Divaen Bette Midler ble skapt i dampende homo-drivhus
LES SAKEN
Kjære familie,
Min 27. bursdag passerte uten at jeg følte det. Det er et morsomt spill. For to år siden ville jeg ikke engang bli det. Nei, det er ikke sant. Jeg har lagt merke til noe. Når du når et visst talent, og det har mange gjort, er det ambisjonene som bestemmer. Eller som jeg ser det: hvor mye trenger du å bli elsket og være stolt av deg selv. Det er det som er ambisjoner. Ikke status eller penger. Kanskje det handler om kjærlighet. Mye kjærlighet. Ha!
Janis
Det er lørdag 3. oktober 1970 og Janis Joplin ankommer Sunset Sound Studios i Los Angeles for å høre på instrumentalfremføringen av «Burried Alive in the Blues» signert Nick Gravenites. Etterpå avtaler hun med produsent Paul A. Rotchild at hun skal synge inn vokalen dagen etter.
Søndag går og i studio sitter Rotchild og venter i flere timer på Joplin som aldri dukker opp. Til slutt blir han nervøs for at noe er galt og ringer hennes manager John Cooke og ber ham forsøke finne henne.
Cooke drar til Landmark Motor Hotel (senere omdøpt Highland Gardens Hotel) hvor han vet Joplin har tatt inn. På parkeringsplassen utenfor får han umiddelbart øye på hennes lett gjenkjennelige, psykedelisk dekorerte Porsche 356 Convertible.
Fra oppkjørselen ser han opp mot rom 105 og da legger han merke til at det er lys i vinduet. Få minutter senere åpner han døren og får umiddelbart en distinkt følelse av at det ikke er noen der inne. Han går inn, runder hjørnet og finner Joplin liggende livløs ved siden av sengen.
Janis Joplin er en av de mest innflytelsesrike kvinnelige sangerne fra 60-tallet, og utvilsomt en av få hvite kvinner som på den tiden maktet å generere den samme vokale kraften og spenningen som Aretha Franklin og Tina Turner var i stand til.
Selv om hun hadde bakgrunn fra San Franciscos rockemiljø, var hennes raspende stemme trygt forankret i blues og hun oppga Bessie Smith som sitt viktigste forbilde og inspirasjonskilde.
– Hun hadde definitivt bluesen. Hun elsket Bessie Smith og de andre bluessangerne. Hun ville nok bli som dem og føle den samme smerten, forteller venninnen Jae Whittaken i dokumentarfilmen «Janis – Little Girl Blue».
– Det var nok derfor hun drakk og tok narkotika. Det var en del av imaget.
Whittaken minnes at Joplin hadde et enormt behov for å høre hvor god hun var, hun trengte ros hele tiden.
– Jeg tror hun hele tiden var i konflikt med seg selv. Og hun var ulykkelig. Ganske ulykkelig. På scenen følte hun nok at hun var noen, at hun hadde noe å gi, fortsetter hun.
(Saken fortsetter under)
TRAILER: I 2015 kom dokumentarfilmen «Janis: Little Girl Blue» der Joplins venner, kolleger og familie forteller histrioen om en av rockens største ikoner
Joplin kom til verden 19. januar 1943 i Port Arthur i Texas, og allerede fra barnsben av var hun glad i kunst og poesi. Hun ble tidlig kjent med amerikansk folkemusikk og tradisjonell blues, og hun sang på kaffebarer og folk-klubber i Houston og Austin.
– Folk sto bare og stirret. Hun ble egentlig aldri akseptert, bortsett fra i folkemusikk-kretser, minnes Powell St. John i «Janis – Little Girl Blue».
Da Joplin vokste opp, ble hun ertet og mobbet på skolen. Da hun kom til Austin for å studere, hadde hun allerede blitt dypt såret igjen og igjen. Dessverre skulle det ikke bli bedre for henne i Austin.
– Hvert år arrangerte studentforeningene en konkurranse der folk kunne nominere noen til «Årets styggeste mann». Noen nominerte Janis, og de idiotene stemte på henne. Det knuste henne, det var det tristeste jeg har sett, forteller John med dirrende stemme.
– Frem til da hadde jeg aldri sett Janis gråte, hun hadde et veldig tøft ytre. Men det smertet henne skikkelig.
Til slutt droppet hun ut av universitetet etter bare ett semester på grunn av all mobbingen.
