Nya Sverige - Drømmen om et svensk Amerika

Oljemaleri av Kalmar Nyckel laget av Jacob Hägg i 1922. Foto: Sjöfartsmuseet/W.carter.

Flaggskipet Kalmare Nyckel og seilskuta Fågel Grip hadde forlatt havnen i Gøteborg i slutten av november 1637.

Om bord i de to svenske skipene var noen titalls soldater og mannskap, anført av den erfarne tysk-nederlandske ekspedisjonslederen Peter Minuit.

Over tre måneder hadde de brukt på overfarten over Atlanteren og til den mektige Delaware-elvens utløp. Ytterligere seks dager hadde de brukt på seilasen oppover Delaware og noen kilometer opp en sideelv.

Nå var ekspedisjonen endelig framme ved endedestinasjonen: En odde med noen velplasserte, naturlige steiner hvor de kunne fortøye skipene og gå i land. Odden fikk det velklingende og optimistiske navnet Paradisudden.

Kjøpte land fra indianerne

Ved disse steinene gikk svenskene i land. I dag ligger byen Wilmington der svenskene forsøkte å bygge koloni. Wilmington er med sine 70.000 innbyggere den største byen i delstaten Delaware. Foto: mapio.net.

Den svenske ekspedisjonen gikk ikke i land på det nye kontinentet umiddelbart. I stedet fyrte de av skipskanonene. Først for å forsikre seg om at det ikke var noen andre europeere i området, dernest for å tiltrekke seg oppmerksomheten til lokale indianerstammer. På denne tiden var Delawaredalen dominert av Lenape-stammen, men det fantes også Susquehannock-indianere.

Ingen europeere dukket opp, men det tok ikke lang tid før flere medlemmer av Lenape-folket kom fram og flokket seg rundt de to skipene som hadde ankret opp i elva. Fem høvdinger ble invitert om bord i Kalmar Nyckel, og den 29. mars 1638 ble en historisk kontrakt om eiendomsoverdragelse av territoriet vest for Delaware-elva signert.

En modell av Fort Kristina. Foto: American Swedish Historical Museum, Philadelphia.

Den svenske kronen var nå den rettmessige eieren av et lite stykke Amerika. Kolonien «Nya Sverige» var født.

Entusiasme

Etter at svenskene hadde kjøpt jorden, heiste de det blågule flagget og bygde et lite fort som fikk navnet Kristina etter Sveriges unge dronning.

Senere utvidet kolonistene sitt Nye Sverige til å omfatte et område på den andre siden av Delawareelven, nær det som i dag er Salem i New Jersey. Fort Kristina fikk selskap av en handselsstasjon, andre fort, noen laftede hus, og en kirke. Små grender med navn som Finland, Uppland, Nya Göteborg, Älfsborg, Mölndal, Korsholm og Nya Vasa ble etablert.

De svenske kolonistene var svært entusiastiske i sine rapporter hjem til Fosterlandet.

Kart over kolonien Nya Sverige. Wikimedia Commons.

– De skyggefulle trærne og buskene finnes overalt og er fulle av fugler, som med sine sjeldne farger og flerstemte stemmer sprer skaperens ord på herlig vis, heter det i en skildring.

Videre fortalte kolonistene om de søteste frukter, vindruer og «en umåtelig deilig og kostelig frukt kalt vannmelon». Men de fortalte også om farene som lurte, om slanger med gap store som en hunds, og om den plagsomme skunken som kolonistene forsøkte å holde seg langt unna.

Så, 17 år etter grunnleggingen, var det slutt. Allerede i 1655 var det svenske eventyret over. Hva som skjedde, skal vi straks komme tilbake til.

Grunnlagt for å hente ressurser

– Selv om Nya Sverige ble den første faste europeiske bosetningen i området som i dag utgjør delstatene Delaware, Pennsylvania og New Jersey, handlet svenskenes etablering i Amerika ikke så mye om emigrasjon. Det handlet først og fremst om økonomi og prestisje.

Det forteller Adam Hjorthén, historiker ved Freie Universität Berlin, til ABC Nyheter. Hjorthén er formann i Swedish Association for American Studies og har skrevet en avhandling om minnet av svensk kolonisering og emigrasjon til Nord-Amerika.

– På begynnelsen av 1600-tallet var Sverige en regional stormakt, men krigføring krevde mye ressurser. En koloni var derfor en attraktiv måte å kunne tilegne seg ekstra ressurser og kapital på, forklarer Hjorthén.

