Maraton-analyse fra tirsdagens habilitetshøring:Det skulle være Solbergs paradegren, men hun ble tynget av egen forklaringsbør

(Analysen ble føst publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Første kvinne ut – Erna Solberg: «Jeg har overholdt undersøkelsesplikten»

Hva var komiteen opptatt av å få svar på?

Den første delen av høringen handler om enkeltstatsråders inhabilitet. Og første kvinne ut var Erna Solberg. Hun ble særlig spurt om detaljer rundt egen undersøkelsesplikt, og hvorfor hun ikke fulgte opp avtalen hun gjorde med Sindre Finnes da hun tiltrådte.

Da ble de enige om at Finnes skulle orientere henne dersom han gjorde oppkjøp eller nedsalg i aksjer, slik at hun kunne få sin habilitet vurdert. Dette fulgte hun ikke systematisk opp. Solberg redegjorde for at hun et par ganger, etter henvendelser fra pressen i 2015 og 2017, sjekket Finnes aksjebeholdning i aksjeregistret, men mente at det hun da fant, samsvarte med det hun allerede visste. Flere av representantene i kontrollkomiteen var ikke spesielt imponert over dette svaret.

Carl I. Hagen (Frp) mente Solberg hadde «outsourcet» til Finnes å dermed vurdere når et aksjekjøp var stort nok til å kunne utløse inhabilitet, mens Audun Lysbakken (SV) var kritisk til at Solberg ikke tok sitt politiske ansvar på nok alvor. Kari Henriksen (Ap) antydet at Solberg hadde «veket unna som leder av et ministerium», og at hun ikke hadde vært seg bevisst sitt ansvar for å bevare tilliten til politikere.

Nils T. Bjørke (Sp) boret i spørsmålet om den politiske håndboken, som tydelig sa at ektefellers økonomiske interesser er sidestilt med statsråders/statsministerens. Solberg mente at håndboken var fulgt i hennes tilfelle, men at hun hadde stolt på ektefellen. Hun la også til at de hadde strammet inn praksis «da det kom folk inn i regjeringen som hadde store eierposter», men mente at denne innstrammingen ikke gjalt for ektefeller. Det svaret var Bjørke ikke spesielt imponert over.

Det ble også boret i Solbergs rolle som borgerlig statsministerkandidat. Her kan det virke som om det også på borgerlig side nå legges press på Høyre-lederen, konkret målbåret av Carl I. Hagen fra Frp.

Kom det frem noe nytt i utspørringen?

Det meste av det som kom frem av faktiske forhold var kjent, men det var interessant å høre hvordan Solberg begrunnet overfor kontrollkomiteen hvordan hun overholdt sin undersøkelsesplikt. Det som er åpenbart, er at inhabilitet rundt aksjehandel ikke har vært spesielt høyt på agendaen for Solberg i hennes regjeringstid. Hun kunne ikke selv redegjøre for faste rutiner for å følge opp egen habilitet, men har samtalt muntlig på SMK om dette ved enkelte konkrete saker. Det er mediehenvendelser som har ført til at spørsmålet har blitt løftet, og i disse tilfellene har heller ikke Solberg stilt spørsmål eller gjort grundigere undersøkelser rundt ektefellens aksjekjøp. I etterpåklokskapens lys sier også Solberg at dette ikke var tilstrekkelig.

Det ble også klargjort at det forventes mer aktsomhet fra en statsminister, enn det Solberg har fremvist. Og skal man lodde stemningen i kontrollkomiteen, er det ikke noen selvfølge at alle de borgerlige partiene vil stille seg bak Solberg som ny statsministerkandidat ved neste valg.

Hva var Solberg mest opptatt av å få frem?

Hun var spesielt opptatt av å nyansere sakene der det har blitt stilt spørsmål ved Sindre Finnes utøvelse av sitt arbeid i Norsk Industri, hun arresterte både begrepsbruken «lobbyisme» og avviste kontant insinuasjoner om innsidehandel.

• Les mer på Altinget Løvebakken!

Nummer to – Anette Trettebergstuen: «Jeg ble ikke advart»

Anette Trettebergstuen mener feilene hun begikk var alvorlige og at det var riktig å gå av. Men hun fremhevet at hun ikke var advart om at hun tråkket over, slik det har blitt fremholdt blant annet av Støre. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Hva var komiteen opptatt av å få svar på?

