Det store jordbruks-slaget i Stortinget:Husk at Senterpartiet hele tida var imot opptrappingsplan for bøndene

En gråtkvalt småbruker-leder. Anklager om at stortingspolitikerne lagde kaos, farse, elendig politisk arbeid og uredelighet.

Det var noen av reaksjonene da Stortinget torsdag behandlet den viktigste jordbrukspolitiske saken på flere tiår, regjeringens stortingsmelding om økt norsk selvforsyning av jordbruks-produkter og en opptrapping av bonde-inntektene til gjennomsnittet i landet.

Alle skjønner at de to henger sammen. Man kan vedta så ambisiøse selvforsyningsplaner man bare vil, hvis det ikke finnes lønnsomhet i å oppfylle dem. For bruk av jord er en privat næring og forutsetter at noen er villig til å gjøre jobben.

Stortingsmelding nummer 11 skulle være Støre-regjeringens triumf-ferd inn i bøndenes hjerter, men ble møtt med raseri, store bondedemonstrasjoner fra onsdag, gjennom natta til torsdag og langt utover dagen mens stortingspolitikerne diskuterte. Inne i stortingssalen hørtes slagordene fra Eidsvolls Plass i time etter time:

Ærlige tall! Ærlige tall! Ærlige tall!

Ropet kom på grunn av stridens kjerne: Skal man vedta nivået på gårdbrukernes inntektsmuligheter, må reelle tall for de beregningene ligge til grunn. Hvilket de er langt fra å gjøre, ifølge bonde-protestene.

Stortingets behandling av saken kommer i en periode da mange bønder veier for og imot om de kan fortsette i yrket. Selv nestlederen i Småbrukarlaget, Vegard Vigdenes, besluttet nylig å gi seg og ta seg en vanlig jobb. Da kommer han til å tjene fem ganger så mye, og ha normal arbeidstid, fortalte han på facebook:

Vrede over normal arbeidstid for bønder

Det som har skjedd, kan bli like alvorlig for Senterpartiet som for gårdbrukerne. Hva var det som gikk så forferdelig galt?

Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering gikk i Stortingsmeldinga inn for to mål:

1. Å trappe opp selvforsyningen av landbruksvarer fra 40 prosent til 50 prosent innen 2030, korrigert for import av råvarer til fôr.
2. Å trappe opp bøndenes gjennomsnittlige inntektsmulighet til gjennomsnittet av lønn i landet, tilsvarende yrker som sykepleiere eller lærere, innen 2027. Dette er 9 prosent mer ambisiøst enn da Stortinget fattet et større opptrappingsvedtak i 1975, som sammenliknet med industriarbeiderlønn.
   

Det første punktet var det allmenn enighet om. Det andre skuslet stortingspolitikerne bort i sitt interne spill. Se bare:

Til venstresidens og bøndenes forargelse hadde regjeringspartiene inngått et samarbeid med Høyre og Venstre om det omstridte, og avgjørende, tallgrunnlaget.

• De var enige om at kapital i form av jord og andre innsatsmidler fortsatt ikke skulle ha noen avkastning, altså at bønders investeringer i motsetning til annet næringsliv ikke skal ha forrentning.
• De var enige om at et årsverk i jordbruket fortsatt skulle regnes som 1845 timer, mot det normale i samfunnet på 1700.
• De var enige om en «normering» av bondeinntekten på 20 prosent. Det vil si at man rett og slett vedtar at næringa kunne hatt 20 prosent høyere inntekt enn realitetene. Støre-regjeringen og høyresidens påstand er at en femtedel av inntektsmulighetene i jordbruket skusles bort ved at noen av utøverne ikke gjør sitt beste for å tjene penger. Dette var og er av de mest omstridte punktene i regjeringens opplegg.

Protestene mot disse punktene var så sterke at regjeringspartiene gikk med på å justere ett av dem, nemlig timetallet i et årsverk. Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmet i Stortinget et motforslag mot regjeringens opplegg. Årsverket skulle bestå av 1750 timer, ikke 1845.

