Skattebetalerforeningen vil advare mot økning av eiendomsskatten

I mai skal regjeringen presentere en innstilling for Stortinget basert på en norsk offentlig utredning (NOU 2022:10). Denne er basert på et regjeringsnedsatt utvalg som har sett på kommunenes inntekter. Det er viktig, fordi kommunene har forpliktelser om tjenestetilbud overfor oss skattebetalere. Særlig får kommunene inntekter fra skatter, i tillegg til overføringer fra staten. Og de fleste av landets kommuner har innført eiendomsskatt over hele kommunen. Det innebærer at 230 av landets 322 kommuner krever inn eiendomsskatt for primærbolig, sekundærbolig, fritidsbolig og næringseiendom - for å nevne noen.

Skattebetalerforeningen mener at eiendomsskatt er et onde og lett kan bli en hvilepute. Undersøkelser gjennomført av Agenda Kaupang viser at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom eiendomsskatt og kvaliteten på tjenestene kommunene driver. Snarere ser vi at kommunene som kommer best ut av undersøkelsene ikke har denne skatten på boliger.

Utvalget nevnt over er kommet til at dagens skattesystem for eiendomsskatt bør endres. En endring som for boligeiere vil innebære en kraftig økning i skattleggingen. Det betyr økte kostnader for skattebetalere som eier egen bolig. Dette vil nok også gjelde for leietakere da det grunn til å tro at kostnadene deres vil øke som en konsekvens.

Skatt og pensjon må henge sammen

LES SAKEN

I dag er det slik at kommunene står fritt til å bestemme om de vil ha eiendomsskatt. Hvor høy skattesatsen skal være – innenfor gitte rammer – og hvor stort bunnfradraget skal være. Fra staten er det innført en reduksjonsfaktor som bidrar til et lavere eiendomsskattegrunnlag på boliger. Dette fører igjen til at denne boligen får lavere eiendomsskatt. I 2020 ble maksimal skattesats redusert fra 7 til 4 promille.

Det ovennevnte utvalget foreslår at kommunene skal få enda flere penger fra skattebetalerne gjennom eiendomsskatt.

«Etter utvalgets vurdering bør den kommunale handlefriheten til å sette skattesats for bolig og fritidsbolig føres tilbake til samme nivå som i 2019, hvor alle satsene fulgte de generelle reglene i eiendomsskatteloven på mellom 2 og 7 promille, og uten en nasjonalt bestemt reduksjonsfaktor på eiendomsverdien». heter det i utredningsrapporten.

Om regjeringen går for dette, vil det slå hardt ut på lommeboken for skattebetalere som allerede merker at strikken er strukket langt.

Finansavisen har gjort en beregning som viser at en bolig med takst på 4 millioner kroner vil i dag maksimalt betale 11.200 kroner, om forslaget over får flertall på Stortinget økes regningen til maksimalt 28.000 kroner. Hvor høy økningen eventuelt blir, vil være opp til den enkelte kommune.

I en dyrtid hvor de fleste av oss må redusere pengebruken, bør også det offentlige gjøre dette

Skattebetalerforeningen vil fraråde regjeringen å følge dette forslaget. Det tar ikke opp i seg at ikke alle som eier bolig har mulighet for å betale en slik regning. For selv om man eier en bolig, kan lånegraden være høy og det økonomiske handlingsrommet lite. Kanskje er vedkommende en etterlatt på en liten pensjon og fortsatt bor i huset som har vært hjemmet gjennom et langt liv. Det er flere faktorer som spiller inn her.

Når en dame som tjener 5,7 millioner kroner i året skal fortelle hvordan vanlige folk har det

LES SAKEN

Da Skattebetalerforeningen i august i fjor spurte partiene på Stortinget hva de mener om eiendomsskatt, svarte Arbeiderpartiet at de har som mål å holde kommunale skatter nede. Senterpartiet vil skjerme primærboligen, og gjør det klart at det ikke skal være manglende statlige overføringer som leder til innføring av eiendomsskatt. SV ønsker derimot å fjerne maksgrensen for å la kommunene avgjøre, og går i så måte lenger enn forslaget fra utvalget. Rødt mener på sin side at eiendomsskatt ikke er den beste måten å skattlegge på, men at det er opp til kommunene.

Venstre er ikke prinsipiell motstander av skatten, MDG ønsker en lav skatt, Frp er motstandere av eiendomsskatt og Høyre ønsker å holde denne skatten så lav som mulig.

Det er, som Huseierne påpeker, grunn til å tro at dersom regjeringen følger utvalgets forslag – og Stortinget vedtar – vil kommunene benytte seg av muligheten. Skattebetalerforeningen vil advare på det sterkeste mot dette. I en dyrtid hvor de fleste av oss må redusere pengebruken, bør også det offentlige gjøre dette. Eiendomsskatten kan ikke bli en voksende hvilepute for kommuner som ikke prioriterer pengebruken i tilstrekkelig grad.

( Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).