Det var særlig fokus på om Kulturdepartementets praksis har vært i strid med den SMK har lagt til grunn i inhabilitetssaker. I Kulturdepartementet har praksis vært at en inhabil statsråd eller politisk ledelse for øvrig kunne foreslå navn til posisjoner, men ikke delta i den videre vurderingen.

Trettebergstuen har oppfattet det enda «løsere», at hun også kunne delta i den videre vurderingen og diskusjonen rundt kandidatene, men erklære seg inhabil i forkant av den formelle utnevnelsen. Nå sier Trettebergstuen at hennes oppfattelse åpenbart har vært feil, og at det var riktig at hun «tok sin hatt og gikk».

Komiteens medlemmer var også opptatt av å få Trettebergstuens vurdering av hennes sak sammenlignet med Tonje Brennas, men dette ønsket ikke eks-ministeren å svare på.

Kom det frem noe nytt i utspørringen?

Det ble enda tydeligere at praksisen i Kulturdepartementet kan ha vært uklar i forbindelse med utnevnelser, men det er også på det rene at Trettebergstuen har vært involvert i utnevnelser av nære venner.

I saken med utnevnelse av Tina Stiegler til styret i Den Nationale Scene, en rolle hun ikke fikk, skildrer Trettebergstuen en uryddighet i praksis i departementet. Dersom denne stemmer, vil dette være et åpenbart forbedringsområde for regjeringen Støre.

Hva var Trettebergstuen mest opptatt av å få frem?

Hun var opptatt av ettermælet sitt, å fjerne «mistanken» om at hun var blitt advart om at hun var i ferd med å bryte reglene, slik statsminister Jonas Gahr Støre uttrykte da hun gikk av. Hun mente at dette ikke var tilfelle.

Hun var tydelig på at det var hennes ansvar å sette seg inn i regelverket, og at hun hadde misforstått dette. Trettebergstuen mente at opplæringen av statsråder kunne vært bedre. De lærer om inhabilitet, men kunne fått tydeligere rammer når det gjelder prosessene rundt utnevnelser av personer du har kjennskap eller vennskap med.

• Les også på Altinget: Magnus Takvam: Makta før og nå – samme sak?

Nummer tre – Ola Borten Moe: «Sannsynligvis ikke håndterbart for statsråder og nærstående å ha aksjer i enkeltselskaper»

Ola Borten Moe ble spurt ut om regjeringens rutiner i forbindelse med aksjehandel og fortalte at Jonas Gahr Støre hadde gitt beskjed da regjeringen ble utnevnt om at tiden for daytrading nå var over. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Hva var komiteen opptatt av å få svar på?

Ola Borten Moe åpnet opp for en diskusjon om hvilke rutiner regjeringen har hatt i forhold til aksjehandel og håndtering av innsideinformasjon. I hans kommunikasjon til komiteen har han løftet flere prinsipielle spørsmål både om hvor grensen for inhabilitet går, hvem som skal omfattes av regler (bør det for eksempel inkludere sentralt embedsverk?) og om at det å eie aksjer i enkeltselskap er forenlig med å være statsråd. Komiteen var nesten mindre hard i klypa mot Borten Moe enn det han var mot seg selv.

Kom det frem noe nytt i utspørringen?

Borten Moe selv fortalte at statsminister Jonas Gahr Støre ved regjeringens tiltredelse uttalte at «tiden for daytrading er over», men mente også at det ikke hadde vært nok fokus på det ansvaret man som statsråd har for regjeringens beslutninger totalt sett, ikke bare for eget fagdepartement.

Totalt sett fremstår denne saken etter høringen som mindre alvorlig enn da den ble offentlig kjent i juli. Hadde den kommet alene, er det sannsynlig at konklusjonen kunne ha blitt en annen enn at Borten Moe gikk av. I komiteen var det lite fokus på Borten Moes feilgrep, og mer på hva man kan lære av hans sak.

Hva var Borten Moe mest opptatt av å få frem?