Dette så Høyre og Venstre som et avtalebrudd og ble så indignerte at de trakk seg fra all enighet. Plutselig var det ikke flertall for regjeringens innstilling likevel. For venstresiden, KrF og MDG ville ha noe mer.

«Bøndenes parti» mot bøndenes krav

Hva nå?

Ute blant hordene på Eidsvolls plass bar bønder plakater med den mystiske teksten «Forslag 25», Vel vitende om at det kunne bli flertall for et tilfredsstillende vedtak i stortingssalen hvis Arbeiderpartiet og Senterpartiet ville.

SV, Rødt og MDG lokket regjeringspartiene med et kompromiss der de gikk med på en «normering», som de egentlig var imot, men på bare 5 prosent framfor regjeringspartienes og høyresidens ønske om 20 prosent «luftpenger», som bøndene ser det som.

Dette motforslaget, forslag nr. 25, gikk også inn for en normalarbeidstid på et årsverk på 1700 timer, og at avsetning til avskrivbar kapital skulle regnes med.

Men forslag 25 ble valset ned. Det fikk støtte bare fra SV, Rødt, MDG og KrF, pluss Senterpartiets enslige svale, deres landbrukspolitiske nestor Per Olaf Lundteigen. Han ga i sitt innlegg 100 prosent støtte til SVs saksordfører Torgeir Knag Fylkesnes, og var fortvilet over sitt eget parti.

En merkelig situasjon er dermed oppstått, idet Stortinget ikke har gitt sin tilslutning til noe som helst, bortsett fra at det ble flertall for å redusere et årsverk i jordbruket til 1750 timer, noe som i seg selv kan gi en inntektsvekst på cirka 30.000 kroner.

Spørsmålet er hvilket tallgrunnlag årets jordbruksforhandlinger, som står for døren, skal baseres på. Det avklarte landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp): Det skal skje på grunnlag av regjeringens stortingsmelding, bare med en endring, timetallet for et årsverk.

Er utakk verdens lønn?

For Senterpartiet må denne striden være et mareritt.

Siden de kom med i regjering i 2021, har de sørget for at statlige tilskudd til jordbruket har økt fra 17 til hele 27 milliarder kroner.

Dette er riktignok ikke netto, fordi kostnadene har eksplodert, blant annet takket være regjeringens energipolitikk som gir inflasjon og bidrar til høyere renter, i tillegg til all annen prisstigning på innsatsmidlene.

Men ikke verre enn at et anslag datert 16. april fra den såkalte Budsjettnemnda for jordbruksoppgjøren, tilsier at netto'en på ett år øker med 93.000 kroner, fra 412.200 kroner i fjor til 505.600 kroner i 2024.

(Så ved et trylleslag, etter at denne artikkelen ble publisert, spratt den beregnede bondeinntekten, nå kalt «sammenligningsinntekt» opp til 521.300 kroner takket være «normeringen» som regjeringen presenterte i Stortinget, minus avsetning til investeringer.)

Samtidig har det blitt enighet om en rekke tekniske forbedringer i beregningene av kostnader i jordbruket.

Og nå kliner de til med et inntektsløfte fram mot 2027, som landbruksminister Pollestad regner med vil gi 220.000 kroner mer per årsverk, i tillegg til samme inntektsutvikling samfunnet ellers får.

Alternativet demonstrerte Høyre i fjor.

Partiet som ble indignert over timetalls-reduksjonen for bøndene, ville kutte 1,23 milliarder kroner i landbruksstøtte og pålegge landbruket en CO₂ -avgift på 450 millioner, samtidig som de ville lette import ved å kutte på tollvernet.

Likevel er reaksjonen mot Senterpartiet og Arbeiderpartiet altså fortvilelse og raseri.

Senterpartiet rygget mot framtida

At Senterpartiet ikke kom i mål overfor sine kjernevelgere med omland, skyldes dels at resultatet ikke gir trygghet for store investeringer som står for døra. Ikke bare må driftsbygninger fornyes og bygges om til løsdrift, ønsket om økt selvforsyning gjør at også mindre effektive teiger må dyrkes opp igjen.

