Var det fordi 20. april var datoen for bursdagen til Adolf Hitler? Var det fordi de ble mobbet? Var det kanskje videospillene, musikken de hørte på eller sosial isolasjon? Eller var det foreldre og skolevesen som ikke tok dem på alvor, som drev hatet?
Det man vet for sikkert var at de to skoleelevene ved lunsjtider begynte å skyte tilsynelatende vilkårlig mot sine medelever og lærere 20. april 1999. De hadde også plassert to propanbomber i kantinen som skulle gå av under lunsjen, men bombene gikk ikke av som planlagt.
Elever i vantro tror først det er noen som leker med kinaputter. Plutselig går dramaet opp for dem. Elevene som ikke klarer å rømme fra skolen, prøver å barrikadere seg i klasserom. De gjemmer seg på toaletter og i skap.
For mange blir veltede skolepulter eneste dekning.
I løpet av de drøye 45 dramatiske minuttene massakren pågikk, ble tolv elever skutt og drept i tillegg til én lærer. Ytterligere 21 ble skadet og et helt lokalsamfunn, samt en hel nasjon traumatisert.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHundrevis av fortvilte foreldre samlet seg utenfor skolen og håpet deres barn skulle slippe uskadd fra dramaet. TV-stasjonene sendte direkte mens en blodig elev ble hjulpet ut gjennom et vinduet med hodet først.
Skolen hadde over 1800 elever.
Se video fra arkivet: Massakren på Columbine
Like etter klokken 12 tok de to unge drapsmennene sine egne liv. Da hadde de fortsatt masse ammunisjon igjen. I ett av videoopptakene de hadde gjort i én av dagene i forkant sa Klebold:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Jeg håper vi dreper over 250 av dere!
– Det kommer til å bli som jævla Doom! utbrøt Harris i hjemmevideoen, som Time fikk tilgang til. Videoene skal senere ha blitt destruert av politiet.
Han viste til videospillet Doom, som han hadde brukt mye tid på. Voldelige videospill ble raskt pekt på som en mulig forklaring på hvordan de kunne finne på å gjøre et så voldelig angrep.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Jeg må ikke spore av som følge av mine følelser av sympati… Jeg skal tvinge meg selv til å se for meg at alle bare er et monster fra Doom», skrev Harris i dagboken sin. Han kalte også haglen sin «Arlene», etter en karakter i spillet.
Etter massakren forsøkte flere foreldre å gå til sak mot dataspillprodusentene, men fikk ikke gehør i retten. I tillegg til Doom, var også spill som Quake, Duke Nukem 3D og Postal spill som ble spesielt utpekt av drapsmennene.
Harris hadde allerede i 1996, 15 år gammel, opprettet en privat nettside på AOL (American Online) for å dele nivåer for skytespillet Doom.
Denne bloggen gikk etter hvert over i å få utløp for sitt raseri mot samfunnet og det dukket også opp instruksjoner for fremstilling av eksplosiver der.
Nettsiden skapte ikke bekymring før mars 1998. Da avsluttet han et innlegg med «Alt jeg vil er å drepe og skade så mange av dere som jeg kan, spesielt noen av dere. Som Brooks Brown».
Artikkelen fortsetter under annonsenBrown fikk nyss om innlegget og foreldrene hans rettet en bekymringsmelding til politiet.
Artikkelen fortsetter under annonsenPolitiet kom aldri langt nok i etterforskningen til å sende ut en ransakelsesordre for Harris' hjem, selv om det ble skrevet et utkast til vitnemål.
I opptakene guttene gjorde selv, diskuterte de også om hvem som skulle regissere filmer om den kommende massakren, Steven Spielberg og Quentin Tarantino ble nevnt. Guttene hadde også laget flere hjemmevideoer som var tydelig inspirert av filmer som Pulp Fiction. Guttene var også store fans av filmen Natural Born Killers og brukte filmens akronym NBK som kode for massakren.
Også her forsøkte enkelte etterlatte å gå til sak mot filmselskaper, men også dette var uten hell.