Selv poengterte Borten Moe at han har gjort feil og tar ansvar for det. Fordi han ikke fikk vurdert sin inhabilitet før Nammo-saken var oppe i regjeringen, mener han det bare er «av akademisk interesse» om utfallet kunne ha blitt et annet enn det ble. Han var opptatt av å løfte diskusjonene til et prinsipielt nivå. På direkte spørsmål om Økokrim-etterforskning fra Carl I. Hagen, svarte Borten Moe at han ikke har «gjort noe gæli», med tanke på å handle på innsideinformasjon.

Nummer fire – Anniken Huitfeldt: «Hold dere unna askjer! Det er et minefelt»

Tidligere utenriksminister Anikken Huitfeldt mener hele habilitetsregelverket må gjennomgås politikere. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Hva var komiteen opptatt av å få svar på?

Komiteen var mest opptatt av å få Anniken Huitfeldts vurderinger av rutiner gjennom flere år, blant annet når det gjelder vetting og opplæring, og mindre opptatt av de konkrete forholdene i hennes sak. Det er i seg selv naturlig, i og med at hun har gått av som utenriksminister.

Men Grunde Almeland spurte om hun faktisk har vært inhabil i saker, selv om hun ikke har visst om ektefellens aksjehandel. Huitfeldt la vekt på mannens aksjepost i Kongsberg Gruppen.

– Jeg vet ikke om 40.000 gjør meg inhabil, svarte Huitfeldt, og la vekt på at beløpsgrense er en av vurderingene som må være tydeligere.

Kom det frem noe nytt i utspørringen?

Huitfeldt pekte i retning Støre og SMK for manglende rutiner.

Hun ønsket seg en mer strukturert gjennomgang i form av en samtaleguide når man tiltrer i en ministerpost. Hun mente den «vettingen» som hun ble gjenstand for, var veldig preget at av vi har hatt metoo-saker, pendlerboliger og spørsmål rundt gaver. Men at det ikke ble stilt spørsmål ved aksjer. Også hun kalte dette en blindsone.

Hva var Huitfeldt mest opptatt av å få frem?

Det var viktig for Huitfeldt å si at hun ikke måtte gå av som utenriksminister på grunn av mannens aksjehandler, men hun var likevel opptatt av å advare andre mot aksjehandler.

– Jeg vil si til alle ektefeller, hold dere unna aksjehandel. Det er et minefelt! sa hun.

Hun gjentok gang på gang at hun har vært så redd for å gjøre feil som politiker, at hun alltid har vært føre var – men at det ikke holdt denne gangen. Hun mener at man må ha klare regler, men understreker at det ikke skal være for trangt rom, slik at ingen orker å være politikere.

– Vi er ikke som i Makta. Der delte de ut verv til venner, sa hun til slutt.

• Les også på Altinget: Utfordrer Brenna: Djerve tanker må følges av nye løsninger

Nummer fem – Tonje Brenna: «Sakene har til felles at de er knyttet til 22. juli»

Tonje Brennas forhold til advokat Frode Elgesem ble grundig belyst i høringen tirsdag ettermiddag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Hva var komiteen opptatt av å få svar på?

Tonje Brennas sak var den første som ble kjent for offentligheten i slutten av juni. Saken handler i stor grad om forhold knyttet til 22. juli: Wergelandssenterets kobling til Utøya AS, og hennes egen relasjon til Frode Elgesem.

Komiteen boret i Brennas egen vurdering av å være inhabil overfor Frode Elgesem, ettersom hun tidligere var vurdert som habil både av seg selv og av departementet. Grunnen til at Brenna kom frem til denne konklusjonen, var at «det vokste i henne» at den kontakten de har hatt, ikke har vært et vennskap, men at det like fullt er en nærhet i det de har stått i etter 22. juli-terroren.

Peter Frølich var den som tydeligst satte ord på dette:

«Du risikerer å måtte gå av som statsråd, å måtte gå av som nestleder i Arbeiderpartiet og du risikerer din egen politiske karriere og ettermæle – selv om ingen har sagt at du er inhabil overfor Frode Elgesem. Hvorfor ber du ikke da om en ny juridisk vurdering for å være sikker på at du må utsette deg for alt dette?»

Kom det frem noe nytt i utspørringen?

