. Cai understreker at det er behov for flere studier, blant annet for å kvantifisere helsemessige konsekvenser av konstant lavfrekvent støy (som en motorvei) og periodisk overeksponering (naboen spiller Techno klokken 3 om natten).
– Det er for eksempel få undersøkelser som dokumenterer konsekvensene av jernbanestøy eller flyplasstøy, men dette er et voksende forskningsområde.
Verdens helseorganisasjon har beregnet at minst 1 million friske livsår går tapt hvert år i vesteuropeiske land på grunn av miljøstøy, hvor kardiovaskulær sykdom bidrar til de aller fleste av disse dødsfallene, særlig høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og hjertesykdom.
Det antas at støy utløser stresshormonet kortisol som skader blodårene over tid. Mennesker utviklet hørselen vår for millioner av år siden da vi var byttedyr og måtte lokalisere rovdyr. Derfor er det ikke rart at vi finner støy stressende. Det er slik vi er programmert. En ledende akustikkingeniør, Trevor Cox, mener at de lydene som er mest stressende for oss er nødrop – skrik karakterisert av ukontrollert frykt som lages av vokalfoldenes vibrasjoner når noen virkelig er redd.
De mest stressende frekvensene ligner de arketypiske fryktlydene våre; fingre som skraper ned en tavle eller en kappskive som kverner seg gjennom en gipsplate.
Svekker kognitive evner
Støyeksponering knyttes også til svekkede kognitive evner og atferdsproblemer hos barn, i tillegg til de mer åpenbare søvnforstyrrende og hørselsskadende effektene. Det europeiske miljøbyrået knytter 10.000 for tidlige dødsfall, 43.000 sykehusinnleggelser og 900 .000 tilfeller av høyt blodtrykk i Europa til støy. Den mest gjennomgripende kilden er trafikkstøy. 125 millioner europeere opplever nivåer over 55 desibel, noe som antas å være helseskadelig – dag, kveld og natt. Flystøy og jernbanestøy forårsaker imidlertid flere klager. Hacan, en kampanjeorganisasjon for innbyggere som bor under innflygningen til Heathrow, hevder at 620.000 til 920 000 mennesker er rammet av støy fra flyplassen – mye mer enn for en hvilken som helst annen flyplass i Europa.
Mens epidemiologer fortsatt kvantifiserer de ulike effektene av støysjenans, finnes det visse juridiske forskjeller, ifølge Tony Lewis fra Chartered Institute of Environmental Health. Støy fra biler og fly er i en annen kategori enn «støyplage» - som defineres som «ulovlig forstyrrelse av en persons bruk eller nytte av land, rett over det eller i forbindelse med det» i the Environmental Protection Act fra 1990.
– Veitrafikk kan per definisjon ikke være en støyplage, sier han.
Støy er subjektivt: folk har forskjellige terskler av hvor mye de tåler. Det er også nært forbundet med sosiale relasjoner. Folk har en tendens til å bli mer plaget av lyder som kommer fra uforutsigbare menneskelige kilder (høy musikk, samtaler på takterrasser og fulle Tottenham-supportere) enn forutsigbare upersonlige kilder (veier).
Lov, rett og støy
I forhold til støyplager er faktisk folk bedre beskyttet enn de tror, sier Lewis. I eksempelvis Storbritannia finnes det lovverk som sikrer retten til å slippe visse former for støy:
– Du har rett til et forholdsvis stille miljø. Så, du kan klage til naboen din, til kommunen eller til og med direkte til den lokale rettsinstansen.
Hvis du leverer en gyldig klage er de lovpliktig til å handle – vanligvis ved å pålegge et krav om støyreduksjon.
– Din nabo må da vise hvilke tiltak de har tatt for å hindre støyen. Det kan være å begrense arbeidstiden. Det kan være å stoppe arbeidet helt. Det kan være å innføre en grense for tillatt støy. Det kan være å iverksette tiltak for å isolere en eiendom fra en annen. Det finnes alternativer. Du skal ikke måtte bekymre deg for det. Gi problemet til din lokale myndighet – det er det de er der for.
Mange gjør det; i England ble over en halv million klager på støy meldt inn til diverse byråd bare i fjor.
– Byråd mottar flere klager om støy enn noe annet, sier Lewis.
– Og det er et voksende problem.
Kensington og Chelsea i London mottok mest: her ble 13.790 klager levert i 2016, noe som tilsvarer mer enn 87 klager for hver 1000 innbyggere. Kjellerutvidelser og gatemusikk var de vanligste problemene; jeg pleide å jobbe på Kensington High Street og jeg er ganske sikker på at jeg ville kunne identifisere den ansvarlige gatemusikanten.