Sjokkrock-artisten Marilyn Manson ble raskt anklaget for å ha inspirert guttene med sin aggressive musikk.
Artikkelen fortsetter under annonsenMusikken fikk spesielt fotfeste blant ungdom som følte seg utenfor resten av samfunnet. Harris og Klebold ble også tidlig feilaktig antatt å være såkalte «goths» siden de hadde utført angrepet ikledd lange skinnjakker og det ble feilaktig hevdet at de hadde på seg t-skjorter av Manson-bandet.
Det offentlige presset gjorde at Manson til slutt måtte avlyse flere konserter av «Rock is Dead»-turneen sin av hensyn til ofrene og de etterlatte.
Manson avviste i alle intervjuer å ha hatt noe påvirkning på skoleskytterne og rettet pekefingeren tilbake mot myndighetene og deres manglende våpenkontroll. Han har også sagt at anklagene nesten ødela karrieren hans og at han har «blitt anklaget for flere dødsfall enn noen annen musiker i historien».
Artikkelen fortsetter under annonsenSenere har det blitt avkreftet at de to i det hele tatt var fans av Manson-bandet. De hørte derimot mer på de tyske rockebandene KMFDM og Rammstein. Det som stemmer er at Klebold hadde på seg en t-skjorte der det sto «Wrath», vrede, som også er navnet på en KMFDM-sang. Harris hadde på seg en t-skjorte der det sto «Natural Selection»
Artikkelen fortsetter under annonsenNoe av grunnen til at guttene ble ansett som goth-ere var at de ble feilaktig sett på som en del av «trenchcoat-gjengen» på skolen. Trench coat-gjengen gikk med lange sorte skinnjakker, fremsto som «gothere» og var i opposisjon med «jocks», sportsgjengen.
Trench coat-gjengen ble kalt mafia da de lovte å holde førsteklassinger unna mobbere om de betalte dem. Selv om Harris og Klebold hadde på seg sorte skinnjakker da de utførte angrepet og hadde brukt dem i noen av hjemmevideoene, så avviste flere av elevene som var i gjengen at de to tilhørte den. De kjente riktignok noen av gjengen, men var ikke en del av den.
Siden angrepet fant sted på datoen for Adolf Hitlers bursdag, var det enkelte medier som spekulerte i et høyreekstremt motiv. Det stemmer at begge de to hadde en stor fascinasjon for krig og drap, samt at Harris hadde skrevet en skoleoppgave om Nazi-Tyskland, mens Klebold skrev om Charles Manson.
Artikkelen fortsetter under annonsenMedeleven Robyn Anderson har derimot sagt at så vidt han kjente til, så viste de to aldri til noe interesse for nazisme. Selv om enkelte sosiologer har hevdet at Columbine-angrepet kan ses på som et forsøk på hevn og skape en revolusjon blant undertrykkede ungdom, så har andre hevdet at fokuset på et politisk motiv nok har blitt overdrevet etter terroren som rammet USA 11. september 2001.
Artikkelen fortsetter under annonsen
En teori som ofte har gått igjen har vært at angrepet var en hevn etter at de to hadde blitt mobbet og utstøtt av de sosiale gruppene på skolen. Medelev Brooks Brown hevdet i et intervju at de to var skolens mest utstødte. «de var taperne blant taperne».
Likevel har andre medelever hevdet at dette ikke stemte, og at selv om de to ikke tilhørte «trench coat-mafiaen», så hadde de flere venner blant dem og at de ikke var så utstøtte som media fremstilte dem som.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Gjerningsmennene i Columbine var ingen enstøinger. De hadde sin gruppe der de holdt på med mange rare ting, men de var ikke enstøinger i betydningen av at de ikke deltok sammen med andre. Så dette har endret seg fra de første studiene, sa voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk til ABC Nyheter i 2019, i forbindelse med 20-årsmarkeringen av massakren.
Hun mente at det er vanskelig å si noe individuelt om menneskene som velger å massakrere medelever før de tar sine egne liv. Problemet med å analysere hva som ligger bak en slik massakre er at gjerningsmannen ofte dør.
