Millennials er ikke latere enn representanter for eldre generasjoner, ifølge en ny studie av den tyske sosiologen Martin Schröder. Foto: Chokniti-Studio / Shutterstock / NTB
«Millennial-myten»: Stor studie avviser påstander om late generasjoner
En «relevant kritikk» av generasjonsbegrepet, sier dansk sosiolog om ny studie.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Millennials er late og selvopptatte. Generasjon X er arbeidsnarkomane.
Det finnes utallige påstander om ulike generasjoners forhold til arbeidslivet.
I en kommentarartikkel i den danske avisen Politiken skrev nylig en journalist, som selv kaller seg generasjon X-er, at hennes yngre kolleger fra millenial-generasjonen helst vil «komme klokka 10 og gå igjen klokka 14».
Men slike påstander stemmer ikke hvis vi ser på generasjonene i et større perspektiv.
Det konkluderer en tysk sosiolog med, basert på verdiundersøkelser med til sammen 584.217 deltakere fra 113 land.
Sju generasjoner
Begreper for ulike generasjoner er importert fra USA, sier Morten Frederiksen, dekan og professor i sosiologi ved Roskilde Universitet.
Her er sju av dem:
Krigsgenerasjonen – født mellom 1901 og 1927
Den stille generasjonen – født mellom 1928 og 1945
Baby boomers – født mellom 1946 og 1964
Generasjon X – født mellom 1965 og 1980
Generasjon Y, også kjent som Millennials – født mellom 1981 og 1996
Generasjon Z – født mellom 1997 og 2010
Generasjon Alpha – født etter 2010
Kilder: Forskning og Wikipedia
– Hvis vi ser nærmere på dataene, er ikke det ikke så store forskjeller i generasjonenes holdninger til arbeid, sier Martin Schröder i en pressemelding. Han er professor ved Universitetet i Saarland.
Alle er latere, ikke bare dagens ungdom
Den nye studien er basert på data fra tre internasjonale undersøkelsesdatabaser – The Integrated Values Survey, World Values Survey og European Values Study – der folk er blitt spurt om sine holdninger til arbeid.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDataene går helt tilbake til generasjonen født fra 1925 og frem til generasjon Z, født etter midten av 1990-årene.
I denne perioden har folk generelt blitt mindre motiverte for å jobbe, ifølge svarene i undersøkelsene. Men korrigert for denne utviklingen, er det ikke stor forskjell på arbeidslysten til de ulike generasjonene, konkluderer Schröder.
Det er med andre ord ikke snakk om late generasjoner – snarere at vi som samfunn generelt legger mindre vekt på arbeid.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det avgjørende ser ut til å være i hvilken livsfase folk blir spurt om arbeidsmoral og arbeidslyst, sier den tyske sosiologen.
For å illustrere poenget, har Schröder laget to grafer.
Den første viser hvor stor betydning de ulike generasjonene synes jobb har i deres liv – kontrollert for alder, slik at dataene er fra samme tidspunkt i livet. Her ser det ut som om de yngre generasjonene legger mindre vekt på arbeid enn de eldre.
Artikkelen fortsetter under annonsenHendelser påvirker verdier mer enn alder
Sosiolog Martin Schröders nye studie av holdninger til arbeid konsentrerer seg om alder som en viktig parameter. Dette er en utfordring, ifølge Morten Frederiksen, sosiolog ved Roskilde Universitet.
– Tradisjonelt vet vi at ulike livsfaser er mer avgjørende for folks verdier enn alder. Derfor synes jeg det mangler en teoretisk forklaring på hvorfor alder skulle være mer avgjørende for verdiene våre enn hvilken generasjon vi tilhører, sier Frederiksen.
Forskning på området har vist at viktige hendelser i livet påvirker holdningene våre mer enn alderen, for eksempel når vi får barn, fast jobb eller bolig, og om vi har opplevd krig eller økonomisk krise.
Den neste grafen viser et annet bilde. Her har Schröder kontrollert dataene for den generelle oppfatningen av arbeid i den perioden deltakerne ble spurt. Arbeid mister vanligvis betydning for alle i samfunnet på samme tid. Det er dette han kaller periodeeffekten.
Så når det å jobbe i dag har mistet betydning for medlemmer av generasjon Z, så er jobb også mindre viktig for babyboomer-generasjonen.
Ved å ta høyde for dette – som man kan kalle tidsånden – er det altså ikke nevneverdige svingninger i hvordan de forskjellige generasjonene vurderer betydningen av arbeid.
– En solid studie
Morten Frederiksen er også sosiolog. Han er professor ved Institut for Samfundsvidenskab og Erhverv ved Roskilde Universitet og jobber med forskjellige generasjoners verdier.
Han mener den metodiske tilnærmingen i den nye studien er «grundig og solid».
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er en god studie som presenterer en relevant kritikk av den utbredte kategoriseringen av generasjoner. Journalister elsker generasjonsbegreper, som er importert fra USA, men som ikke kan overføres til danske forhold, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenSamtidig peker han på en rekke utfordringer ved analysen. Les mer om dem i faktaboksen under.
Unge blir alltid stemplet som late
Men til tross for utfordringene med analysen, er den nye studien på rett spor, mener Morten Frederiksen, som også leder den danske delen av European Values Study.
– I mine analyser av de yngre generasjonene ser de ikke ut til å være mer late eller mindre motiverte enn andre generasjoner, sier han og peker på at myter om ulike generasjoner er utbredt.
– Jeg tror ikke det finnes noen generasjoner som ikke mener at de nye generasjonene er latere enn sin egen. Min egen generasjon, generasjon X, ble også karakterisert som uengasjert og lat på samme måte som vi nå ser at millenniumsgenerasjonen og generasjon Z blir.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det gjelder generelt for eldre menneskers syn på yngre mennesker i samfunnet - uten at det nødvendigvis støttes av data, sier sosiologen.
Referanse:
Martin Schröder: Work Motivation Is Not Generational but Depends on Age and Period. Journal of Business and Psychology, 2023. DOI: 10.1007/s10869-023-09921-8
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).