Nya Sverige ble dermed etablert av samme grunn som de fleste andre samtidige engelske, nederlandske og spanske koloniene i Amerika: For å skaffe ressurser og posisjon.

Fulgte New Yorks suksessoppskrift

Det var den mektige, svenske rikskansleren Axel Oxenstiern som var hjernen bak planene om å etablere en svensk koloni i Nord-Amerika. Oxenstiern hadde tittet både mot Afrika, Asia og Amerika, men landet på at en svensk handelsstasjon ved Delaware-elven var veien å gå. Derfra kunne Sverige fortsette videre ned mot Florida og utvide sine posisjoner. Tobakk hadde kommet på moten i Europa, og Sverige ville være med i verdenshandelen med det ettertraktede produktet.

Handelskompaniet Nya Sverige ble grunnlagt. Halvparten av kapitalen kom fra rikskansler Oxenstiern selv, hans bror og slektninger. Resten fra nederlandske finansmenn.

Den kjente tysk-nederlenderen Peter Minuit var ekspesisjonsleder og ble Nya Sveriges første guvernør i 1638. 12 år tidligere hadde han sikret Nederland Manhattan for varer tilsvarende 24 dollar. Bilde: Wikimedia Commons.

Som ekspedisjonsleder hyret Oxenstiern den kjente og erfarne tysk-nederlenderen Peter Minuit, som han hadde møtt under et besøk i Nederland i 1635. Minuit var mannen som i 1626 gjennomførte det historiske kjøpet av Manhattan, kjøpt fra lokale indianere for glassperler og varer verdt 24 dollar. Det var han som visste at det øverst i Delaware-elven, midt mellom den engelske og nederlandske kolonien, lå et territorium ingen europeiske stormakter ennå hadde gjort krav på.

Peter Minuit ble Nya Sveriges første guvernør. Den nye kolonien fulgte suksessoppskriften til Nye Amsterdam på Manhattan litt lenger nord, med landkjøp fra lokale høvdinger, bygging av fort, pelskjøp fra indianerne - og skiping over Atlanteren og hjem.

Men der Nye Amsterdam vokste seg til å bli millionbyen New York, skulle historien ta en annen vending for Nya Sverige.

Artikkelen fortsetter under bildet

Illustrasjon av forholdet mellom svenske nybyggere og amerikansk urbefolkning i kolonien Nya Sverige. Foto: American Swedish Historical Museum.

Flere utfordringer

– Kolonien ble aldri noen økonomisk suksess. Og etter et par år trakk også nederlenderne sin finansielle støtte til prosjektet. At så få kolonister bosatte seg i kolonien var også et problem, forteller historiker Adam Hjorthén til ABC Nyheter.

Lenape-folket og Susquehannock-indianerne i Delawaredalen utgjorde aldri noen trussel for de svenske kolonistene, tvert i mot beskrives forholdet som fredelig og handelsbasert. De svenske prestene som bodde i kolonien gjorde riktignok hyppige fremstøt for å spre kristendommen til de lokale stammene, men ifølge kildene skal bare én indianer ha latt seg døpe. Holdningen til urbefolkningen var at kolonistene heller fikk passe sine egne saker, så skulle de passe sine.

Verre var forholdet til nederlenderne og engelskmennene som også hadde etablert seg i området, og som hadde egne ambisjoner om makt og posisjon.

– Nya Sverige lå inneklemt mellom engelske koloniale interesser i sør, som for eksempel Virginia-kolonien, og nederlandske interesser i nord, som Nye Amsterdam. Nederlenderne hadde tidlig utforsket Delaware-området og var ikke begeistret for at Sverige plutselig etablerte en egen koloni så nært de nederlandske territoriene, forteller Hjorthén.

Artikkelen fortsetter under bildet

Nye Amsterdam, senere New York, malt i 1664 av den nederlandske kunstneren Johannes Vingboons (1664).

Følte seg glemt

Den største utfordringen var nok likevel at de svenske nybyggerne opplevde liten støtte fra hjemlandet. Det kunne gå flere år mellom hver gang et svensk skip bragte med seg forsyninger og forsterkninger. I løpet av koloniens 17 år, sendte Sverige bare 11 skip over. (Det 12. skipet ankom etter at Sveriges kontroll hadde opphørt). De svenske nybyggerne, som etter hvert også fikk selskap av finner og ifølge enkelte kilder en og annen nordmann, var for få til at de klarte å bebygge hele sitt territorium i særlig grad. Samtidig bygde både England og Nederland opp sterke militære posisjoner i området, alt for å presse vekk de svenske inntrengerne.

