11. mai 2002 slo Lyn Vålerenga 2-1 i eliteserien – på Ullevaal Stadion. Her avgjør Jonny Hanssen på straffe i sluttminuttene. Foto: Arash A. Nejad / NTB
Gjennom ild og vann for Lyn
Lyn mot «De Unevnelige». Slaget om sjelen i Oslo. Laget med de vakre draktene i norske nasjonalfarger mot de kalde blå. Vi er tilbake der vi bør være. Her er noen historier om hva byderby faktisk betyr for Lyn-folket.
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
Kim Hansen. Legendarisk Lyn-supporter som dro fra San Diego klokken 16 lokal tid den 7. mai 2002 for å rekke byderby. I Lyn-drakt, med skjerfet hevet, travende inn i terminalen på Gardermoen. Kim fikk med seg vorspielet Lyn-Start den 8. mai før han hev seg inn i slaget om Oslo den 11. mai.
«Vin og sex og masse, masse penger!» var standardtilsvaret fra Bastionen da Klanen prøvde seg med bønder. Noe som jo i dag er hylende morsomt, siden Lyn er en klubb eid av supporterne selv, mens arbeiderklasseklubben hvert år blir reddet av en superkapitalist.
I 2002 var det kun 700 medlemmer av supporterklubben, men det var samtidig en hurtigvoksende masse av bastionærer. Ikke minst skyldtes det de mange sikre gavene fra byrivalene utover i det nye århundre. Uansett hva De Unevnelige forsøkte, greide ikke Vålerengen Idrettsforening å slå Lyn i Tippeligaen i perioden 2002-2009. De fikk 15 forsøk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
I 2002 ble det seier 2-1 på straffe i det 86. minutt ved Jonny Hanssen, Lyns svar på «Reka» Rekdal. Kim kunne reise med hevet hode tilbake til doktorgradstudiene i San Diego, fortsatt i den samme Lyn-drakten, klokken 04.30 på natta den 12. mai.
Christian Falkenberg. Den nåværende leder av Bastionen. I 2002 ventet han barn. For å være mer presis, hans utkårede ventet barn. Midt under byderbyet fikk han beskjed om at vannet var gått. «Knip igjen», sa Falkenberg. Den svært forståelsesfulle samboeren gjorde som hun ble bedt om. Christian rakk både kamp og fødsel, og sønnen er i dag Lyn-supporter. Det ble oppslag i Se og Hør, flankert av glisende Lyn-spillere i etterkant. Samt noen hatmeldinger fra blant annet Kvinnegruppen Ottar, som ikke var fullt så forståelsesfulle.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenJeg har ikke tall på hvor mange derbyer det er blitt, men smokingen er klar.
Bjørn Gohn Jønsberg. Daglig leder for Lyn 1896 de siste årene, men i 2003 en av primus motorene for Bastionen. Han ble lurt av en list hjemme på Tåsen, uten at det stoppet ham. Dørlisten hadde falt av dagen før og lå med spikerne opp. Bjørn tenkte at det var en fin felle for eventuelle uvedkommende, men falt i den selv. Spikerne gikk rett inn hælen hans. Bjørn hadde da valget mellom Ullevål sykehus eller Ullevaal stadion. Det ble selvsagt byderby først, deretter haltet han tilbake til hybelen på Tåsen med økende smerter i en fot som ikke så bra ut. Så var det på tide med en tur til Legevakten i Oslo sentrum for stivkrampesprøyte, vel vitende om at viktige poeng igjen var i boks.
Artikkelen fortsetter under annonsenForhåpentligvis blir det ikke skader av den mer alvorlige typen under dette byderbyet. Under en cupkamp på Bislett i 2021 brøt det ut slåsskamp utenfor stadion, noe politiet nok er veldig klar over når det nå blir over 24.000 en lørdag kveld på Ullevaal stadion.
En ivrig Lyn-supporter foran eliteseriekampen mellom Lyn og Vålerenga på Ullevaal stadion 21. mai 2009. Lørdag er det på ny klart for hovedstadsderby. Foto: Kyrre Lien / NTB
Jan Briseid. Tidligere talsperson i Bastionen. I 2002 ble det six-pack og nettkafé med VG.no i Colombia. Han ble trøstet av en colombiansk kafévert da han felte noen tårer etter det første byderbyet. Jan kunne forklare at det var gledestårer. Det var mindre gemyttlig da han ble løftet opp langs veggen av en Voff-supporter på en pub i Tønsberg i 2006. Den rabiate stod klar med neven, men Jan ble reddet av en politibetjent.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Joachim Westher Andersen. Mangeårig ansatt i Lyn som kommunikasjonsansvarlig. Du fant ham i garderoben under byderbyene, sitrende av nervøsitet. Han forsøkte å høre på musikk eller lese en bok for å roe seg ned og stakk innimellom et hode ut av garderobedøra for å fange opp stemningen. Fem minutter før pause og fem minutter før full tid måtte han på jobb for å forberede intervjuer med media, intervjuer som nesten alltid ble av det hyggelige slaget.
Artikkelen fortsetter under annonsenOg meg selv? Jeg har ikke tall på hvor mange derbyer det er blitt, men smokingen er klar. Det samme er bowleren og seierssigaren, som jeg innbiller meg er rullet mellom kyndige kvinnelår på kommunistøya Cuba. Det var et par ganger jeg måtte bryte tradisjonen med bekledning, men det var bare fordi jeg var på hytta og improviserte med unge nieser og slektninger for å få lov til å dra på kamp. De fikk på seg altfor store Lyn-drakter jeg tilfeldigvis hadde med i bilen.
I 2004 var det svenske Peter Markstedt som snudde derbyet etter å ha kommet inn som innbytter for Leo. Først headet han inn en corner, deretter avgjorde Peter den store i det 89. minutt på en retur fra frispark i tverra. Det finnes ikke en bedre smak enn seiersmål i siste sekund mot Vålerengen Idrettsforening. Da sto småfolket og jeg helt nede ved målet, og jeg måtte hindre dem i å løpe ut på banen.
Artikkelen fortsetter under annonsenJeg kjenner jeg gleder meg skikkelig til nok en bybatalje. Det kribler allerede i de to fingrene som skal holde sigaren. For seier, det blir det nesten alltid.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
