Når Ap og Høyre lopper gamle arbeidsmaur for pensjon

Da Stortinget i 2011 vedtok sin store pensjonsreform, var poenget at nordmenn i og med at levealderen stadig øker, skal stå lenger i jobb.

Det er mye å si om pensjonsreformen, som onde tunger kaller et pensjonsran. Motstandere av pensjonsreformen ser det som en sparereform, men også en omfordelingsreform – en omfordeling fra de som av helsemessige årsaker ikke kan jobbe så lenge og opparbeider mindre pensjon, til de som holder seg friske og sunne, står lenger i jobb – og får desto høyere pensjon resten av livet.

Siste torsdag før påske sementerte stortingsflertallet – uten for mye oppmerksomhet – en absurd liten bit av dette.

Biten heter samordningsfella.

Den var et misfoster som ble innført i 2011, og ble av en eller annen grunn viktig for Arbeiderpartiet og Høyre å videreføre nå. Mens Senterpartiet som regjeringspartner motstrebende ble dratt med i dragsuget.

– En sak for Økokrim

Hva samordningsfella er?

Jo, at offentlig ansattes pensjon skal barberes for hver dag de jobber utover 67 år.

Mange bekymret for egen pensjon, ifølge undersøkelse

LES SAKEN

Stats- og kommuneansatte som gjør det samfunnet oppfordrer til og jobber lenger enn det obligatoriske, straffes økonomisk. Folketrygden og tjenestepensjonen samordnes slik at en til slutt taper hele tjenestepensjonen som er opparbeidet etter flere tiår i offentlig tjeneste, hvis en jobber lenge nok etter 67.

Pensjonsreformen skulle tvert imot styrke den berømmelige «arbeidslinja», altså at så mange som mulig er i lønnet arbeid framfor på trygd.

Arbeiderpartiet har dempet sitt slagord om at det er vanlige folks tur.

21. mars insisterte Arbeiderpartiet og Høyre likevel på at dette uvesenet skal videreføres for offentlig ansatte født før 1962, og enda verre for de aller eldste arbeidsmaurene som fortsatt ønsker å gjøre en innsats i arbeidslivet, de som er født før 1953.

Beskjeden fra stortingsflertallet er altså: Slutt og jobb! Ellers tar vi pensjonen din!

Dersom private bedrifter hadde gjort det samme, ville det bli ansett som underslag og vært en sak for Økokrim, kommenterer Pensjonistforbundet, ledet av den gamle Fagforbunds-nestoren Jan Davidsen.

Ja til vernepliktstjeneste for alle

LES SAKEN

Vanlige folks u-tur

Store pengesummer står på spill for den enkelte som skulle finne på å jobbe over tida.

Halvparten aner ikke hva de får i pensjon

LES SAKEN

Pensjonistforbundet presenterer beregninger fra Statens pensjonskasse, om at en statsansatt taper ca. 44.000 kroner i pensjon ved å jobbe til 70 år – 120.000 ved å holde på til 73 år. Og husk – dette er summer som går tapt hvert eneste år.

Dess lavere lønn en har, desto større andel av pensjonen tar stortingsflertallet fra de som kan og vil stå på lenger. Litt av en straff for folk som kanskje har jobbet opptil 50 år i det offentliges tjeneste.

Joda, Arbeiderpartiet har dempet sitt slagord om at det er vanlige folks tur.

Og dette foregår altså samtidig som pensjonsreformen ellers innebærer at du får utbetalt større årlig pensjon jo lenger du venter med å pensjonere deg. Men altså bare til 67 år. Fra da av gjelder det motsatte.

Noen var redd for konsekvensene

Så hva skjedde da Stortinget torsdagen før påske diskuterte pensjonssystemet, inkludert samordningsfella?

Først må vi ile til å si at det har vært flere forsøk på å smelle fella igjen.

Ett av dem ble gjort av Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, som sammen med tre partifeller gjorde et forsøk på å fjerne uvesenet med et forslag i juni 2020.

I forslaget skrev Vedum & co. at

Mange offentlig ansatte har trodd at det skal lønne seg å arbeide lenger, og de har fått et sjokk når de slutter og oppdager at tjenestepensjonen er blitt redusert. Pensjonstapet vil for mange utgjøre mellom 1 og 2 mill. kroner over livsløpet.

Men det var da, det og itte nå, for å sitere tittelen på Alf Prøysens erindringsbok. Den gang ble Senterpartiets ønske stemt ned av Ap, Høyre, Venstre – og Fremskrittspartiet.

