DET GÅR OVER: Alle barn får feber og luftveisinfeksjoner. Som regel går det over uten at man bruker antibiotika. Foto: Colourbox.com
Unngå unødig antibiotikabruk:- Det går som regel over av seg selv
Antibiotikabruken må ned for å bremse utviklingen av resistente bakterier. Barn under fem år er den gruppen som oftest får antibiotika. Ofte er det helt unødvendig.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om saken
Søndag 18. november markerer European Center for Disease Prevention and Control (ECDC) for femte år på rad Den europeiske antibiotika-dagen. Målet er å få leger til å slutte å skrive ut antibiotika unødig.
Et antibiotikum er et stoff som produseres av mikrober og dreper eller hemmer veksten av andre mikrober.
Penicillin ble tilfeldig oppdaget i 1928.
På 1950-tallet kom antibiotika i bruk i vanlig medisinsk praksis. Det ble en revolusjon for både legene og pasientene.
Ordet antibiotikum ble første gang brukt i 1942 av den amerikanske forskeren Selman A. Waksman.
Antibiotika ble opprinnelig framstilt av «ufarlige» mikroorganismer (vanligvis sopp fra jordbunnen) for å bekjempe de «farlige» mikroorganismene, altså de som forårsaker sykdom hos mennesker og dyr.
Etter hvert som den kjemiske strukturen til stoffene ble kjent, har man fremstilt en hel rekke antibiotika i laboratoriene, syntetisk antibiotika.Det har vært mulig å framstille stadig nye antibiotika ved å foreta små kjemiske forandringer av de gamle stoffene, og etter hvert har man også utviklet syntetiske stoffer som ikke finnes fra før i naturen.
Antibiotika må kunne utøve giftvirkning på bakterier, sopp, virus mv. uten i vesentlig grad å skade cellene i kroppen til individet som tar antibiotika.
Det har vært vanskeligere å finne stoffer som virker godt mot virus (antivirale midler) enn mot bakterier og sopp. Midler som virker på virus, vil lettere kunne skade pasienens egene celler.
Stadig flere bakterier utvikler resistens mot stadig flere typer antibiotika. Resistens betyr at medisinen ikke lenger tar knekken på bakterien. De senere årene har det blitt mer vanlig med bredspektrede antibiotika - de dreper flere typer bakterier på en gang, men ødelegger også mer av den normale bakteriefloraen i kroppen. Da er det lettere å få bivirkninger som antibiotikadiaré eller sopp i skjeden.
Ifølge Dag Berild er det med bredspektret antibiotika også lettere å drive frem sjeldne bakterier som det er vanskeligere å behandle. Han mener det er en uheldig utvikling at man bruker disse til en større grad nå - og at gammeldags antibiotika som penicillin er best.
Kilder: Plan for å motvirke antibiotikaresistens , Lommelegen og overlege Dag Berild.
Antibiotika er blant de legemidler som har hatt størst betydning for folks helse.
Både Verdens helseorganisasjon (WHO) og EU regner den raske utviklingen av antibiotikaresistente bakterier som en av de størst truslene mot menneskers helse.
Det er en klar sammenheng mellom bruk av antibiotika og forekomst av resistente bakterier. Overforbruk av antibiotika kan gjøre transplantasjoner og livsviktig behandling umulig i fremtiden.
Globalt har det vært en dramatisk økning i forekomsten av bakterier som er resistente mot de vanligste typene av antibiotika. Også i Norge er resistente bakterier et økende problem.
- Resistenssituasjonen i Norge har blitt verre de siste årene. Det er en klar trend mot mer resistens, sier overlege Dag Berild til ABC Nyheter.
Søndag markeres Den europeiske antibiotikadagen for femte år på rad. Målet er å redusere unødig bruk av antibiotika.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI forbindelse med markeringen oppfordrer Folkehelseinstituttet til å begrense bruken av antibiotika hos de yngste.
Barn under fem år er den gruppen som hyppigst får antibiotika, og luftveisinfeksjoner er den vanligste årsaken til dette. I de fleste tilfeller av luftveisinfeksjoner hos barn er det ikke nødvendig å behandle med antibiotika, skriver Folkehelseinstituttet på sine nettsider.
- De aller fleste luftveisinfeksjoner hos barn går over av seg selv uten antibiotikabehandling, sier allmennlege og forsker Sigurd Høye i meldingen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Oftest er det beste man kan gjøre å gi barna god, lindrende omsorg. Å unngå unødig behandling med antibiotika vil forebygge at resistente bakterier oppstår hos det enkelte barn og forebygge at forekomsten av resistente bakterier øker i samfunnet, fortsetter han.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Helsemyndighetene gjør ikke nok
Dag Berild er overlege ved infeksjonsavdelingen på Aker universitetssykehus og har vunnet flere priser for sin forskning på antibiotikabruk.
Dagens situasjon med resistens har oppstått fordi bakteriene som antibiotikaene skal drepe, er veldig flinke til å forsvare seg mot behandlingen. Når bakteriene trues endrer de sitt arvemateriale og da kan de bli resistente mot antibiotika, det vil si at medisinen ikke lenger virker mot bakteriene.
Berild uttalte i 2009 til ABC Nyheter at norske helsemyndigheter ikke gjør nok for å bremse den negative utviklingen.
Selv om noe positivt har skjedd de siste tre årene, etterlyser Berild fremdeles økt innsats fra helsemyndighetene for å få bukt med det økende problemet:
- Norske helsemyndigheter bevilger fortsatt ikke nok penger til å bekjempe problemet med resistente bakterier, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenOverlegen mener dette er et kostnadseffektivt området å ta tak i, fordi man både kan hindre økte sykehuskostnader på grunn av flere resistente bakterier og fordi man vil bruke mindre penger på unødvendig antibiotikabehandling av pasienter.
Les mer: - En trussel mot moderne medisin
Artikkelen fortsetter under annonsenGjør behandling vanskeligere og dyrere
Globalt har resistente bakterier har kostet mange tusen mennesker livet de senere årene. Beregninger viser at om lag 25.000 mennesker i Europa mister livet årlig som følge av slike infeksjoner. I USA er tallet om lag 19.000.
Ifølge European Center for Disease Prevention and Control (ECDC), som står bak Den europeiske antibiotikadagen, har det de siste fire årene vært en økning i antall tilfeller av lungebetennelse og E.coli som ikke lar seg behandle med flere vanlige typer antibiotika.
ECDC understreker at antibiotikaresistens er en veldig seriøs trussel mot europeeres helse. Resistente bakterier fører til økte kostnader, lengre sykehusopphold, feilslått behandling og i verste fall dødsfall.
