Ministermøte i WTO:Det du ikke hører fra Abu Dhabi, er tegn på ny verdensorden

En av verdens viktigste regel-settere, WTO, avholdt denne uka sitt 13. ministermøte siden etableringen i 1995. Det skjedde i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater.

Men det har du neppe hørt om. For futten har gått ut av denne globale giganten, ser det ut til. År etter år med mislykkede forsøk på å utvide og skjerpe regelverket, har svekket interessen.

Det er påfallende. For WTO regulerer likevel, ifølge seg selv, 98 prosent av all handel i verden – og setter med andre ord betingelsene for arbeidsplassene i industri, landbruk, fiskeri og tjenester verden over.

Idet ministrene møttes i Abu Dhabi, var ikke mindre enn 164 av verdens land medlemmer i WTO, i tillegg til at møtet vedtok å ta opp ytterligere to, nemlig Komorene og Øst-Timor. Uten at det skaper noen vei i vellinga.

Vår allestedsnærværende utenriksminister Espen Barth Eide var en snartur innom, men reiste snart videre og overlot ledelsen av Norges delegasjon til en ambassadør. Men han rakk å signere ett lite, men langt fra tilstrekkelig, framskritt i form av en avtale om å begrense skadelig subsidiering i fiskeriene:

Når beredskapslagre provoserer

Er noe av årsaken til at futten har gått ut, det samme som vi ser i krigspolitikken og andre globale forhold, at Vesten, med USA i spissen, ikke lenger har all makt, og på toppen av det hele til tider framstår som dobbeltmoralistisk?

Etter å ha fulgt WTO siden opprettelsen, ser jeg et klart skifte ved at de rike landene ikke lenger har den samme definisjonsmakten i WTO som før. Land som India og Sør-Afrika er blant dem som markerer seg sterkest i disse dager. De setter foten ned mot forsøk på ytterligere liberalisering av handel med tjenester og tviholder på sine oppkjøp av grunnleggende matvarer til beredskapslagring.

Når Sandra Borch nekter fattige land å passe på egen mat

LES SAKEN

Det har vært blant de heftigste temaene ikke bare i dette 13. ministermøtet, men i årene forut.

Beredskapslagring av korn er for øvrig noe Støre-regjeringen har besluttet å gjenoppta i Norge, uten at jeg har merket noen støtte fra norsk side til India i deres kamp for å bevare sine ordninger.

Heller ikke nå ble det enighet om det, noe som innebærer at India fortsetter sin beredskapslagring, til frustrasjon for mange andre land som ser det som en handelshindring.

– Norge har besluttet å gjenopprette offentlige beredskapslagre for mat, og har all grunn i verden til å støtte utviklingslands krav i WTO om rett til beredskapslagring, sa en av Norges fremste eksperter på WTO, Helene Bank, da hun sammen med blant annet Indonesias ambassadør deltok i en paneldiskusjon arrangert mandag av folkelige organisasjoner til stede på ministerkonferansen.

Bank er leder av Handelskampanjen og har tidligere deltatt som ekspert i Ugandas WTO-delegasjon.

Skreddersøm nytter ikke lenger

USA har i alle år, godt hjulpet av andre store netto eksportører av landbruksvarer, argumentert i og utenfor WTO for at alle hindringer for handel må bort på landbruksvarer. Og dermed demonstrert sin dobbeltmoral.

Da presidentens handelsrepresentant på et WTO-ministermøte i Doha, Qatar, lovpriste liberalisering i høye toner og sa landbruket var der det sto verst til, brøt det ut hånlatter på den internasjonale pressekonferansen da jeg konfronterte ham med Jones Act. Det er en grunnlovs-lignende lov som siden 1920 har forbudt andre enn USA-borgere å ha noe med innenlands skipstrafikk å gjøre.

Altså et absolutt forbud mot aktører fra andre land, og dermed mye strengere enn noen importbeskyttelse for landbruk, i et svært stort marked.

Det er eksempel på at de rike landene i sin tid – og nå – skreddersyr internasjonalt regelverk til sine behov. Også Vesten har i sin tid hatt tollvern på industriprodukter i en oppbyggings-periode, inntil man finner det opportunt å kreve frihandel.

Nå føyer ikke resten av verden seg. Og da blir det sand i maskineriet.

Kampen for investorene

Investorenes rettigheter i andre land er også et omstridt tema i WTO, slik det har vært i organisasjonen OECD, som måtte gi opp forsøket på sin MAI-avtale (Multilateral avtale om investeringer), som ble forhandlet fram i all hemmelighet, med Bondeviks sentrumsregjering (KrF, Sp, Venstre) som deltakere. Avtalen ble parkert i 1998 etter voldsomme, internasjonale protester mot at internasjonal kapital skulle få rykke fram på bekostning av nasjonal suverenitet.

