Ove Feragen, medisinsk ansvarlig for langrenn i Norges Skiforbund, i Val di Fiemme under Tour de Ski på nyåret. Foto: Terje Pedersen / NTB Foto: NTB
Sykdomseksplosjon i idrettsmiljøet – dette kan være grunnen
Sykdomstilfellene i norsk langrenn har florert gjennom sesongen. Aldri har flere utøvere vært mer syke enn etter pandemien.
Artikkelen fortsetter under annonsen
En rekke utøvere har vært satt ut av spill opptil flere ganger i vinter. Johannes Høsflot Klæbo og Tiril Udnes Weng er to av dem som gikk glipp av Tour de Ski.
– Mine resultater er et resultat av lite kontinuitet og mye sykdom. Det har rett og slett vært veldig mange treningsavbrekk, og det har man ikke råd til, sa Udnes Weng etter sprinten i Drammen sist tirsdag.
Da sto hun slukøret i pressesonen etter å ha kommet sist i kvartfinalen. Kroppen fungerte ikke som den skulle. Fjorårets verdenscupvinner er nummer 38 i verdenscupen denne sesongen.
– Alle smitteverntiltak er borte
Johannes Høsflot Klæbo gikk på sin side i praksis glipp av muligheten til å gjenta seieren i den totale verdenscupen da han ble rammet av influensa under et treningsopphold i Davos i desember.
Ove Feragen er medisinsk ansvarlig for langrenn i Norges Skiforbund. Han har hatt fullt opp denne sesongen. Feragen har også opplevd mer luftveissykdommer enn normalt hos den jevne nordmann gjennom sin jobb som fastlege.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi hadde to år med veldig lite sykdom gjennom pandemiperioden. Det var på grunn av at det knapt var smitte i samfunnet. Da berget vi veldig bra. Da levde alle like strengt som langrennsløpere hadde gjort før og tidvis gjør nå. Men det er det slutt med etter at verden ble normalisert igjen, og alle smitteverntiltak er borte, sier Feragen til NTB.
Etterslep
Da samfunnet åpnet opp igjen ble folk mer utsatt. Feragen sier at når det blir mye sykdom blant folk rundt idrettsutøvere på reise og ellers, så utsettes de for mer risiko og mer smitte.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vinteren i år har vært ekstrem for vårt lag, og for alle lag egentlig. Det gjelder både norske og utenlandske lag og i andre idretter.
– Hva skyldes det?
– Jeg tror det har med et etterslep etter pandemien å gjøre. Vi hadde to år der man var lite syke, og så endrer virusene seg og immunforsvarene har ikke lenger den samme motstanden. Vi blir lettere syke ettersom vi møter ukjente varianter av virusene som vi ikke har møtt før.
Artikkelen fortsetter under annonsenI langrennsleiren har utøverne vært satt ut av en rekke ulike infeksjoner. Det har ikke bare handlet om en normal forkjølelse.
– Covid er en ny infeksjon etter pandemien som vi ikke hadde før. Den tar tid å bli frisk av hos de aller fleste. Det er ikke en lett forkjølelse. Det er en infeksjon som gjør at de fleste blir ute av trening i én uke, kanskje to uker. De bruker lang tid i etterkant på å komme i normal trening igjen, og det kan ta to til fire uker før man er konkurranseklar.
I tillegg forteller landslagslegen at det har vært mye influensa blant utøverne.
– Det vet vi er en relativt tøff infeksjon som man blir ordentlig skral av, og da tar det også langt tid å bli frisk og konkurransedyktig. I tillegg er det masse andre virusvarianter som sirkulerer rundt og tar lengre tid å bli frisk av enn før.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Nye retningslinjer
Rådene fra legene har også endret seg. Han sier at de er blitt mer forsiktig i etterkant av infeksjoner enn man var for 10-15 år siden.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Man tok mer risiko før og startet tidligere opp igjen. Nå ser vi at vi tjener på å være på den sikre siden og bli ordentlig frisk før man begynner å trene forsiktig. Det er det tryggeste å gjøre med tanke på seneffekter og sjansen for å pådra seg komplikasjoner etter infeksjoner. Da kommer helse foran prestasjon. Vi dytter dem ikke ut i konkurranse før vi er sikre på at de tåler det.
Udnes Weng har sagt at hun har sluttet å bruke munnbind i et forsøk på gjøre immunforsvaret sterkere. Det synes legen er greit.
– Munnbind har effekt i noen situasjoner, for eksempel på en flyreise når du sitter tett på en person over tid, men så gir munnbind vesentlig dårligere beskyttelse nå enn det gjorde da alle andre brukte det.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Det gir en begrenset beskyttelse
Feragen sier at det viktigste prinsippet er at den syke personen bruker munnbind og ikke sprer sykdommen ut i lufta. Han sier at om den syke ikke bruker munnbind, og de øvrige gjør det, så gir det litt beskyttelse, men at det har på langt nær den samme beskyttelsen som om den syke bruker det.
– Det gir en begrenset beskyttelse slik det er nå, og kanskje en slags falsk trygghet. Vi toner ned den bruken, og det er også mindre smitte i samfunnet. Du kan ta det i bruk på de mest kritiske tidspunktene inn mot mesterskap eller viktige perioder av sesongen.
– Hva kan en utøver gjøre for å holde seg mest mulig frisk?
– Det som ligger i bunn er at man har overskudd. Man må ikke kjøre seg i senk. Du må ha balanse i trening, søvn og nok mat slik man har en robust kropp som tåler mye. Så er det det helt basale som å vaske hendene sine og bruke Antibac, samt prøve å ikke omgås altfor mange mennesker som er syke. Det er de samme reglene som ble praktisert før pandemien.
