Norges verste seriemordere

Edgar Antonsen på vei inn i retten i 1975, Dennis Andrew Nilsen etter arrestasjonen i 1983, Belle Gunnes fotografert i 1904 eller 1905 – og Arnfinn Nesset med bøyd hode under rettergangen i Frostating i oktober 1982.
Edgar Antonsen på vei inn i retten i 1975, Dennis Andrew Nilsen etter arrestasjonen i 1983, Belle Gunnes fotografert i 1904 eller 1905 – og Arnfinn Nesset med bøyd hode under rettergangen i Frostating i oktober 1982. Foto: NTB , public domain og Full Sutton Prison
Artikkelen fortsetter under annonsen

Historien om norske seriemordere er ikke den lengste. Men den er fæl.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Verden er full av mytiske seriemordere. Mennesker, eller umennesker, som kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på en bare navnet nevnes. Som sovjetiske Andrej Tsjikatilo, som skar ut øynene på sine unge ofre, den sjarmerende sosiopaten Ted Bundy, klovnemorderen John Wayne Gacy – eller seksualmorderen og kannibalen Jeffrey Dahmer, som gjorde ofre til levende døde.

En seriemorder er noe annet enn en massemorder. Forskjellen ligger i navnet. En massemorder dreper mange i én hendelse, eller et lite avgrenset tidsrom. En seriemorder dreper flere, med tid imellom hver drapshendelse.

Det finnes ikke mange norske seriemordere, men de som finnes var alle av typen du helst vil ha på god avstand. Noen fremstår svært kalkulerte, andre mer impulsstyrte. Alle grusomme.

Arnfinn Nesset

Bildet av det bøyde hodet til Arnfinn Nesset, under innledningen til rettsaken mot ham høsten 1982, er ikonisk i all sin ynkelighet og tragedie. Mager og nedbrutt står han på tiltalebenken. Han kjenner seg ikke skyldig, selv om han har tilstått i politiavhør.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I mars 1983 ble den sykepleierutdannede da 46 år gamle trønderen dømt for å ha drept 22 mennesker på sykehjemmet han var bestyrer for i Orkdal. Drapene ble begått i perioden 1977 til 1980.

Nesset tilsto i alt 31 drap. Senere har han hevdet at han gjorde dette bare for å komme seg ut av vanskelige avhørssituasjoner. Det har i ettertid også vært reist tvil rundt noen av tilståelsene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken fortsetter under bildet.

Mars 1983: Arnfinn Nesset, født i 1936, i retten den dagen han mottar juryens kjennelse i Frostating lagmannsrett. Foto: NTB
Mars 1983: Arnfinn Nesset, født i 1936, i retten den dagen han mottar juryens kjennelse i Frostating lagmannsrett. Foto: NTB

Sykehjemsbestyreren drepte pasientene ved å injisere dem med Curacit, et legemiddel som brukes i anestesi. Curacit inneholder suxameton, som gir fullstendig avslapping av muskulaturen. Også respirasjonsmusklene lammes – slik at Nessets ofre døde av pustestans.

Nesset-saken er den nest mest omfattende drapssaken i Norge i fredstid, etter 22. juli.

Bestyrer Arnfinn Nesset ved Orkdal sjuke- og aldersheim fotografert i sine velmaktsdager, før han ble avslørt som seriemorder i 1981. Foto: NTB
Bestyrer Arnfinn Nesset ved Orkdal sjuke- og aldersheim fotografert i sine velmaktsdager, før han ble avslørt som seriemorder i 1981. Foto: NTB

Arnfinn Nesset var religiøs, godt likt og respektert i lokalsamfunnet i Orkdal. Han vokste opp under fattige kår, avsides til i Grandalen i Bjugn kommune sammen med mor og besteforeldre. Han var født utenfor ekteskap og hadde ingen kontakt med sin biologiske far.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For de 22 drapene, ett drapsforsøk og dokumentfalsk ble Arnfinn Nesset i mars 1983 dømt til lovens strengeste straff, 21 års fengsel. Motivet fremstår fortsatt som uklart. Mange av ofrene var i bra form, så barmhjertighet synes utelukket. Kanskje han bare likte å leke Gud?

