Kongehusekspert vil ha grunnlovsendring – jussprofessor kaller det et ikke-problem

I en kronikk i Aftenposten angriper Trond Norén Isaksen en problemstilling som 19. april dukket opp for første gang på 17 år.

Samtidig som kongen var sykmeldt, var nemlig kronprins Haakon på vei hjem fra USA. Dermed måtte regjeringen holde statsråd uten regent for første gang siden 2007. Det har den lov til i henhold til Grunnlovens paragraf 41. Senere på dagen, da kronprinsen var trygt tilbake på norsk jord, ble det holdt et ekstra statsråd for å utnevne nye statsråder.

Her er de første bildene av kong Harald tilbake på jobb

LES SAKEN

Vil la Ingrid Alexandra regjere

Prinsesse Ingrid Alexandra avtjener sin førstegangstjeneste i ingeniørbataljonen i Skjold leir i Indre Troms. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Denne paragrafen vil imidlertid kongehuseksperten endre. Trond Norén Isaksen mener paragraf 41 må endres slik at tronfølgerens førstefødte også kan fungere som regent.

– I Norge finnes det nå for første gang siden 1905 en myndig tronarving i andre generasjon, men i en alder av 20 har ikke Ingrid Alexandra muligheten til å fungere som regent, skriver han.

– En slik endring vil gjøre monarkiet mer velfungerende, redusere presset på den ofte dobbeltarbeidende kronprinsen og dessuten gi prinsesse Ingrid Alexandra verdifull erfaring for hennes fremtid som statsoverhode.

Kronprins Haakon om at kongen trapper ned: – Vi får det til sammen

LES SAKEN

– Sitter nok ganske langt inne på Stortinget

Jussprofessor Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen er ekspert på Grunnloven, og er svært skeptisk til både om grunnlovsendringen er nødvendig og om den lar seg gjennomføre. For å endre Grunnloven trengs det to tredels flertall på Stortinget og et mellomliggende stortingsvalg.

– Dette handler jo om å lage mer monarki. Det tror jeg nok sitter ganske langt inne på Stortinget, også fordi Grunnloven allerede har et velfungerende system for slike tilfeller, sier Holmøyvik til NTB.

Han påpeker at monarken har en formell og i hovedsak seremoniell rolle i dagens statsråd. Avgjørelsene som Kongen i statsråd skriver unna på, er i realiteten tatt allerede i forkant av regjeringen.

Kongehuset: Kongen er tilbake i arbeid – skal jobbe mindre fremover

LES SAKEN

– Bare hensyn til pomp og prakt

– I det perspektivet er det verken et praktisk eller et rettslig behov for at nummer to i arverekka skal kunne tre inn som regent. Der har Grunnloven regler for at regjeringen kan vedta kongelige resolusjoner alene i disse helt spesielle tilfellene, sier professoren.

Holmøyvik mener det heller ikke er noen fare for misbruk eller manglende rettssikkerhet som tilsier at man trenger en kongelig signatur.

– Det er bare av hensyn til pomp og prakt. Det er mange ting ved Grunnloven vi trenger å endre før dette.