Arbeiderpartiets Lise Christoffersen kunne rett og slett fortelle at det ikke fantes noe problem fordi «... det ikke foreligger en felle som gir lavere pensjon jo lenger man står i arbeid. Men det vi har forståelse for, er at regelverket er så komplisert at noen ikke helt overskuer konsekvensene av egne valg».

Fremskrittspartiets Gisle Meininger Saudland hadde økonomiske bekymringer for å stemme imot:

– Kostnaden ved å hoppe rett på Senterpartiets forslag, som allerede neste år vil koste nesten 2 milliarder kroner, og 12–14 milliarder på sikt, er imidlertid ikke en kostnad som noen partier i denne sal har lagt inn i sine budsjetter, sa han i debatten den gang.

– Ikke nå, men seinere

I februar i fjor hadde Saudland og hans partifeller tydeligvis kommet på andre tanker, for da var det deres tur til å foreslå å fjerne samordningsfella.

I mellomtida hadde Senterpartiet kommet i regjering med Arbeiderpartiet, og hoppet over til andre sida: Itte på vilkår! Frp fikk støtte bare fra Rødt i å fjerne fella.

– Det er nå viktig at denne uretten blir rettet opp, og at de som har lidd store tap, kompenseres for det, sa likevel Sentepartiets Per Olaf Lundteigen i debatten for et drøyt år siden.

Ifølge ham forventet Sp at det gjøres i forbindelse med evalueringen av pensjonsreformen.

Vedum og Sp sitter i fella. Arbeiderpartiets samordningsfelle

Så var det neste runde, altså like før påske i år. 21. mars behandlet Stortinget regjeringens framlegg Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (styrket insentiv til å jobbe lenger).

Insentiv til å jobbe lenger, ja. Ved å ta pensjonspengene fra dem som jobber lenger 67 år i offentlig sektor der det er mangel på arbeidskraft?

Fire år etter at Sp-leder Vedum, nå finansminister, selv foreslo å gjøre noe med absurditeten, insisterer han sammen med Jonas Gahr Støre og hans regjerings-team på å beholde den.

Senterpartiet fikk ikke lov til å gjøre noe med samordningsfella.

Det spesielle skjedde likevel, helt ekstraordinært ifølge skikk og bruk i regjerings- og stortingskretser, at Senterpartiets talsmenn i slike saker, Tor Inge Eidesen og Per Olaf Lundteigen, gjorde klart at regjeringens holdning ikke er i tråd med Senterpartiets syn.

De skrev i sin merknad at Senterpartiets forslag i 2020 står ved lag som partiets syn, men at dette synet ikke har nådd frem ved behandlingen av denne saken.

Dermed var det Frp, SV, Rødt og MDG som denne gangen sto for misnøyen mot samordningsfella.

Pensjons-arv: – Det kan bli mange millioner

LES SAKEN

En hellig ku for Ap og høyresiden

– Det er ingen hemmelighet at Senterpartiet har ønsket seg en annen løsning på den saken, og at vi har ønsket at det skal bli ryddet opp i, svarte Tor Inge Eidesen på en utfordring fra Frp i stortingsdebatten før påske.

– Konsekvensene for svært mange er fortvilelse når en slutter i jobben og oppdager konsekvensene med en langt lavere pensjon enn det en hadde forutsatt å leve av resten av livet. Vi i Senterpartiet ikke har nådd fram ved regjeringens behandling av saken, føyde Per Olaf Lundteigen til.

Hva skyldes Arbeiderpartiets iver, anført av Tuva Moflag, etter å stå sammen med høyresiden i dette spørsmålet?

Det fikk vi i hvert fall ikke vite i denne debatten. Moflag og statsråd Tonje Brenna tok ikke ordet i sin munn.

Var samordningsfella en hevn Jens Stoltenberg og Bjarne Håkon Hanssen i sin tid klekket ut mot offentlige fagforbund som NTL ledet av Turid Lilleheie, og Utdanningsforbundet ledet av Helga Hjetland, da de ikke ville godta pensjonsreformen? spør NTL-tillitsvalgt Gudrun Høverstad i et facebook-innlegg nå.

Reformen ble til etter forhandlinger med fagorganisasjonene, hvorav noen altså betakket seg, inntil de snudde i 2018. Men – presiserer Turid Lilleheie på facebook – samordningsfella var ikke tema i forhandlingene. Den var det Stoltenberg og Hanssen som på egenhånd la inn.

Fortsatt ser adgangen til å loppe gamle arbeidsmaur ut til å være en hellig ku for Arbeiderpartiet og høyresiden.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

( Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).