Arnfinn Nesset ble løslatt i 2004, og lever i dag med nytt navn et sted i Norge. Han er 85 år gammel.

Belle Gunnes

11. november 1859 ble Brynhild Paulsdatter Størsetjare født på den lutfattige husmannsplassen Størsetgjerdet i Innbygda i Selbu i Trøndelag. Hun skal ha greid seg bra på skolen, men blitt gravid i tenårene. Historien forteller at gutten som var barnets far skal ha sparket henne i magen, at hun mistet fosteret, og at gutten også døde kort tid etter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

21 år gammel, i 1881, dro Brynhild til Amerika.

Et par år senere gifter den nå 24-årige Brynhild Paulsdatter seg med den utvandrede drammenseren Mads Ditlev Anton Sørensen i Chicago, og skifter navn til Belle Sorensen. Paret får ikke egne barn, men adopterer. To av barna dør tidlig. I 1900 dør også mannen Mads. Plutselig. Han er forsikret. Dobbelt. Belle har ordnet det slik at to livsforsikringer overlapper, og at hun dermed får utbetalt dobbel forsikring. Mads ble trolig forgiftet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Belle Gunness sammen med barna Lucy, Myrtle og Philip. Bildet har ukjent datering, muligens 1904 eller 1905, ettersom Philip ble født i 1903. De tre barna ble alle funnet døde i kjelleren etter brannen 28. april 1908. Foto: Ukjent / Public Domain
Belle Gunness sammen med barna Lucy, Myrtle og Philip. Bildet har ukjent datering, muligens 1904 eller 1905, ettersom Philip ble født i 1903. De tre barna ble alle funnet døde i kjelleren etter brannen 28. april 1908. Foto: Ukjent / Public Domain

Etter drapet på sin første ektemann flytter Belle fra Chicago. Hun kjøper en farm i Indiana. 1. april 1902 gifter hun seg med Peder Gunnes, også han norsk utvandrer, og skifter navn til Belle Gunnes. Uken etter dør den ene datteren. Etter åtte måneder er det også over for Peder. Ifølge Belle har en kjøttkvern falt fra en hylle og ned i hodet på ektemannen, som ligger død igjen på kjøkkengulvet med kløyvd bakhode og knust nese.

Nå begynte Belle å annonsere etter velstående skandinaviske menn, som hun sjarmerte med kjærlighet og god mat, deretter forgiftet, slo i hjel og gravde ned i hagen.

I 1908 brant Belles hus ned. I kjelleren fant man tre barnelik, alle sammen Belles, og ett hodeløst kvinnelik.

Brannen endte i retten, der en lokal mann ble anklaget for mordbrann. Det store spørsmålet retten måtte ta stilling til var hvorvidt kvinneliket var Belle, eller om hun hadde arrangert det hele, og kommet seg unna. Juryen dømte den tiltalte for ildspåsettelse, og erklærte at det var Belle som var funnet forkullet på branntomten. Den dømte mannens advokat var imidlertid for alltid overbevist om at Belle fortsatt var i live.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Belle Gunnes antas å ha drept minst 14 mennesker.

Belles andre ektemann Peders ene datter Swanhild var det eneste barnet som overlevde mordersken. Hun døde i 1961 i Wisconsin, og etterlot seg en sønn.

Dennis Nilsen

Den 23. november 1945 fikk den norske soldaten Olav Nilsen en sønn i Fraserburgh i Skottland. Men nordmannen var alkoholiker, og etter syv år forlot han sin kone Betty og sønnen Dennis.

Livet skal ikke fare så godt med Dennis. Med minst 15 gutter og menn som krysset hans vei, skulle det imidlertid gå enda verre.

Etter å ha tjenestegjort som kokk i det britiske forsvaret, og etter at et samboerskap med en mann tok slutt, begynte Dennis å kjenne på ensomhet.

