Analytikere om USA: Ser «slående likhetstegn» med før borgerkrigen

Om lag 2000 støttespillere av Donald Trump vendte seg mot Kongressen og forsøkte å stanse den formelle sertifiseringen av valget i USA 6. januar 2021.
Om lag 2000 støttespillere av Donald Trump vendte seg mot Kongressen og forsøkte å stanse den formelle sertifiseringen av valget i USA 6. januar 2021. Foto: John Minchillo / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om forskerne ikke tror det er veldig sannsynlig, så er de bekymret over flere tegn på at en ny borgerkrig ikke kan utelukkes i USA.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ikke siden president Lincoln og borgerkrigen har frihet og demokrati vært under angrep her hjemme som i dag. Det som gjør dette øyeblikket unikt, er at frihet og demokrati er under angrep både her hjemme og i utlandet, sa president Joe Biden i sin State of the Union-tale i Kongressen tidligere i år.

Forskerne gir ham langt på vei rett i analysen.

I 1850-tallets USA ble det et stadig større sprik og uenighet mellom de nordlige og sørlige regionene. Sterke uenigheter om rettighetene delstatene hadde overfor de sentrale myndighetene ble grobunnen for Den amerikanske borgerkrigen, som startet i 1861. Krigen varte til 1865 og over 620.000 mennesker døde i krigen, som endte med at nordstatene vant og slaveriet ble offisielt avskaffet i landet.

Se video: Biden får hele salen bryter ut i latter

Sammenligner med 1850-tallet

Nå har en gruppe amerikanske analytikere fra universitetene California State og Central Florida sett på likhetstegn mellom tiden før den amerikanske borgerkrigen og den sosio-psykologiske situasjonen i landet i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Denne studien undersøker sannsynligheten for en ny amerikansk borgerkrig ved å sammenligne perspektivene fra 1850-årene med de man ser i dag», skriver forskerne i analysen publisert i tidsskriftet Administration & Society.

De har brukt graden av negativ sosial kapital som grunnlag for analysen. Sosial kapital beskrives som ressurser i form av kunnskaper, ideer, språkbruk og vaner som legitimerer forskjeller i makt og status.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Analysen finner slående likheter mellom de to periodene», skriver forskerne videre, før de er raske med å påpeke at borgerkrig er relativt sjeldent fenomen i utviklede land og at det er mer sannsynlig at man ser en trend mot andre typer sosial uro uten at det går helt til skrittet av borgerkrig.

Rasende tilhengere av Donald Trump stormet 6. januar 2021 kongressbygningen i Washington i et forsøk på å hindre at Joe Biden ble utropt som valgets vinner. Foto: AP / NTB Foto: NTB
Rasende tilhengere av Donald Trump stormet 6. januar 2021 kongressbygningen i Washington i et forsøk på å hindre at Joe Biden ble utropt som valgets vinner. Foto: AP / NTB Foto: NTB

Stormingen av Kongressen et vannskille

Stormingen av Kongressen 6. januar 2021 drøye to måneder etter at president Donald Trump tapte valget, ses på som et vannskille i amerikansk politikk. Angrepet skjedde mens Kongressen var i gang med den formelle sertifiseringen av valget. I forbindelse med stormingen mistet én politibetjent livet, samt fire av demonstrantene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trump hevder fortsatt at valget var preget av juks, og at han var den rettmessige vinneren av valget. Fortsatt lefler flere av hans støttespillere med nytt opprør om valget i høst igjen skulle ende med nederlag for republikanerne.

– Om vi ikke vinner dette valget, tror jeg ikke at det kommer til å bli noe nytt valg i dette landet, sa Trump under en valgtale i Ohio tidligere i år.

Han startet talen med en hyllest av støttespillerne hans som sitter fengslet etter å ha stormet Kongressen i et forsøk på å stanse godkjenningen av Joe Bidens valgseier.

Kari Lake og Donald Trump. Hun har bedt sine støttespillere om å bevæpne seg i forkant av presidentvalget 5. november Foto: Matt York / AP
Kari Lake og Donald Trump. Hun har bedt sine støttespillere om å bevæpne seg i forkant av presidentvalget 5. november Foto: Matt York / AP

– Vi skal ta på oss guds rustning

Trump gjorde salutt og omtalte dem som patrioter og gisler. Retorikken hans har blitt stadig mer dystopisk da han har snakket om situasjonen i USA i valgkampen.

– Vi skal ta på oss guds rustning. Og muligens bevæpne oss med en Glock. Du kan plassere en her, og en på baksiden eller foran, hva du måtte ønske, sa republikanske Kari Lake (54) fra talerstolen under et velgermøte i delstaten Arizona tidligere denne uken. Hun stiller til valgt til Senatet og er en ihugga Trump-støttespiller.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Under valgmøtet advarte Lake sine velgere om at Donald Trump var utsatt for en «strategisk bruk av rettslige prosesser som var ment å skremme og hindre en kandidat».

– De neste seks månedene kommer til å bli vanskelige. Trump er villig til å fortsette å kjempe for oss. Dette er øyeblikket vi må redde landet vårt. Han er villig til å ofre alt. Jeg er det, det er derfor de kommer etter oss, sa Lake.

Trolig ingen «varm» borgerkrig

– 1850-tallet trenger ikke være en profeti, men men vi argumenterer at en sammenligning gir rikelig med bevis på at en langvarig og bitter periode med sivil dysfunksjonalitet sannsynligvis vil være multigenerasjonell, selv om det mangler en «varm» borgerkrig, skriver forskerne i analysen.

En «varm krig» er direkte konflikt, mens en «kald krig» ikke innebærer direkte kamper, men mer trusler om dette og et høyt konfliktnivå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De kommer med konklusjonen etter å ha sett på en modell for negativ sosial kapital og sammenligne denne med tiden før borgerkrigen i 1861.

Flere paralleller

Blant parallellene fant de en iboende følelse av politisk mistro og lite tillit til motparten og verdier. Under 1850-årene ble det stadig større splid i spesielt spørsmålet rundt slavedrift og generelle borgerrettigheter, men også skattlegging av varer og maktbalanse. Nå er det store verdikamper rundt abortrettigheter, minoriteters rettigheter, graden av våpenkontroll, innvandring og skatter, samt klima og miljø.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Andre paralleller er at det er sterkere identifisering innad i en region, eller identitetsgruppe i stedet for å identifisere seg som en del av et helt samfunn eller nasjon, påpeker forskerne og at det er liten vilje til å se den andre partens side av saken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Historien kan ikke forutse fremtiden

Forskerne advarer mot å bruke historien til å forutse hva som vil skje i fremtiden.

– Det er faktorer som begrenser nøyaktigheten av spådommene, inkludert viktigheten av endringer i trender over tid og tilfeldige hendelser som endrer historiens kurs, påpeker de.

Selv om de mener borgerkrig ikke fremstår som et svært sannsynlig scenario, så ser fremtiden fortsatt ruskete ut.

– Vi argumenterer for at sannsynligheten for at langvarige sosiale og politiske konflikter, som varer i tiår, om ikke generasjoner, er essensielt uunngåelig og vil trolig også oppsluke offentlig administrasjon. Bare det eksakte forløpet til denne bitre splittelsen gjenstår å se.