Ikke overraskende er de mest bråkete områdene i byer. Det er godt etablert at jo tettere befolket et område er, desto flere klager vil det ha. Storbritannias urbane befolkning stiger raskt, og det samme gjelder forventningene deres.
– Det har mye å gjøre med eiendomspriser, sier David O'Neill, direktør for ION Acoustics i Bristol, som rådgiver klienter om hvordan man skal håndtere støy.
– Hvis du har betalt hundre tusen pund for en leilighet, forventer du et visst nivå av ro. Selv om du har valgt å kjøpe den i sentrum av byen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
En mann støyer med grytelokk under en demonstrasjon mot Macron-regjeringens reformer i Frankrike, mars 2018. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.
Rammer historiske puber
Faktisk er støyklager fra innbyggere i Bijous nye boligblokker nå i ferd med å sette historiske musikksteder og puber i fare i mange britiske bysentre: En håndfull støyklager vil ofte resultere i nedleggelse.
Vi tror gjerne at vi alle deler det samme akustiske rommet, men antall personer som går rundt med øreplugger eller støyreduserende hodetelefoner vitner om hvor mye vi lever i våre egne virtuelle lydverdener.
– Vi blir mye mer intolerante som samfunn, sier Lewis.
– Vi beskytter iherdig våre egne individuelle rettigheter, og vi er stadig mer intolerante overfor våre naboer og måten de lever på. Men det er også en økende anerkjennelse for at støyutfordringer skal forvaltes av det offentlige og folk forventer at dette gjøres.
Med hensyn til trafikkstøy er det imidlertid ikke så mange alternativer. Det er ingen bestemt håndhevbar grense i forhold til trafikkstøy. Vanligvis er det opp til markedet å ta høyde for dette – hus ved travle veier pleier å være billigere.
– Det kan være en pris du er villig til å betale. Caveat emptor - la kjøper handle på egen risiko - gjelder i stor grad her, sier Lewis.
Jeg drar ned til Eastville distriktet i Bristol. Ifølge Defras støykart er dette den mest støyende delen av byen med lydvolum opp i 75dB. Det sjenerer deg ikke når du surrer rundt inne på Ikea-avdelingen mange av innbyggerne besøker her, men for beboerne i Stapleton Road - en gang kalt Englands farligste gate på grunn av nivåene på gatekriminalitet og prostitusjon i den østlige enden - er det lyden av hverdag.
Les også: – Å spise haifinner er til skade for din egen kropp
Bygging av støyskjermer langs en jernbanelinje i Sveits. Arkivfoto fra mars 2012: Colourbox.
– Vokste opp ved motorveien
Jeg parkerer bilen min ved Shah Jalal Jame-moskeen, hvis minareter er synlige fra ruteflyene som stadig passerer i luftrommet. Lyden her er ikke så ille som jeg trodde det skulle være: høyden på motorveien gjør at den går over husnivået, og reduserer støyen til en slags omliggende doning. Her finnes noen velpleide sidegater beplantet av lindetrær og en kul skatepark. Området er også slående multikulturelt - noen av innbyggerne jeg møter snakker ikke engelsk. En sier at hun enkelt og greit toner ut bilene. En annen sier at hun er mer plaget av lyden fra skateparken enn fra motorveien.
Elaine, 37, bor i et av de mange husene som er delt inn i individuelle leiligheter.
– Det påvirker meg ikke så mye siden jeg bor på baksiden av huset, sier hun.
– Det er en liten hage på baksiden og der er det veldig stille. Da jeg kom for å se på eiendommen var støy en bekymring. Jeg har tidligere hatt utfordringer knyttet til mental helse og er opptatt av at noen ting kan påvirke tankene dine og bli overveldende. Men jeg vokste opp ved siden av motorveien så jeg er vant til det, sier hun.
Den pensjonerte politibetjenten Clifford på 76 i den nærliggende Napier Street inviterer meg inn i huset hans for å demonstrere hvor mye hans doble glass spiller inn på støyen. Det er nesten stille.
– Det er ingenting annet du kan gjøre annet enn å installere doble glass, sier han.
– Jeg åpner ikke vinduene i stua og sjelden det ene på soverommet mitt fordi jeg vet omfanget av alt søppelet som drysser ned.
Natten før var det så varmt at han åpnet soveromsvinduet sitt.
– Da hører du denne konstante zum zum zum.
Men til en viss grad reduserer sesongene de verste effektene.
– Når det er blader på trærne er det stor forskjell på lyden. Når trærne er nakne kommer støyen rett inn, spesielt om natten, men du har ikke så mye imot å lukke vinduene dine om vinteren uansett.