Året er 1966 og Chet Helms er fersk manager for det psykedeliske rockebandet Big Brother and the Holding Company som har skapt seg et navn i San Fransiscos hippie-miljø. Bandet trenger en kvinnelig vokal, og Helms tok kontakt med Janis som han kjente godt fra studietiden. Joplin hadde egentlig planlagt et bryllup, men valgte å droppe giftermålet for å gripe sjansen da den bød seg, ettersom bandets blues- og rocke-inspirerte stil passet perfekt til hennes sterke, raspete og sårbare vokal.
(Saken fortsetter under)
Sammen med bandet ga Joplin ut debutalbumet «Big Brohter and the Holding Company» for selskapet Mainstream, og i august samme år inntok de scenen på Monterey Pop Festival hvor Janis slapp seg helt løs bak mikrofonen. Hun sang for full hals, skrek og stønnet inn i mikrofonen, sparket ut med beina og sprengte samtidig alle grenser for kvinnelige artister på scenen.
Etter opptredenen på Monterey signerte bandet kontrakt med Columbia Records. Deres første album hadde kanskje høstet lite oppmerksomhet, men etter Monterey ble alt forandret.
(Saken fortsetter under)
VIDEO:Janis Joplin fikk sitt definitive gjennombrudd på Monterey Pop Festival. Blant publikum ser vi Cass Elliot fra gruppen The Mamas and the Papas som følger forhekset med på Joplin
Kjære mamma,
Endelig en rolig dag og tid til å kunne skrive om de gode nyhetene. Jeg har nå flyttet inn i mitt nye rom i vårt vakre hus på landet. Jeg kan ikke snakke om noe nytt. Bandet er livet mitt nå. Jeg satser helhjertet og jeg elsker det. Jeg sender noen utklipp. Alt som har skjedd siden Monterey. Skrev Port Arthur News noe? Send det i så tilfelle.
Jeg kan bli stjerne en dag. Det er rart, jo nærmer det kommer, dess mindre viktig er det å bli en stjerne. Men uansett hva det innebærer så er jeg klar.
Janis
«Cheap Thrills» utgis i 1968 og havner på 1. plass på Billboard-lista i løpet av åtte uker, og albumet holder på topplasseringen i åtte sammenhengende uker. Albumet solgte til gull på tre dager, og da hadde de allerede gjort rent bord med singelen «Piece of Mye Heart» der Joplins mektige bluesvokal virkelig kommer til sin rett.
– Jeg tror hennes egen fortelling handlet om å få livet ditt til å passe til verdiene dine. Og hun fant den muligheten i musikkverdenen på 60-tallet. Hun hadde alltid ønsket å bli akseptert, og det ble hun der. Det ble drivkraften hennes, det føltes så nytt og annerledes for noen som hadde vært som et utskudd, forteller lillesøsteren Laura Joplin i «Janis – Little Girl Blue».
På denne tiden reiste kvinnefrigjøringsbevegelsen seg, og Janis Joplin ble raskt et stil-ikon og feministisk symbol for unge kvinner der hun brøt med normene både vokalt og ikke minst utseendemessig.
Hun var blant få kvinnelige artister som trakk i bukse fremfor skjørt eller kjole. Janis lanserte en bh-løs og mer frigjort individuell stil, og hun gjorde seg bemerket med spektakulære hårfrisyrer som ofte hadde innslag av fargede striper og tilbehør som perler, fjær og tøystykker.
Hun var dessuten den eneste store kvinnelige pop- og rockestjernen som ikke brukte sminke, noe som var både iøynefallende og for enkelte nesten provoserende da det fremdeles var betraktet som essensielt for kvinner å skulle bruke sminke.
Skribent Lillian Roxon skrev at Janis personifiserte den nye kvinnen – sløv, enkel, ærlig, uhemmet, utålmodig og modig. Janis selv hoverte gjerne med sitt bohemske image. En gang skrev hun på en plakat av seg selv:
«Gjett hva? Jeg kan kanskje være den første hippie pin-up-jenta.»
(Saken fortsetter under)
I biografien «Buried Alive: The Biography of Janis Joplin» (1992) skriver Myra Friedman om Janis' forvirring og fortvilelse over egen legning da hun i tenårene oppdaget at hun ble tiltrukket av jenter. Samtidig har mange hevdet at hennes lesbiske «aktiviteter» var et ledd i hennes motstand mot å være sexy i tradisjonell forstand. Lesbiske feminister har antydet at Janis' problemer med narkotika og alkohol stammet fra ikke å ville innrømme sin legning.
– Hun var nok ikke med jenter for å sjokkere, men fordi det var sånn hun følte det da, forteller Jae Whittaken, som selv bodde en kort periode med Joplin, i dokumentarfilmen «Janis – Little Girl Blue».
