Mange ansatte tror ikke på egne bedrifters bærekraft-initiativ

Det kommer frem i en undersøkelse Kantar har gjort på vegne av IT- og regnskapsselskapet ECIT.

Stadig flere bedrifter har de siste årene innført bærekraftstiltak for å skape en mer miljøvennlig driftsmodell og profil.

– Mange virksomheter har iverksatt bærekraftstiltak, som, skal vi tro tallene fra undersøkelsen, av mange ansatte oppleves som mindre relevante eller noen ganger for små, uttaler André Marki til ABC Nyheter i en e-post.

EU til kamp mot grønnvasking av varer

LES SAKEN

Han er forretningsutvikler og leder for Bærekraft i ECITs F&A-divisjon, og bistår bedrifter med utvikling, implementering og måling av bærekraftstiltak.

I undersøkelsen, som ble utført i februar, viste at kun 35 prosent av arbeidstakerne opplever tiltakene som bedriftene har innført som tilstrekkelig gode eller nyttige.

Blant forsvar, politi, rettsvesen og vakthold var det kun 6,7 prosent som mente at bærekraftsinitiativene virksomheten har satt i gang gjøropp for de skadene virksomheten påfører samfunnet og/eller klimaet. Foto: Cornelius Poppe, NTB

To ytterpunkter blant ansatte

Ifølge Marki har mange bedrifter kommet et godt stykke på vei i sin omstillingsprosess, men utfordringen er å synliggjøre både effekten av tiltakene, og kost-nytte av initiativene.

– Når man arbeider med bærekraft i en bedrift er det flere viktige interessenter, deriblant de ansatte, som både er bedriftens viktigste ambassadører, og en viktig brikke i det å lykkes med å sette bærekraftsarbeidet på agendaen, sier Marki.

Flere studenter opplever praksissjokk – noen blir brukt som vanlig ansatte

LES SAKEN

Han mener man kan dele de ansatte i en bedrift i en akse med to ytterpunkter.

– På den ene siden har man de som syns bærekraftsarbeidet er for inngripende i daglig drift, og som ikke syns det har noe for seg å bruke tid og ressurser på tiltakene som implementeres. På den andre siden har man en gruppe som ikke syns bærekraftstiltakene går langt nok, og ønsker å gjøre mer, sier han.

Kun 29 prosent av respondentene mener at initiativene sin arbeidsgiver har iverksatt kompenserer tilstrekkelig for skadene virksomheten påfører samfunnet og klimaet.

Grønnvasking

I januar i år ble Europaparlamentet og Rådet for den Europeiske Union enige om reglene i EUs nye grønnvaskingsdirektiv. Direktivet skal treffe udokumentert rapportering og merking om utslipp, bærekraftige løsninger, tjenester og produkter, og vil også gjelde for norske bedrifter.

– Grønnvasking, eller opplevelse av grønnvasking kan bli et problem for bedriftene. Om man ikke sikrer at man måler effekten av tiltakene på en dokumenterbar måte, og ikke har et aktivt forhold til å vurdere rapportering og merking, kan det som er egentlig er gode bærekraftsinitiativer oppfattes som grønnvasking, uten at det er tilfelle, sier Marki.

For å unngå grønnvaskingsstemplet fra ansatte, kunder og andre interessenter, forteller Marki at det er viktig at bedriftene gjør en grundig risikovurdering av sin driftsmodell, setter en relevant strategi, samt viser effekten av tiltakene de har satt i gang, og måler dem på en god, dokumenterbar måte over tid.

Blant ansatte i landbruk, skogbruk og fiske-bedrifter svarer hele 90 prosent at de opplever bærekraftstiltakene i sin bedrift som nyttige og gode. Foto: Vidar Ruud / NTB

Store forskjeller mellom bransjene

Fordelt på bransjer er det store variasjoner blant arbeidstakere om hvor gode bærekraftinitiativene har vært.

Helt i bunn finner vi i mediebransjen, hvor bare 6 prosent opplever bærekraftsinitiativene som gode og nyttige, og bare 5 prosent av de ansatte mener tiltakene veier opp for skadene som påføres samfunnet og klimaet.

I motsatt ende av skalaen er ansatte i finanssektoren. Der opplever 91 prosent bærekraftsinitiativene som gode og nyttige, og 56 prosent mener tiltakene gjør opp for skadene.