Dels skyldes det forhistorien, at partiledelsen hele tida har rygget mot kravene om forbedring.

At det i det hele tatt kom en såpass ambisiøs stortingsmelding, ble ikke utløst av Senterpartiet, heller ikke press fra Norges Bondelag eller Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Nei, det var fem driftige unge bønder som i 2021 skapte en enorm sympati-bølge for bøndenes pressede økonomi, gjennom oppropet #BONDEOPPRØRET21, som fikk over 61.000 underskrifter.

De fem fikk fram budskapet om at matprodusenter ikke lenger finner seg i å være «de som tjener minst på å jobbe mest», forlangte en opptrapping av inntektsmulighetene og – ikke minst – å få reelle grunnlagstall for de årlige jordbruksoppgjørene.

Bondeopprørerne ble invitert i alle debattkanaler og fikk gjennomslag for sitt budskap i opinionen, motstrebende i Bondelaget, enda mer motstrebende i Senterparti-ledelsen, men med åpne armer i Småbrukarlaget.

I dag er en av de fem, Tor Jacob Solberg, leder i Småbrukarlaget.

Farlig drap på entusiasmen

Bondeopprøret i 2021 utløste en situasjon i Stortinget der Senterpartiet abdiserte fra landbruks-tronen. SV overtok ved å følge opp kravet om å trappe opp bonde-inntekten til landsgjennomsnittet innen stortingsperiodens utløp. Fra Vedum & co kom det et blankt avslag.

Et halvt år før stortingsvalget i 2021 avviste Geir Pollestad, da næringspolitisk talsmann, forslaget fra SV om å få inntektene i landbruket opp på nivå med andre yrkesgrupper i løpet av kommende stortingsperiode. Også den gang opponerte Per Olaf Lundteigen.

I siste liten bråsnudde Vedum, tilsynelatende uten vedtak i noen av partiets organer, og lovet en tidfestet opptrappingsplan. Senterpartiet sluttet seg til det SV, Rødt og MDG gikk inn for i Stortinget, men Sp hadde stemt ned, nemlig den tidfestede opptrappingsplanen for bøndenes inntektsnivå. Eneste forskjellen var at Sp forbeholder seg retten til å bruke opptil seks år på å oppnå målet.

Det endte med at Ap og Sp i sin regjeringsplattform fra Hurdalen programfestet en opptrappingsplan. Men ikke når en slik plan skulle settes i verk. Så sent som på landsmøtet i 2023 forhindret partiledelsen et vedtak om å tidfeste en opptrappingsplan.

Til slutt kom altså opptrappingsplanen med frist 2027. Forhalingen gjorde at Stortinget bare fikk et par uker til å behandle de få sidene med omtale av en milliardplan som ikke ble fulgt av grundige utredninger. Og godviljen, kreditten, var til dels smeltet bort idet det så ut til at andre enn Senterpartiet var pådriverne, og at Senterpartiet ikke ville rygge helt til det bøndene så som mål.

I likhet med Senterpartiets håndtering av jordbrukspolitikken, kan også en annen fanesak for Sp, motstanden mot Norges involvering i EUs energimarked og -lovverk, «ACER-saken», ha drept mye entusiasme for partiet.

To år etter at partiet kvinnet seg opp og varslet reforhandlinger av kraftavtalene med utlandet, har ingenting skjedd med strømpris-vanviddet. Tvert imot bereder partiet nå grunnen for å slutte seg til deler av EUs 4. energimarkedspakke.

Partiledelsen leder heller oppmerksomheten bort til motstand mot en frist for å gjøre det.

Håndteringen av energistriden i EØS, sammen med denne ukas store sak, bondeinntekten, kan bli alvorlig. Ikke bare for bøndene, men også Senterpartiet når de skal møte velgerne igjen om halvannet år.

(Artikkelen er oppdatert 25. april med utslaget av normeringen.)

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).