Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I mars i fjor gjennomførte Det europeiske smittevernbyrået (ECDC), etter invitasjon fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), en gjennomgang av det norske arbeidet mot antibiotikaresistens.
I ECDCs rapport som ble publisert onsdag, kommer det frem at Norge fremdeles er et foregangsland innen moderat antibiotikabruk og resistens.
Men de senere årene har problemet med resistente bakterier også blitt større her til lands. En undersøkelse viste nylig at rundt 70 mennesker dør hvert år av resistente bakterier i Norge.
– Vi er under dobbelt ild, vi lager noen resistente bakterier selv med overforbruk av antibiotika, men i tillegg importerer vi dem og det er fryktelig vanskelig å forhindre, sier professor ved Universitetet i Oslo (UiO) og overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS) Dag Berild, som har forsket på bruk av antibiotika og resistens siden 1994, til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan forklarer at det har vært en jevn, moderat økning i resistens av noen viktige bakterier i Norge.
– Og vi har hatt noen små epidemier av noen vancomycin-resistente bakterier (VRE), på mange sykehus, blant annet i Bergen og på Oslo universitetssykehus, sier Berild.
I tillegg til VRE trekker ECDC også frem den resistente tarmbakterien CRE som, det har vært enkelttilfeller av i Norge, som en viktig trussel. Den ferske rapporten understreker at det er viktig å sette inn tiltak med det samme, for å forhindre at disse etablerer seg i Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOgså smittevernlege og seksjonsleder Silje Bakken Jørgensen, ved Akershus universitetssykehus (AHUS), understreker at trusselen fra resistente bakterier er økende.
– Vi er ikke like hardt rammet som i mange andre land, men det skjer stadig at folk får alvorlige infeksjoner som er veldig vanskelige å behandle og at folk dør av slike infeksjoner, sier hun til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun forklarer at det med reisevirksomheten og matimporten som vi har i dag, ikke har vært mulig å skjerme oss fra problemene de har andre steder i verden.
– Blant annet helsereiser, der man kjøper helsetjenester i utlandet, er problematisk. Men også vanlige turistreiser kan bidra til at resistente bakterier tas med hjem og kan spre seg i Norge, fortsetter smittevernlegen.
Vaksiner og håndhygiene ved utenlandsreiser
Mens sykehusene screener pasienter som har fått behandling ved sykehus i utlandet for resistente bakterier, vil de samme sykehusene ikke screene for eksempel en backpacker som har kommet tilbake fra reise, selv om denne også kan være bærer av farlige resistente bakterier, bemerker ECDC i rapporten.
– Vi har kun screening for dem som blir innlagt på sykehus, men mange får med seg resistente bakterier uten å være syke fra land hvor man har høy forkomst av resisistens, de har blitt kolonisert med resistente bakterier, forklarer overlege Dag Berild.
For eksempel hvis du får diaré i Thailand, så går det oftest raskt over, men du kan ha med de resistente bakteriene hjem og spre dem videre.
– Man kan jo ikke forby folk å reise utenlands. Det er derfor viktig at man er fullvaksinert, og at man tar hygieniske forholdsregler som for eksempel å bruke håndsprit når man er i disse landene, sier Berild.
Foruten departementet, besøkte ECDCs utsendte blant annet Folkehelseinstituttet, flere sykehus og andre helseinstitusjoner i løpet av sitt fem dager lange besøk i fjor.
Selv om rapporten viser at Norge gjør mye riktig, peker ECDC også på flere problemområder.
– Retningslinjene for antibiotikabruk er ikke oppgradert på seks år. Det har ECDC påpekt, og fagmiljøet har uttrykt bekymring overfor Helsedirektoratet. Det er i ferd med å skje noe nå, men det er for dårlig at det har gått så lang tid, sier Dag Berild.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Sykehus er der det meste av resistensdrivende antibiotika blir brukt, så det er viktig at oppdaterte retningslinjer er på plass, fortsetter han.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet neste blir å sørge for at legene følger disse.
– Jeg leder antibiotikastyringsprogrammet på OUS, men det er vanskelig å få leger til å forskrive mindre antibiotika. Leger er veldig forsiktige og behandler noen ganger «for sikkerhets skyld». Det er ofte et for stort gap mellom det vi vet er veldokumentert og det som praktiseres, blant annet behandler vi ofte lengre enn nødvendig, forklarer han.
