Kvinner gjør fortsatt mest husarbeid

I en analyse gjort av SSB i 2023 skriver forskerne at det fremdeles er tydelige forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder hvilke arbeidsoppgaver de har i hjemmet.

Menn har oftere ansvar for vedlikehold, mens kvinner oftere har ansvar for mer tradisjonelle husarbeidsoppgaver som klesvask.

Tallene viste at 64 prosent av alle par sier at kvinnen i forholdet vanligvis eller alltid vasket klær. Samtidig svarte 74 prosent av alle parene at det vanligvis eller alltid er mannen som står for vedlikehold av bolig.

Tallene i SSB-analysen er fra 2020, men i en rapport fra 2023 skriver forskere ved Institutt for samfunnsforskning at de ikke kan se at det har vært noen store endringer siden før koronapandemien.

En naturlig endring

Ragni Hege Kitterød er forsker ved Institutt for Samfunnsforskning. Hun har forsket på utviklingen av arbeidsdeling i hjemmet.

– Det har vært store endringer i barnefamiliers dagligliv de siste tiårene. Mødre bruker langt mer tid i yrkeslivet, og langt flere barn går i barnehage. Dermed er det blitt vanligere at menn bidrar mer hjemme, både i husarbeid og barneomsorg, forteller hun.

Fordi kvinner har kommet i arbeid, må arbeidet fordeles slik at hverdagen går opp. Kitterød har også funnet ut at nordmenn er positive til en lik fordeling.

– Vi ser at oppslutningen om en likestilt familiemodell har økt i befolkningen, både blant kvinner og menn. I spørreundersøkelser svarer for eksempel langt flere enn før at de foretrekker en familiemodell der partene har like krevende jobber og deler hus- og omsorgsarbeidet likt.

Mer likestilt på omsorgsarbeid

I undersøkelsen fant SSB også ut at de fleste kvinner og menn med barn fordeler omsorgsansvaret likt.

Men i parene der det ikke er likt fordelt, så er det kvinnen som gjør mest.

– De fleste datakilder viser at menn kom tidligere inn i barneomsorgen enn i husarbeidet. Både i Norge og andre land har det vært en diskusjon om den nye farsrollen. I Norge har vi hatt en kvote for far i foreldrepermisjonen siden begynnelsen av 1990-tallet, noe om antakelig har gjort noe med måten vi tenker rundt fedres rolle i barneomsorgen på, forklarer Kitterød.

Kitterød forteller også at den norske familiepolitikken har gjort det enklere for familiene å dele på ansvaret.

– Familiepolitikken utgjør en viktig ramme for hvordan foreldre organiserer og fordeler arbeidet ute og hjemme. For eksempel vil god tilgang til barnehageplasser og en romslig foreldrepermisjon der en del er reservert for far gjøre det enklere å kombinere barn og jobb for både mødre og fedre.

– Når både mor og far tar foreldrepermisjon, får begge parter erfaring med å ha ansvar for barn alene.

Forskjeller i arbeidslivet

Selv om kvinner har fått mindre tid til husarbeid og bruker mer tid i arbeidslivet, er det fortsatt forskjeller mellom hvor mye kvinner og menn jobber.

– I gjennomsnitt bruker menn mer tid enn kvinner i yrkeslivet. Dette har blant annet sammenheng med at menn og kvinner ofte har forskjellige yrker. Dessuten jobber kvinner fremdeles oftere deltid enn menn, sier Kitterød.

Par som er likestilte er mer fornøyde

I undersøkelsen fant SSB-forskerne ut at par som er likestilte, er mer fornøyd enn par som har en skjev fordeling av husholdningsoppgaver.

Forskerne fant også ut at både kvinner og menn overvurderer sin egen innsats. Dette gjør også de som er fornøyde med arbeidsfordelingen.

Selv om parene er enige i hvem som utfører hvilken arbeidsoppgave, er de altså uenige om hvor mye de selv og den andre gjør. Dette gjelder særlig det å passe på barna, ifølge SSB-analysen. Her svarer mange at de selv gjør mer arbeid enn det den andre i parforholdet forteller at de gjør.

Referanser:

SSB Analyse: Arbeidsdeling i hjemmet: Er likestilte par mer fornøyde?

Rapport fra Institutt for Samfunnsforskning: Likestilling hjemme og på jobb før og etter koronapandemien

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).