Etter suksessen med «Cheap Thrills» oppløste Joplin bandet og dannet sitt eget, Kozmic Blues Band. Med albumet «I Got Dem Ol Kozmic Blues Again Mama» tok hun så i 1969 steget fra «skitten rock» over til å flørte med dyp og intens blues.
San Francisco var det første stedet hvor Janis virkelig følte seg hjemme, men da hun forlot Big Brother mistet hun det. I musikkpressen kunne man lese at hun ble rådet til å gå tilbake til Big Brother, at hennes nye band var kjedelig og at hun virket besatt av å bli den nye Aretha Franklin.
Presset for å lykkes var enormt og bandet selv visste ikke hva det ville være.
Samtidig var Janis årelange alkohol- og narkotikamisbruk begynt å få alvorlige følger. I løpet av en kort karriere hadde hun prøvd nærmest det som var å oppdrive av narkotiske stoffer, og flere konserter ble utsatt eller avlyst som følge av at hun ikke klarte synge og svevde mer enn hun klarte å stå oppreist.
(Saken fortsetter under)
Den store nedturen kom med Woodstock-festivalen i 1969. Ifølge biografien «Scars of Sweet Paradise» (2000) fikk Joplin fløyet inn sin lesbiske elskerinne Peggy Caserta og en mengde heroin med helikopter i et forsøk på å roe seg ned.
Janis ble så ruset at konserten måtte utsettes åtte timer mens de ventet på at hun skulle «lande» sånn noenlunde. Da hun omsider gikk ut på scenen, klarte hun knapt å stå oppreist.
(Saken fortsetter under)
VIDEO: Hvis du hadde tatt en tidsmaskin tilbake til 1969, kunne du ha sett Joplin spille på Woodstock til prisen av 8 dollar som var prisen for en dagsbillett
Når man ser opptaket i dag, er det tydelig at tilstedeværelsen ikke er den samme som den vi opplever under Monterey-opptredenen. Gjennom hele konserten sliter hun med å holde mikrofonen, og mot slutten nærmest mumler hun frem flere av sangene. Kraften i stemmen er der fremdeles, men hun er frenetisk, vaiende og ustadig. Det virker ikke som hun helt vet hvor hun selv er.
Etter konserten skal hun ha grått intenst, knust over egen innsats.
Den siste konserten med Kozmic Blues Band fant sted i Madison Square Garden i New York 19. desember 1969. Ikke lenge etter var bandet oppløst, og Joplin tok det som et personlig nederlag. Et par måneder senere reiste hun på ferie til Brasil der hun haiket omkring nord i landet.
Underveis tok hun turen til Rio for å oppleve karnevalet, og en dag hun var på Ipanema Beach fikk hun blikkontakt med den amerikanske læreren David Niehaus som selv var på reise verden rundt. De tilbrakte mye tid sammen, og David hjalp henne med å avruse seg. De ble snart kjærester og fortsatte Brasil-reisen sammen.
(Saken fortsetter under)
Egentlig skulle han reise videre til Nord-Afrika, men nå ville han ikke være noe annet sted enn sammen med henne.
– Da vi kom tilbake til California, tilbrakte vi mer tid sammen bare vi to. Vi var uatskillelige de månedene. Ettersom forholdet vårt vokste, innså jeg at alle sangene hun sang for meg var blues. Og det var det hun følte, hun følte alles smerte. Hun tok heroin for å slippe å bli involvert i alle andres liv. De fleste kan ignorere hva som skjer rundt dem, men ikke Janis, sier Niehaus i «Janis – Little Girl Blue».
Selv om David hadde fått henne til å slutte, falt hun snart tilbake til gamle uvaner igjen og han bestemte seg for at det var på tide å fortsette reisen ut i verden - alene. Han fortalte henne at han ikke orket å være vitne til at hun ruset seg, det gjorde for vondt.
– Hun spurte om jeg ville bli og være manageren hennes. Det var fristende, men jeg kunne ikke utstå heroinen.
Joplin danner et nytt band, Full Tilt Boogie Band, og det skulle vise seg å bli en helt annen opplevelse for henne enn hva Kozmic Blues Band hadde blitt. Det var ikke bare det faktum at hun nå var blitt rusfri igjen, hun virket også ha tatt til seg de bitre lærdommene som ble henne til del i løpet av året hun hadde vært gjennom. For venner og kolleger fremsto hun mye tryggere på hele livet sitt.
– At David gikk fra henne, var faktisk bra for henne. Hun beskrev ham som sin tapte kjærlighet, og hun håpet han ville komme tilbake når hun var rusfri, forteller hennes manager John Cooke i «Janis – Little Girl Blue».
David, kjære.
