Danskene knuser Norge på sysselsetting av ukrainere

Det er kommet 73.000 flyktninger fra Ukraina til Norge, og myndighetene sliter med integreringen i arbeidsmarkedet. I Danmark er det lagt opp til at denne gruppen flyktninger normalt skal ut i arbeid. Dermed er over halvparten kommet ut i jobb. I Norge ligger vi langt bak med cirka 18 prosent andel som er sysselsatt. Siden 7 av 10 bedrifter mangler arbeidskraft, så er det en stor fordel at flere tilbyr arbeidskraft. NyAnalyse har beregnet en samfunnsgevinst på 3,2 til 4,1 milliarder kroner hvis 10.000 flere ukrainere kommer i arbeid.

Utgifter: 31,4 mrd. kroner på statsbudsjettet

På oppdrag for SMB Norge har NyAnalyse gjennomført en undersøkelse, hvor man ser på ulike kostnader på introduksjonsprogram, bosted og passive ytelser. Det er budsjettert med cirka 31,4 milliarder kroner i 2024 til ulike utgifter på Statsbudsjettet.

Dersom en ukrainsk flyktning jobber i ett år i stedet for å motta stønad, oppnår man en samfunnsøkonomisk gevinst på 416.000 kroner.

Er det riktig av oss å ta imot så mange flyktninger uten å tenke på aktiv sysselsetting? Helse-Norge trenger for eksempel svært mange flere ansatte fremover. SSB har anslått at 70.000 årsverk vil mangle innen helse- og omsorgssektoren i 2040. Vi tror at flinke folk fra Ukraina kan levere deler av løsningen på denne mangelen.

Manpower-undersøkelsen viste nylig at 7 av 10 arbeidsgivere mangler arbeidskraft. Det betyr at også i andre sektorer vil en mer effektiv arbeidslinje for ukrainere gi stor samfunnsnytte.

Hvor mye betyr det hvis 10.000 flere kommer i jobb?

Etter introduksjonsprogrammet varierer stønaden avhengig av arbeidskapasitet, familie- og bosituasjon, men i gjennomsnitt utgjør det cirka 262.000 kroner. Dersom en ukrainsk flyktning jobber i ett år i stedet for å motta stønad, oppnår man en samfunnsøkonomisk gevinst på 416.000 kroner.

Beregningene av færre ukrainere på passive ytelser og flere inkludert i arbeidsmarkedet, tilsier mellom 3,2 og 4,1 milliarder kroner i årlig samfunnsgevinst. Ved å være i jobb betaler personer skatt og utgifter til trygd holdes nede. Vi vet også at arbeid gir bedre mulighet til å klare seg økonomisk, få tilknytning og føle på fellesskapet i et nytt land.

Dette bør du vite ved jobbytte

LES SAKEN

Flere oppstartsselskap som lykkes

Samtidig har vi i SMB Norge gjennom vårt nettverk og kontakt med våre søsterorganisasjoner i Danmark klart avdekket at flere start-ups kommer i gang i Danmark. Også her ligger Norge etter. Hvis 100 oppstartsbedrifter startes av ukrainske flyktninger, kan man oppnå en samfunnsøkonomisk gevinst på rundt 400 millioner kroner, ifølge NyAnalyse.

SMB Norge deltar allerede i EØS-prosjektet ROSE (Road to Self Employment), som hjelper ukrainske flyktninger i Tsjekkia med å starte egen bedrift. Vi vil gjerne være med å legge til rette for at flere ukrainske oppstartsbedrifter lykkes i Norge fremover.

En ny hovedregel om arbeid

Som hovedregel har Danmark innført at flyktninger fra Ukraina bør søke arbeid, og det gis lavere ytelser enn i Norge. Det har som nevnt medført langt bedre tall for arbeidstilknytning i Danmark sammenliknet med her hjemme. Samfunnet og bedriftene etterspør mer arbeidskraft. Jeg tror potensialet og arbeidslysten til ukrainske flyktninger er stor. Det er virkelig vinn-vinn at flere kommer ut i jobb. Da trenger vi også en mer aktiv og effektiv arbeidslinje fra regjeringen.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).