I 1998 besluttet Bondevik-regjeringen også, etter påtrykk fra stortingsflertallet, å være med på et initiativ for å få til en investeringsavtale i WTO. Den skulle fremme interessene til internasjonal kapital ved å begrense lands muligheter til å favorisere eget næringsliv. Siden dette skjedde i en handelsorganisasjon, døpte man «barnet» til TRIMS (handelsrelaterte investerings-tiltak).

Også dette møtte kraftig folkelig motbør. Dette forsøket på å styrke multinasjonale selskapers interesser på bekostning av nasjonalstatene, var en viktig årsak til «Slaget om Seattle», kraftige demonstrasjoner mot WTO-ministermøtet der i 1999.

TRIMS tok aldri av. Men på denne ukas ministermøte har forkjemperne for investor-rettighetene gjort en vri som har oppstått i WTO:

De landene som er interessert, går foran og signerer en avtale seg i mellom. Fenomenet kalles «plurilaterale avtaler», og Norge er ivrig deltaker. Prinsippet i WTO er enstemmighet, så framstøtet innebærer ikke en tradisjonell WTO-avtale, men at deltakerlandene seg i mellom inngår forpliktelser.

Denne gangen har man på hyggelig vis tilføyd navnet på investeringsavtalen at den skal være «for utvikling». India og Sør-Afrika er blant landene som likevel steiler og ikke ser dette som et utviklingsprosjekt.

Lignende framstøt gjøres på et annet kontroversielt felt, nemlig handel med tjenester.

Makten over maten

Ministermøtene i WTO er til for å utvikle regelverket for å fjerne stadig mer av handelshindringer. Betydningen av organisasjonen ligger imidlertid i de inngåtte avtalene som forplikter til å følge forpliktelsene landene allerede har inngått.

Det gir til en viss grad forutsigbarhet, men kan også forårsake problemer, slik det blir aktualisert i årets jordbruksoppgjør: Norge må begrense sin såkalt

Nå støtter kritikerne WTOs frihandelsrunde

LES SAKEN

handelsvridende støtte til landbruket til 11,4 milliarder kroner i året. Dette har vært forpliktelsen siden 2000, og reguleres ikke opp med prisstigningen.

Det betyr at verdien av tillatt støtte hvert år krymper og i år når taket. Norge må derfor avvikle deler av sin landbrukspolitikkk i form av avtalte målpriser. De må vekk, enten på korn eller melk, noe som kan få stor betydning.

Stridigheter om frihandel med landbruksvarer er for øvrig noe av det WTO er, og har vært mest kjent for. Dette ministermøtet pågikk idet store bondedemonstrasjoner har funnet sted i EU, India og andre steder. Liberalisering av handel er et av de mest truende temaene.

– Globalisering har fremmet en global oppdeling av arbeid og verdikjeder for matproduksjon, framholdt Helene Bank i Abu Dhabi, og fortsatte:

– At dette skal fungere, krever at alt foregår etter teorien, og at alle aktører har samme innkjøpsmakt. Vi er ikke der i dag, og for mange mennesker rundt i verden har det aldri virket godt. Reglene WTO har innført, gir stadig sterkere konsentrasjon av markedsmakt over produksjon og handel med mat.

Frihet framfor frihandel

Spørsmålet er om selve paradigmet WTO bygger på, at målet er mest mulig nedbygging av handelshindre globalt, er i ferd med å bli utdatert.

Krigene og økt spenning gjør at landene som har ivret mest for frihandel, Vesten, av sikkerhetsmessige grunner nå i stedet ønsker å bryte opp handelsstrømmene for ikke å bli avhengig av Russland og Kina.

Man snakker om de-globalisering.

«Frihet er viktigere enn frihandel», sa Nato-sjef Jens Stoltenberg i 2022.

Russland og Kina er begge innfenfor WTO. USA har for lengst styrket sin proteksjonisme og dets allierte kommer heller ikke til å inngå avtaler som gir de to store utfordrerne fordeler.

Den nye koblingen der frihandel sees som en sikkerhets-trussel, er en ytterligere snublestein for Verdens handelsorganisasjon og betyr at WTO kan ha nådd toppen av sin utvikling.

Også WTO kan bli offer for den nye verdens-(u)ordenen.

Les også Espen Barth Eides dystre oppsummering på UDs hjemmeside.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).