Europas «festbrems» Viktor Orban har Sveriges Nato-skjebne i sin hule hånd

Ratifiseringen av Sveriges Nato-søknad har tatt tid, ettersom både Tyrkia og Ungarn har nektet. Tirsdag stemte et overveldende flertall i Tyrkias nasjonalforsamling for å godkjenne Sveriges søknad om Nato-medlemskap.

President Recep Tayyip Erdogan har nå to uker på seg til å formelt undertegne dokumentet – før alt er klart fra tyrkisk hold. Da gjenstår kun Ungarn og deres motvillige statsminister Viktor Orbans godkjennelse.

Onsdag snakket Orban med Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg på telefon. Etter møtet kunne de begge fortelle at Orban og regjeringen støtter Sveriges Nato-søknad og anbefaler landets nasjonalforsamling å godkjenne denne ved første anledning.

Orban oppfordrer nasjonalforsamlingen til å godkjenne Sveriges Nato-søknad

LES SAKEN

Ekspert: Dette vil Orban ha fra Sverige

Likevel betyr ikke det at Orban og hans regjering har gitt opp å få til hestehandler i bytte mot medlemskapet, ifølge Tobias Schumacher ved NTNU. Han er professor i europastudier ved IHK ved NTNU og nestleder for REDEMOS, et internasjonalt forskningsprosjekt om EUs demokratistøtte til Øst-Europa.

Tobias Schumacher er professor i europastudier ved IHK ved NTNU og nestleder for REDEMOS, et internasjonalt forskningsprosjekt om EUs demokratistøtte til Øst-Europa. Foto: NTNU

Han er sikker på at det pågår forhandlinger bak kulissene og at Orban fortsatt har muligheter til å presse Sverige, selv med parlamentets stemmer, da den også skal signeres av den ungarske presidenten, som er en Orban-alliert.

– Orban har i flere år nå gitt seg hen til å spille rollen som en slags «festbrems». Så langt har det hjulpet ham i å trekke ut mange innrømmelser, selv om det også har sin pris, sier Tobias Schumacher til ABC Nyheter. Han peker på at dette spesielt har gått ut over statsministerens omdømme i utlandet.

– Med dette i tankene forsøker han nå å utnytte sin posisjon som endelig dommer over Sveriges Nato-medlemskap, sier NTNU-professoren og peker på tre potensielle ungarske krav.

Se video: Går berserk bak rattet: – Herregud!

Vil ha ny jagerfly-avtale

For det første så leaser Ungarn 14 JAS Gripen-jagerfly produsert av svenske Saab AB

– Gitt deres teknologiske fortrinn håper Orban å utvide leasingen og kanskje til og med utvide Gripen-programmet, til å lease enda flere jagerfly fra Sverige, sier han.

– Derimot har Stockholm vist motvilje til å gi et positivt svar, hovedsakelig som følge av Orbans illiberale politikk på hjemmebane og Ungarns dramatisk demokratiske tilbakegang,sier Schumacher og utdyper:

– I en situasjon der veldig få, om noen vestlige partnere virker villig til å selge militært utstyr til et stadig mindre demokratisk Orban-regime, så ser Orban Sveriges avhengighet av det ungarske parlamentets Nato-stemme som en mulighet til å signifikant oppgradere det ungarske militæret, til en relativt lav pris.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Her er et JAS-39 Gripen-kampfly fra det ungarske luftforsvaret under en demonstrasjonsflygning i litauisk luftrom i fjor. Ungarn ønsker å benytte leieavtalen som en brekkstang for svensk Nato-medlemskap, ifølge NTNU-ekspert. Illustrasjonsfoto Foto: Sandor Ujvari / AP

Lett for Sverige å svelge

Schumacher tror at Ungarn her fort kan få viljen sin, siden det for Sverige vil være lett å forsvare en utvidelse av denne avtalen.

– Det kan til og med være tilstrekkelig for å få Ungarns godkjenning til Sveriges Nato-søknad til slutt, sier han.

– Statsminister Kristersson kan selge inn en slik avtale mot den svenske befolkningen som en investering i Sveriges egen sikkerhet ved å bygge opp Nato-allierte Ungarns militære luftfartskapasitet.

– Argumentet vil da trolig være at det er en direkte investering i Sveriges eget forsvar.

– I tillegg vil en slik avtale kunne styrke Sveriges militærindustri og sikre jobber. Kristersson vil trolig fremstille dette som en fortsettelse av allerede eksisterende militært samarbeid med Ungarn.

Han mener derfor at dette punktet lett vil kunne aksepteres av både Ungarn og Sverige.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Sveriges statsminister Ulf Kristersson må fortsatt vente på at landet får innpass i Nato. Nå har omsider Tyrkia gitt tommel opp, men det er langt fra sikkert at Ungarn ikke kommer med sin egen ønskeliste, tross lovnader om fortgang. Foto: AP / NTB Foto: NTB

Fryste EU-midler

Det andre ønsket til Orban går, ifølge NTNU-statsviteren på EU-kommisjonens fryste midler.

I desember i fjor besluttet kommisjonen å fryse overføringer til Ungarn på rundt 22 milliarder euro etter å ha slått fast at den ungarske regjering ikke rettet seg etter EU-regler om menneskerettigheter og rettsstatens prinsipper. EU har siden frigitt noen av disse pengene, men fortsatt er om lag 17 milliarder euro blokkerte.

– Orban forsøker å presse Sverige i å gi sin støtte til Ungarns sak. Faktisk håper han Stockholm vil presse kommisjonen til å frigi også de gjenværende milliardene, sier Schumacher og utdyper:

– Orban forsøker nå å koble Nato-medlemskapet til et ikke-Nato-relatert problem, som, strengt tatt, handler om Ungarns innenrikspolitiske og økonomiske utvikling.

Han tror Sverige kan være villige til å i det minste som et kompromiss ikke gå imot kravet om å få frigjort de frosne midlene.

– Dette vil også være noe Sverige ganske lett kan gå med på og det vil nok også Orban kunne akseptere.

Motstand mot Ukraina-fond

Det tredje punktet vil nok være verre for Sverige å akseptere. Det handler om EUs plan om et Ukraina-fond, der EU har sett for seg å gi 50 milliarder i bistand til det krigsherjede landet over de neste årene.

Orban, med sine fortsatt relativt tette bånd til Kreml, har vært aktiv motstander av et slikt fond og nektet Ukraina EU-medlemskap.

– Med argumenter om at Ukraina lider av «endemisk korrupsjon» og at pengene ville blitt bedre brukt i en konsentrert innsats for å få fred med Putins autokratiske Russland, så nyter Orban fortsatt ganske nære relasjoner med Russland på flere nivåer.

– Han ser på Sveriges Nato-medlemskap-søknad som den perfekte mulighet til å redusere nye økonomiske forpliktelser overfor EU og samtidig glede Kreml som åpenbart ser enhver vestlig støtte til Ukraina som skazelige i sin ulovlige brutale angrep på suvereniteten til Ukraina.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Viktor Orban har fortsatt å pleie forholdet til Russland og president Vladimir Putin til tross for Nato-medlemskapet og angrepet på nabolandet Ukraina i 2022. Foto: AP

Vil ikke få støtte

Dette vil være et kompromiss som vil være vanskelig å svelge for Stockholm.

– Ikke minst siden de i kapasitet av å være et fremtidig NATO-medlem, anser investeringer i Ukraina som investeringer i sin egen fremtidige europeiske sikkerhet og Sveriges egen militære avskrekking, sier han.

– Ved å både være NATO-medlem og EU-medlem er det ganske usannsynlig at Sverige vil lette på disse forpliktelsene.