Lille nyttårsaften desember 1978 går den da 33 år gamle mannen på pub i Cricklewood nord i London, ikke langt fra der han bor. I baren ser han 14 år gamle Stephen Holmes som forsøker å få kjøpt alkohol, uten å lykkes. Dennis tar gutten med hjem. Her drikker de seg fulle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagen etter våkner Dennis, og bestemmer seg for at 14-åringen skal bli over nyttårsaften, enten han vil eller ikke. Han kveler Stephen med et slips, slik at han mister bevisstheten, før han fullfører drapshandlingen ved å drukne gutten i en bøtte med vann. Deretter bader han liket, legger det tilbake i sengen, og onanerer to ganger mens han beføler den døde kroppen. Siden legger han liket under gulvplankene, fra hvor han tar det frem fra tid til annen over de neste månedene for å onanere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken fortsetter under bildet.

Norsk-britiske Dennis Nilsen (med briller) forlater retten i London 18. februar 1983. Han slapp aldri fri etter dommen, og døde i 2018, 72 år gammel. Foto: AFP / NTB
Norsk-britiske Dennis Nilsen (med briller) forlater retten i London 18. februar 1983. Han slapp aldri fri etter dommen, og døde i 2018, 72 år gammel. Foto: AFP / NTB

Alle Dennis Nilsens ofre var gutter og menn. Alle ble med ham hjem frivillig. Så drept, gjemt under gulvplankene og brukt som objekter for hans egen seksuelle tilfredsstillelse.

Når de begynte å råtne, kappet ham dem opp og kokte kjøttet av knoklene. Noen kroppsdeler ble brent i hagen, mye ble spylt ned i do.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men menneskekjøttet Nilsen hadde spylt ned i toalettet blokkerte etter hvert rørene. En rørlegger oppdaget dette i 1983, og tilkalte politiet. Da var det «game over» for Dennis.

Han tilsto alt, og ble i november 1983 dømt til en straff på minimum 25 år. Dommen ble senere omgjort til livsvarig fengsel.

Dennis Nilsen døde av lungeemboli (blodpropper i lungene) på sykehuset i York 12. mai 2018. Da sonet han fortsatt straffen for drap på seks gutter og menn.

Trolig rakk han i virkeligheten å drepe minst 15.

Anne og Marit Forrestadstuen

Anne Syversdatter Forrestadstuen (født 1754) og Marit Olsdatter (født 1792) var mor og datter.

De er også norgeshistoriens verste barneseriemordere.

29. november 1831 ble de to dømt, i Ringebu i Oppland, for drapene på åtte barn.

Deres egne barn og barnebarn.

De to levde alene og avsidesliggende i Venabygd. De livnærte seg som henholdsvis horemamma og prostituert. I 1814 ble Marit gravid, men ingen far ville vedkjenne seg barnet. Mor Anne tok på seg å sparke datteren hardt i magen, så ungen skulle dø. Og Marits første barn ble dødfødt. Historien gjentok seg i 1816. Marit gravid, ingen far ville ta ansvaret, mor Anne sparket, ungen døde i mors liv.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I 1819 var Marit gravid igjen, men denne gangen var det imidlertid en mann som vedkjente seg farskapet. Gutten, Sivert, fikk leve.

Et fjerde barn ble født levende i 1820, men dette tok mor Anne livet av med sine egne hender etter bare noen dager, går det frem av Torgrim Sørnes' bok «Ondskap».

I 1822 kom et nytt levende barn til verden. Dette drepte Marit selv. Et sjette barn ble født i skogen i 1826 – med syvåringen Sivert som vitne – og kastet ned under noen knauser. Barnet overlevde fallet, så Marit knuste spedbarnets hode med en stein.

I 1828 fødte Marit igjen utendørs. Også denne gangen med sønnen til stede. Hun kastet bare barnet fra seg, lempet noen steiner over det, og gikk videre.

Det kom to til. Det første døde under uklare omstendigheter. Marits niende og siste barn ble født utendørs i 1930. Hun visste ikke om det var dødt eller levende, men kom tilbake til stedet dagen etter og kastet det utfor veikanten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Under rettssaken tilsto mor Anne også drap på egne barn, Marits søsken, men hun var nå 80 år, og husket ikke lenger antall og detaljer så godt.