Det har rent en del vann i havet siden Brennas sak ble kjent, og gjennomgangen i komiteen synliggjør forskjellen på ulike habilitetssaker. I Brennas tilfelle er det snakk om at tilskuddsmottakeren Wergelanssenteret anses som så tett koblet til Utøya AS, at tilskudd til det første, er å anse som tilskudd til det andre. Dette var hverken departementet eller Brenna selv klar over da hun tiltrådte, og da de første bevilgningene ble gitt til Wergelandsenteret. Diskusjonen om hvorfor Brenna har kunnet bli sittende, mens andre statsråder har måttet gå av på grunn av habilitetsbrudd, ble ikke besvart av Brenna selv, men Brenna-saken og Trettebergstuen-saken fremstår som relativt forskjellige etter denne gjennomgangen.

Hva var Brenna mest opptatt av å få frem?

Brenna var offensiv og tydelig på at hun har ansvaret. Hennes redegjørelse for hvordan 22. juli-erfaringen hennes har skapt noen andre nære relasjoner enn vennskap, var hennes viktigste budskap. Også Brenna peker på rutiner som kunne vært bedre, men er tydelig på at hverken opplæring eller rutiner fratar henne ansvar for det som har gått galt.

Del 2: Regjeringsapparatets håndtering - Erna Solberg

Erna Solberg kom tilbake til høringen på tirsdag kveld. Da skulle hun redegjøre for regjeringens praksis og rutiner da hun var statsminister. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Dette skulle være hennes paradegren, men den egen forklaringsbyrde ble tung å bære

Da det i sommer ble tillyst høring i habilitetssakene, var det tre saker på trappene – alle i regjeringen Støre. Så kom den fjerde. Fortsatt i Støres mannskap. På dette tidspunktet kom det stadige drypp fra Høyre om at det i Solbergs tid hadde vært langt mer skikk på sakene. Høringen tirsdag skulle ha vært Erna Solbergs paradegren. Det ble det ikke. Når hun selv viste seg å bære den største forklaringsbyrden, fikk også fortellingen om hennes rutiner som regjeringssjef litt mindre tyngde.

Kontrollkomiteen var opptatt av å få klarhet i hennes rutiner. Inhabilitet når det gjelder vennskap var tema i regjeringslunsjer og forberedende statsråd. Når det gjelder aksjeeierskap og økonomiske bindinger innrømmer Solberg at temaet kom mer på banen etter hvert som hennes åtteårsperiode nærmet seg slutten.

I utspørringens siste del skulle Solberg snakke om regjeringsapparatets håndtering da hun var statsminister. Initialene SF snek seg imidlertid stadig inn i denne seansen.

• Les også på Altinget: Tre kvinner som har fått rusbehandling: Arken reddet livet vårt

Del 2: Regjeringsapparatets håndtering - Jonas Gahr Støre

Jonas Gahr Støre var sistemann ut i maratonhøringen. Her takker kontrollkomiteens leder Peter C. Frølich for disputten tirsdag kveld. Foto: Heiko Junge / NTB

Sistemann ut, statsminister Jonas Gahr Støre, viste ingen tegn til anger eller selvkritikk, men gikk hardt ut fra start.

Habilitet er alltid den enkelte statsråds ansvar, gjentok han gang på gang, og han pekte på at hans regjering har overtatt regelboka som Solbergs team utviklet i 2021.

«Vi tok for gitt at det hadde fungert godt», sa han.

Riktignok har denne sommerens avsløringer gjort at rutiner er skjerpet og regler tydeliggjort, men Støre var ikke interessert i at SMK skulle bli noen form for kontroll- eller tilsynsorgan.

«Statsrådene er satt til å lede sitt departement. De kan be om støtte både fra departementsråd og juridisk avdeling. De har plikt til å sette seg inn i regler og be om bistand hvis de er i tvil», messet Støre.

Han parerte greit de ulike spørsmålene om enkeltvurderinger av hans avgåtte statsråder. Egentlig ville han ikke kommentere Erna Solbergs sak, men gjorde det likevel indirekte:

«Vi snakker her om en åtteårs-sak. Den bør belyses så godt som mulig», var hans stikk mot slutten. Da han forlot Stortinget var han en av få som så ut til å ha fått fornyede krefter etter maratondagen.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).

Erna Solberg blir statsminister i 2025

LES SAKEN