Fordi Kristina av Sverige var umyndig da hun ble dronning, ble Sverige i en periode i realiteten regjert av rikskansler Axel Oxenstierna. Det var han som hadde ideen om en koloni i Amerika. I 1654 abdiserte Kristina tronen og dro til Roma hvor hun ble teaterleder og produsent. Maleri fra nationalmuseum.se.

I 1654 abdiserte den svenske dronningen Kristina og dro til Roma hvor hun ble teaterleder og produsent, og på den svenske tronen steg nå hennes fetter Karl X Gustav.

Den nye kongen bestemte seg straks for å sette alle landets ressurser inn i en storkrig mot Polen. Det ble nådestøtet for Nya Sverige.

– I september 1655 ledet Nye Nederlands guvernør Peter Stuyvesant en flåte med skip ned Delaware-elven og overtok kontrollen over Fort Kristina og Fort Casimir i Nya Sverige. De svenske kolonistene manglet ressurser for å gjøre motstand og kapitulerte. Nya Sverige ble dermed overtatt av nederlenderne, forteller Adam Hjorthén.

«Nye Amstel»

Den 15. september 1655 ble det svenske flagget firet for siste gang i Nya Sverige, og en liten, svensk styrke med soldater anført av den svenske guvernøren, forlot sine poster marsjerende med flagrende faner, trommer og trompeter - før nederlandske styrker marsjerte inn. Den svenske guvernøren og en liten gruppe svensker valgte å dra tilbake til Sverige. De andre valgte å bli værende i det som nå hadde blitt omdøpt til «Nye Amstel».

Den svenske kolonien besto ved nederlendernes overtakelse av 130 husholdninger, i tillegg til rundt 200 andre kolonister fra andre nasjonaliteter som hadde fått lov til å bosette seg der, skriver Carol E. Hoffecker i boka «New Sweden in America».

Et monument står i dag der Fort Kristina en gang lå. Foto: Wikimedia Commons.

Gjentatte forsøk fra Sverige på å få tilbake kontrollen over kolonien på diplomatisk vis lyktes aldri. 17 år etter at Kalmare Nyckel og Fågel Grip hadde seilt opp Delaware-elven og slått anker ved Paradisudden, var Sveriges drøm om en koloni i Amerika ubønnhørlig over.

Engelskmennene overtar

Ni år etter det igjen, i 1664, ble Nederlands drøm også knust.

Da erobret England hele den nederlandske kolonien, både det som hadde vært Nya Sverige og Nye Amsterdam, byen på Manhattan som engelskmennene straks ga navnet New York.

Ifølge Adam Hjorthén ble de fleste svenske nybyggerne værende i Delawaredalen og integrerte seg til å bli amerikanere. Helt opp til 1770-tallet sendte faktisk den svenske kirken stadig prester til området for å tjene i kolonistenes forsamlinger. Prestene fortsatte å bli sendt over fra Sverige - helt til befolkningen ikke lenger forsto svensk språk.

Fortsatt finnes det svenske kirker i Delaware og Pennsylvania som stammer fra denne tiden, men sporene etter kolonien er ellers få.

– Nya Sveriges innflytelse må nok sies å være svært begrenset. Derimot har minnet om Nya Sverige hatt en stor betydning, mener Hjorthén.

– Den har vært og er fortsatt viktig for mange svenskamerikanere, og historien blir stadig referert til av svenske og amerikanske politikere for å understreke at Sverige og USA har hatt «vennskapelige relasjoner» helt siden 1638.

(Saken fortsetter under bildet)

Her gikk svenskene i land den 29. mars 1638. «Paradisudden» kalte svenskene stedet for. I dag har det fått navnet «Swedes' Landing». Foto: Google Maps.

I dag ligger byen Wilmington der svenskene grunnla Nya Sverige. Wilmington er den største byen i Delaware og har 70.000 innbyggere.

På punktet der Peter Minuit gikk i land med sine svenske menn, finnes i dag en park med et minnesmerke. Sjøfartsentusiaster har også bygget en kopi av skipet Kalmar Nyckel, som har sin havn ved elven Christina.

Kilder: New Sweden in America, colonialswedes.se , Aftonbladet.se , John R. Henderson: A History of the Kalmar Nyckel and a New Look at New Sweden, icyousee.org/kalmar.html , The Swedish settlements on the Delaware , www.genealogia.fi/emi/art/article180e.htm