Jeg sluttet for fire måneder siden. Jeg er på turné med et veldig bra band. Janis er tilbake. Hun er fantastisk gal, men jeg elsker det. Jeg har bilder av oss i Salvador, jeg ser ut som en kvinne, ikke en stjerne. Men jeg er redd det er for sent, jeg kan ikke bake brød engang. Når jeg ser på deg, er jeg full av følelser. Jeg elsker deg. Og jeg skrev, din jævel, så ikke kjeft på meg.
– Alt var positivt for Janis, men hun hatet ledige øyeblikk. Janis sa: «Hvorfor går gutta i bandet hjem med jentene, mens jeg går hjem alene?». Hun sa, «Du aner ikke hvor vanskelig det er å være meg», forteller Cooke.
(Saken fortsetter under)
Sammen med Full Tilt Boogie Band går Joplin i studio i Los Angeles for å jobbe med sitt fjerde album. Men natten til 4. oktober 1970 låser hun seg ensom og deprimert inn på rom 105 hvor hun setter en stor dose heroin i overarmen. Kanskje tenkte hun at hun bare skulle gjøre det en siste gang. «Ingen får vite noe. Jeg er bare her, setter et skudd og går til sengs». Så sovnet hun inn, 27 år gammel.
– Jeg sendte et telegram til Janis, minnes David Niehaus. I telegrammet skrev han:
«Jeg savner deg. Det er ikke det samme uten deg. Vi kan møtes i Katmandu når som helst, men det er best i slutten av oktober. Jeg elsker deg, mama. Mer enn du aner.»
Telegrammet lå i resepsjonen morgenen etter at hun døde.
Selv om Janis Joplin døde før alle sangene var innspilt, fantes det nok materiale til å fullføre et album, deriblant «Mercedes Benz» som hun hadde sunget inn kun noen dager i forveien. Tre måneder etter hennes død, utgis «Pearl» 1. februar 1971, og det blir Joplins største suksess. Den solgte fire millioner eksemplarer og «Me and Bobby McGee» skulle bli hennes største singel.
Juli 1969 ble den 27 år gamle Rolling Stones-gitaristen Brian Jones funnet druknet i sitt eget svømmebasseng. Da nyheten om Janis Joplin død ble annonsert på radio, var det bare en knapp måned etter at den jevnaldrende gitarguden Jimi Hendrix tok en uheldig overdose sovemidler og ble kvalt av sitt eget oppkast. Juli 1971 ble The Doors-vokalist Jim Morrison funnet død av hjertesvikt i et badekar i London - også han 27 år gammel.
Bortgangen til Joplin og de tre mannlige rockerne ble «opphavet» til 27-årsklubben. Senere har blant annet Nirvana-vokalist Kurt Cobain og Amy Winehouse sluttet seg til dens dystre medlemsliste.
(Saken fortsetter under)
I 2003 ble «Pearl» inkludert på Rolling Stones liste over de 500 største album gjennom tidene. I 1995 ble Joplin innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame, og ti år senere i 2005 fikk hun posthum ærespris under Grammy-utdelingen.
50 år er gått siden hennes altfor tidlige død, men fremdeles er Janis Joplins stemme like sterk, usminket og sår, og hun har inspirert tallrike artister som er kommet etter henne.
– Kvinner var tøffere da enn nå. Janis var fryktløs med sin smerte og sin sannhet. Det var det som inspirerte meg da hun sa: «Jeg trenger ikke å være noe annet enn den jeg er», sier sangerinne og låtskriver Pink i «Janis – Little Girl Blue».
VIDEO: Janis Joplin fremfører sin udødelige hit «Piece Of My Heart» i dette konsertopptaket Frankfurt, Tyskland i 1969
I det siste brevet hun sendte hjem til foreldrene i Port Arthur i Texas, skriver Joplin:
Kjære familie,
Beklager at jeg er slik en skuffelse for dere, men det er absolutt en god sjanse for at jeg ikke roter det til denne gangen. Jeg kan ikke si mer akkurat nå. Jeg skriver når jeg har mer nytt. Send all kritikk til adressen ovenfor. Vit at dere ikke kan håpe at jeg skal bli en vinner mer enn det jeg gjør.
Klem, Janis
(Utdragene fra brevene er alle hentet fra dokumentaren «Janis – Little Girl Blue»)
Kilder: «Janis – Little Girl Blue» (Amy Berg, 2015), «Monterey Pop» (D.A. Pennebaker, 1968), «Woodstock» (Michael Wadleigh, 1970), Rolling Stone , The Daily Beast , «Buried Alive: The Biography of Janis Joplin» (Myra Friedman, 1992), NRK , Wikipedia