Men noen kjennetegn går igjen.
– Mange gjerningsmenn har ofte være drevet av hevntanker eller hatt dype depresjoner, vrangforestillinger eller storhetstanker om seg selv. Mange har også blitt inspirert av andre eller hatt et ønske om å bli berømte, forteller voldsforskeren.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Hun understreker at personer som begår skolemassakre ikke er vanlige personer. Det er personer som ofte har en voldsom aggresjon.
Artikkelen fortsetter under annonsenJournalist og forfatter Dave Cullen beskriver i boken «Columbine» to forskjellige individer med ulike motiver bak drapene.
Eric Harris beskrives som en psykopat full av sinne som hatet verden. Han drepte for to grunner. For å demonstrere sin overlegenhet, og for å nyte det. For ham var Columbine en forestilling. Det var kunst av sitt mest grufulle slag. Dette ifølge Cullen.
Dylan Klebold beskrives som oppfarende, depressiv og suicidal.
I boken tilbakeviser han medias oppfatning om at gjerningsmennene tok målrettet hevn mot enkelte grupperinger, men hevder at de skjøt vilt rundt seg. Han mener også at Harris og Klebold langt fra var så utstøtte og ensomme som myten vil ha det til.
Artikkelen fortsetter under annonsenFBI konkluderte med at de to massedrapsmennene led av mentale lidelser.
– Jeg tror Eric dro til skolen for å drepe og ga blaffen i om han selv døde, mens Dylan ønsket å dø og ga blaffen i om andre også mistet livet, sa Dwayne Fuselier, som ledet Columbine-etterforskningen. Han hevder at Harris var en iskald psykopat, mens Klebold var depressiv.
FBI-teorien er heller ikke skrevet i stein. Blant annet er det påpekt at det var Klebold som først i sine journaler begynte å skrive om massemord og at de begge viste tegn på at de var depressive. Harris fikk blant annet resept for antidepressiva og hadde frem til få måneder før angrepet gått til psykolog og klaget over depresjon, sinne og selvmordstanker.
Artikkelen fortsetter under annonsenBegge hadde gjennomgått et rehabiliteringsprogram etter å ha blitt domfelt for et grovt tyveri året i forveien. Da hadde de brutt seg inn i en varebil og stjålet verktøy og datautstyr. De sa seg skyldig i tyveriet og ble tatt ut av rehabiliteringen flere uker før tiden som følge av god oppførsel.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Drepe fiender, sprenge ting, drepe politifolk! Min vrede for hendelsen i januar vil bli guddommelig. For ikke å glemme hevnen vår i kantina.», skrev Klebold en beskjed i Harris’ årbok for 1998. Det var i januar 1998 de to ble arrestert for tyveriet.
– To år før han døde, skrev han i en notatbok at han holdt på med selvskading. Han kuttet seg selv. Han skrev at han pintes og at han ønsket å skaffe seg en pistol slik at han kunne gjøre ende på sitt eget liv. Jeg ante ingenting om dette, før to måneder etter hans død, fortalte Sue Klebold, Dylans mor, i et foredrag i 2016. Hun brukte mange år på å bebreide seg selv for at hun ikke ante hva sønnen planla.
– Jeg kan ikke ta vekk ondskapen han viste, men jeg har forsøkt å forstå hvordan hans dødsønske ledet til drap.
Hun fortalte at hun har brukt flere år på å erkjenne det faktum at Dylan både var sønnen hun elsket - men også en drapsmann, at begge de to sidene kan eksistere i én person.
Artikkelen fortsetter under annonsen
I de 25 årene som har gått siden Columbine har det vært så mange masseskytinger i USA at Columbine-massakren ikke en gang er på listen over de 10 dødeligste masseskytingene i amerikansk historie.
Ifølge Washington Post har over 370.000 elever opplevd våpenvold på skolen i USA siden Columbine-massakren. Det har også vært over 400 forskjellige skoleskytinger siden hendelsen i 1999. Over 200 elever, ansatte og lærere har mistet livet.