Dette var i alle tilfeller forhold Clifford tok i betraktning da han kjøpte leiligheten.
– Da jeg kom til Bristol i 1990 hadde jeg et sted på toppen av den ganske fancy Redland Road. Jeg forsto snart at det ble for dyrt for meg, da jeg ikke hadde tilstrekkelig tilgang på arbeid. Derfor solgte jeg den leiligheten og kjøpte denne. Jeg hatet den først, men det er faktisk det beste jeg noensinne har gjort. Folk er langt vennligere her. Det er et god liten leilighet, bare for meg, sier han.
Les også: Advarer mot opioid-behandling ved langvarig smerte
Kakofoni
Sony WF-SP700N øreplugger mot støy. Fra en pressekonferanse i Las Vegas i januar. Scanpix/AP.
Men da jeg går tilbake ned Stapleton Road, forbi M32 Cafe, blir støyen stadig mer kakofonisk. Dette er en liten del av Stapleton Road avskjært fra resten ved krysset mellom M32 og B4469; her hviner kjøretøyene opp akselerasjonsfeltene, vrenger rundt rundkjøringen og hyler ned motorveien. Nesten alle husene her er delt inn i flere leiligheter. En utleier går fra bygning til bygning med en stor haug med nøkler; han forteller meg at han irriterer seg mer over pendlere som utnytter gratisparkeringen i gatene her enn av støyen.
Jeg møter en kvinne som bor her, Daisy Vazquez, en ecuadorianer i 30-årene, på vei hjem med en koffert. Hun har bodd her i et og et halvt år og har ikke klart å blokkere lyden ute.
– Det er umulig, sier hun.
– Hele dagen hører du støyen. Den dør litt mellom klokken 2 og 5, men det verste er når de gjør veiarbeid om natten.
Hun holder vanligvis vinduene lukket, men det er ikke morsomt verken i varmt vær eller om vinteren hvor mangel på ventilasjon skaper kondensproblemer. Hun sover lett og bekymrer seg for effektene på helsen hennes.
– Det er uforutsigbart. Du vet ikke når du ikke får sove. Og jeg vet heller ikke hvordan det vil påvirke meg langsiktig.
Cai, som gjennomførte studien om trafikkstøy og helse, understreker at en kompliserende faktor er finansiell ulikhet. Hus ved travle veier er billigere. Folk som bor i dem pleier å ha lavere inntekter og færre valg. Og folk med lavere inntekt har en tendens til å ha flere helseproblemer. Forskerne forsøker å justere sine statistiske modeller for å ta hensyn til disse sosioøkonomiske faktorene når de vurderer effekten av støy. Vi lever i en verden der fred og ro i økende grad er en luksusvare og støy og stress er forhold de med lav inntekt må takle.
Les også: «Livsgnisten er fraværende. Hva gjør jeg?»
Påvirker mental helse
– I løpet av de siste to eller tre årene blir sammenhengen mellom støyforurensning og psykisk helse tydeligere, sier Cai.
– Det ser ut til å være motivert av både søvnforstyrrelser og støyproblemer, som varierer fra person til person.
Han peker på en tysk studie fra 2015 som avdekket at folk som bor ved støyende veier hadde 25 prosent høyere sannsynlighet for å ha symptomer på depresjon enn folk i roligere områder, selv om man justerer bort sosioøkonomiske faktorer.
Som Kate Pickett og Richard Wilkinson påpeker i boken The Inner Level, blir stort sett alle sosiale problemer forverret jo mer ulikt et samfunn er. Amerikanske studier har vist at jo mer økonomisk splittet og rasesegregert en by er, jo mer støy er det for alle – selv for de rike. Det er også slik at jo mer økonomisk trangt livet ditt er, jo mer støyende blir det – et fenomen forskerne kaller «doble jeopardy» -effekt.
– Vi kan også med rimelighet anta at det er bestemte grupper som eksponeres for høyere risiko enn andre, sier Michael Eade fra kampanjegruppen Noise Nuisance.
– Mennesker som allerede har fragmenterte søvnmønstre opplever økt risiko, noe som gjør dem mer sårbare. Slike grupper inkluderer eldre, gravide kvinner, de som allerede opplever dårlig helse, samt skiftarbeidere. Mens barn har høyere oppvåkingsgrenser enn voksne, noe som gjør dem mindre følsomme overfor støy, opplever de en økt effekt av søvnforstyrrelser.
Men dette er på ingen måte en ny observasjon, ifølge Eade. Han siterer den romerske poeten Juvenal: «De syke dør her fordi de ikke kan sove / For når kommer søvnen i leide rom? / Bare å sove koster i denne byen! »
Oversatt av Inge Kvivik / ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited
