Arnfinn Nesset og livet etter drapsdommen

I mars 1983 ble sykehjemsbestyrer Arnfinn Nesset dømt for 22 drap, og ble for alltid historisk. Han hadde først tilstått, så nektet alt.

En lutrygget, duknakket og avmagret 46-åring mottar lovens strengeste straff, fengsel i 21 år.

Den første pasienten Nesset ble dømt for å ha drept døde allerede i 1977, men saken ble først rullet opp etter at det høsten 1980 ble funnet en bestilling på curacit, et anestesimedikament som lammer skjelettmuskulaturen, også åndedrettet. Curacit har ingenting på et sykehjem å gjøre. Nesset forklarte at bestillingen var gjort for avliving av dyr og at det meste av medikamentet ble levert tilbake til apoteket, men ble ikke trodd.

Arnfinn Nesset mens han fortsatt var bestyrer på Orkdal sjuke- og aldersheim. Foto: NTB

40 år senere er Nesset-saken, også kalt Curacit-saken, fortsatt en gåte. Drepte han virkelig alle disse gamle menneskene han hadde ansvar for omsorgen til? Hva var motivet? Hvordan ble livet hans etterpå?

Lokal advokat fikk Nesset-saken i fanget

Morten Gunnes (79) hadde bare to og et halvt års praksis som advokat, da han i 1981 ble satt på det som skulle bli norgeshistoriens største drapssak. Kjendisadvokaten Alf Nordhus kom inn i saken rundt et år senere.

– Kona til Arnfinn Nesset ringte meg før det første fengslingsmøtet, forteller Gunnes til ABC Nyheter.

Siktelsen lød først på ett drap, men vokste siden til 30. Den endelige tiltalen lød på 25 overlagte drap. Påtalemyndigheten kom til at han ikke kunne ha drept alle han hadde tilstått å ha tatt av dage. Noen hadde dødd naturlig. Han hadde ikke vært til stede.

I over to år jobbet Gunnes med Nesset-saken på heltid.

(Saken fortsetter under bildet).

Norges til da mest omfattende drapssak starter i Trondheim i 18. oktober 1982. Sykehjemsbestyrer Arnfinn Nesset (stående) var tiltalt for overlagt drap på 25 pasienter. Foran fra venstre: Nessets forsvarere Alf Nordhus og Morten Gunnes. Foto: Erik Thorberg / NTB

Kjente familien

Det var ikke helt tilfeldig at det var Gunnes som fikk oppdraget da sykehjemsbestyrer Arnfinn Nesset i 1981 var plassert på lukket avdeling på et psykiatrisk sykehus.

– Mora mi var dagmamma til dattera til Arnfinn Nesset, så jeg hadde jo møtt han noen ganger, når han hentet sin datter, forteller juristen.

– Hvordan oppfattet du ham som menneske da du møtte ham som advokat?

En mager og nerdbrutt Arnfinn Nesset fotografert under første dag av rettssaken mot ham, 18. oktober 1982. Foto: Erik Thorberg / NTB

– I den første tiden var det var mest bare korte samtaler. Han var jo helt nedbrutt den gangen, så jeg syntes mest synd på han. Dessuten ønsket ikke politiet at jeg skulle være til stede og snakke mye med ham. De nektet ham å ringe til meg under avhørene.

I harde og lange avhør tilsto Nesset i alt 31 drap, flere enn politiet mente han kunne begått.

Gunnes er svært skeptisk til tilståelsene.

– Vi skal ikke glemme at avhørsmetodene var de samme som fetteren til Birgitte Tengs ble utsatt for. Det var tøffe metoder politiet brukte den gangen. Forskere har hevdet at fetteren ble utsatt for psykisk tortur og tilsto på grunn av det. Nesset ble steinhardt kjørt gjennom flere måneder. Det er en del av bildet, som vi må ha med oss når verdien av tilståelsene skal vurderes.

Trakk samtlige tilståelser

Nesset raste ned i vekt og ble fra fengselet innlagt på sykehus en tid før rettssaken startet 18. oktober 1982 i Frostating lagmannsrett. Den da 46 år gamle tidligere samfunnstøtten fremstår nå som en helt annen mann enn på bilder tatt før prosessen mot ham startet. Før rettssaken hadde han også trukket samtlige tilståelser.

Nesset kom seg litt igjen under sykehusoppholdet, forteller Gunnes. Han forklarte selv at da han kom til krefter igjen og i bedre psykisk balanse på sykehuset, skjønte han hva han hadde vært utsatt for og forsto at tilståelsene var lokket og tvunget ut av han.

– Han fant ikke igjen det politiet hadde protokollert i sin egen bevissthet, sier den tidligere advokaten.

Nesset sto tiltalt for 25 drap på beboere ved Orkdal Sjuke- og Aldersheim. Samtlige døde skulle være injisert med det åndedrettslammende medikamentet Curacit (suksametoniumklorid).

18. mars 1983 blir Arnfinn Nesset dømt for 22 overlagte drap. Gunnes fremhever imidlertid at dette skjedde til tross for at de medisinsk sakkyndige konkluderte med at de aller fleste av de 25 sannsynligvis døde av naturlige årsaker. De var i tvil om dødsårsaken til bare tre av dem. Gunnes er fortsatt undrende til hvorfor hovedprinsippet i strafferetten – at tvil skal komme tiltalte til gode – ikke ble utslagsgivende i denne saken. Med bakgrunn i de medisinsk sakkyndiges konklusjon skulle han vært frikjent for alle drapene, mener Gunnes.

– Overbevist om at han ikke var noen massemorder

Arnfinn Nessets første advokat Morten Gunnes ble siden sorenskriver. Dette bildet er fra 2004. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Den tidligere sykehjemsbestyreren har bedyret sin uskyld gjennom hele rettssaken og tiden etterpå.

– Tror du på ham?

– Jeg synes dette er fryktelig vanskelig. Jeg har vært dommer og en del av domstolsystemet i alle år etter denne saken. Jeg har hatt tro på rettsvesenet og politiet. Men jeg har hele tiden ment at i denne saken var det noe som gikk galt. Jeg er overbevist om at han ikke var noen massemorder slik han ble dømt. Men jeg var ikke til stede på sykehjemmet og kan ikke helt utelukke at det skjedde noe galt der.

– Men om han satte sprøyter, hvorfor gjorde han det? Noen snakket den gangen om at han kanskje «likte å leke gud»?

– Det kan jeg ikke tenke meg. Han var ingen maktperson.

– Kan det ha vært barmhjertighet?

– Det er fryktelig vanskelig å si, det også. Vi fikk aldri noe svar på hvorfor. Det ble ikke opplyst noe motiv den gangen, og det var kanskje ikke så rart når han etter «oppvåkningen» sa han ikke husket å ha drept noen.

(Saken fortsetter under bildet).

Saken mot Arnfinn Nesset var omfattet med stor interesse. Her er de to forsvarerne Alf Nordhus og Morten Gunnes (t.h.) omgitt av iautografjegere på rettssakens første dag. Foto: Erik Thorberg / NTB

Julekort

Gunnes har hatt kontakt med Arnfinn Nesset i alle årene siden han ble koblet på saken for over 42 år siden.

– Det er mest at vi sender julekort, og så ringer han oss når han har fått kortet. Det skjedde også denne julen.

Sist Gunnes snakket med 87-åringen var nå ved nyttår.

Han har også besøkt Nesset der han bor, på et ukjent sted, med nytt navn.

– Hvordan har livet hans vært etter endt soning?

– Han har kjøpt seg et hus. Han har alltid vært glad i planter, og tomta er fenomenalt flott beplantet. Han jobbet jo som gartner da han satt på Ila. Jeg har inntrykk av at han har hatt et rolig og bra liv.

Norges ukjente seriemorder

LES SAKEN

Naboene beskytter ham

Gunnes forteller at Nesset har et godt forhold til naboene sine.

– Han har sagt til meg at «Naboene vet hvem jeg er. De beskytter og hjelper meg».

Gunnes gjengir en anekdote om en mann som gang på gang dukket opp på et sted der Nesset og andre samles for å drikke kaffe. På et tidspunkt avklart det at mannen er journalist. Han ble bedt om å forlate stedet før Nesset kom dit.

Arnfinn Nesset bor alene. Hans ble skilt før rettssaken var over. Ekskona er død. Han har liten kontakt med barn og barnebarn.

Gunnes har gjennom årene mottatt mange henvendelser fra journalister om saken. De har ønsket å få kontakt med Nesset. Han har alltid gjort det klart at han ikke ønsker å snakke med pressen.