Anne og Marit ble dømt til døden, og fikk hugget hodene av av skarpretter Anton Lædel den 22. september 1832. Hodene ble satt på stake.

Gutten Sivert, kalt Sjul, ble kriminell og straffange.

Edgar Antonsen

Ved 22.30-tiden fredag 18. oktober 1974 var brødrene Edgar og Terje Antonsen ute og kjørte i Ørsta. 12 år gamle Bodil Brungot var på vei hjem etter en tur i sentrum. Hun haiket, og mennene tok henne på. Deretter kjørte de henne til en hytte, brøt seg inn der, og voldtok henne. Så kvalte de 12-åringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Noen måneder tidligere hadde 31 år gamle Oddbjørg Jystad fra Oslo blitt plukket opp av halvbrødrene Antonsen på kaia i Vestnes, på vei hjem fra Jazzfestivalen i Molde. Det var storebror Edgar som var sjefen. Kvinnen ble bakbundet i baksetet på 34-åringens Ford Taunus. Så voldtatt. Og drept.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden kom det frem at Edgar Antonsen hadde drept også før de to seksualdrapene.

Sommeren 1962 ble nabokvinnen Bertha Holten i Horten, der Edgar opprinnelig kom fra, funnet død med en lampeledning rundt halsen. Drapet ble begått for å skjule tyveriet av 800 kroner.

Saken fortsetter under bildet.

Edgar Antonsen (med kinnskjegg) fotografert i ferd med å ta plass på tiltalebenken på tredje rettsdag i Trondheim 15. oktober 1975. Foto: NTB
Edgar Antonsen (med kinnskjegg) fotografert i ferd med å ta plass på tiltalebenken på tredje rettsdag i Trondheim 15. oktober 1975. Foto: NTB

Da Edgar Antonsen ble dømt i 1975 trodde man han aldri ville bli sluppet fri igjen.

«Han har massive, medfødte defekter, og det er sterk fare for gjentakelse av straffbare handlinger», slo rettspsykiateren Karl-Ewerth Horneman fast.

I dommen fra Frostating lagmannsrett står det:

«Han er ikke sinnssyk, gjennomsnittlig begavet, men med massive avvik i karakter, temperament, følelses-, viljes- og driftslivet. Han er uttalt følelseskald, aggressiv seksualavviker med manglende impulskontroll. Kombinasjonen av disse egenskaper gir sadistiske trekk».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv forsvarer Erik Secher sa i prosedyren sin at han aksepterte at klienten hans aldri ville bli satt på frifot.

Den fire år yngre broren Terje hevdet under rettsaken at Edgar hadde tatt livet av flere kvinner – i utlandet mens han var i utenriksfart. Terje ble sluppet fri i 1981, og skal ifølge NRK, ha levd med nytt navn frem til sin død i Oslo i 2015.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også storebror skulle igjen bli en fri mann. Det skjedde allerede i 1988.

Edgar Antonsen reetablerte seg i ei bygd i Vest-Finnmark, og skiftet navn til Olav Edgar Stensrud.

Han var gift i en kortere periode, men levde siden alene i den lille bygda.

I 1993 ble han etterlyst av politiet etter å ha voldtatt den ti år gamle datteren til tilsynsføreren sin.

Etter noen dager ble han funnet i ei steinur i nærheten av huset sitt. Politiet konkluderte med selvmord. Han er gravlagt i Tromsø.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere seriemordere?

Det finnes teorier om at seriemordere kan stå bak flere uoppklarte drap i Norge. Var for eksempel drepte Trine Jensen (1981) og Gry Storvik (1985), og forsvunne Hilde Nord (1986), ofre for samme gjerningsmann?

Var det samme tilfellet med seks år gamle Marianne Rugaas Knutsen, som forsvant i 1981, og ni år gamle Therese Johannessen, som forsvant i 1988?

En mann i 50-årene sitter i dag varetektsfengslet siktet for drapet på Birgitte Tengs i 1995. Mannen er også mistenkt for å ha drept Tina Jørgensen i 2000.

Noen kilder:

Aftenposten, NTB, TV 2, Wikipedia, NRK, «Ondskap» av Torgrim Sørnes, Geni.com, SNL.