– I tillegg må man jobbe med å forbedre smittevern på sykehusene, blant annet ved å sørge for riktig bruk av hånddesinfeksjon og at man har nok plasser til å isolere de pasientene som har resistente mikrober, sier Berild.
Les også: – E.coli er definitivt den største trusselen i Norge
Artikkelen fortsetter under annonsen
ECDCs gjennomgang avdekket flere eksempler på svikt i hygiene ved norske helseinstitusjoner. Under sykehusbesøk fant de for eksempel flere tomme beholdere for håndsprit på pasientrommene, og at beholderne ofte ikke var optimalt plassert.
For å motvirke at de resistente tarmbakteriene CRE og VRE etablerer seg i Norge er hygienetiltak avgjørende.
I rapporten påpekes også at Nasjonale retningslinjer for håndhygiene eksisterer, men at oppfølging av håndhygienetiltak ikke skjer på regelmessig basis i institusjonene.
Smittevernlege Jørgensen peker på viktigheten av at man prioriterer å legge til rette for godt smittevern i nye sykehusbygg:
– Vi kan bygge helseinstitusjoner med enerom og eget toalett. Pasientene må ikke ligge for tett, og ikke på korridor. Det vil være veldig viktig fremover, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Folkehelseinstituttet bekymret for resistent gonoré
ECDC-rapporten peker på flere svakheter når det kommer til smittevern i Norge:
Smittevernlege Jørgensen håper myndighetene nå vil gjøre en innsats for å sikre kompetansen innen smittevern.
– Jeg vil understreke behovet for mer vekt på smittevernopplæring i de medisinske grunnutdanningene, for blant andre leger, sykepleiere, fysioterapeuter. Det er ikke alle grunnutdanningene som er like gode på det. Der bør det settes inn en innsats.
– Jeg er enig i at det er viktig at helsepersonell har tilstrekkelig smittevernopplæring. Vi er i gang med å starte opp en felles nordisk videreutdanning i smittevern i Gøteborg. Grunnutdanningene skal også i større grad omhandle smittevern, kommenterer helseminister Bent Høie (H) i en epost til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenPå spørsmål om hva som er de viktigste utfordringene ECDC peker på, og på hvilken måte anbefalingene vil følges opp, svarer eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp):
– Vi arbeider med en ny handlingsplan for et bedre smittevern som er ventet til våren. Vi vil sette inn tiltak spesielt for å motvirke videre spredning av de multiresistente tarmbakteriene som ECDC advarer mot. Samtidig vil vi vektlegge generelle smitteverntiltak, som riktig håndvask blant helsepersonell, sier hun i en epost.
Les også: – Større trussel fra resistente bakterier i Norge
Artikkelen fortsetter under annonsenOverlege Dag Berild mener det er viktig at det kommer folk utenfra og påpeker svakhetene i den norske innsatsen på dette området.
– Vi som er ansatt i sykehus, roper gjerne etter flere ressurser, veldig ofte med rette, men det hjelper at det kommer en internasjonal, objektiv organisasjon og støtter oss i de tingene vi har påpekt, sier Berild til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det vil jo være sensasjon om de ikke fant noe å sette fingeren på, men ECDC er stort sett fornøyd med Norge, fortsetter han.
ECDC og Berild trekker frem «én helse»-perspektivet i den nasjonal handlingsplanen mot antibiotikaresistens, som veldig positivt.
– Dyr og mennesker ses under ett på dette området, og vi jobber med samme mål: å redusere bruk og resistens både i dyrenæringen og hos mennesker. Og vi er på rett vei, antibiotikabruken går jevnt og trutt nedover, sier Berild og fortsetter:
– Det målet som regjeringen har satt med å redusere antibiotikabruken med 30 prosent frem mot 2020, er vi i ferd med å nå.
Helseminister Høie er fornøyd med å få ros fra ECDC for hvordan det jobbes med denne problematikken i Norge.
– Nå må vi fortsette det gode arbeidet for å redusere bruken av antibiotika i helsetjenesten, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hvorfor er dette arbeidet så viktig?
– Antibiotika er en av våre viktigste legemiddelgrupper, og det er svært viktig at vi har antibiotika som fungerer. Fortsetter utviklingen med økende antibiotikaresistens, vil helsetjenesten møte stadig større utfordringer. Sykdommer som på grunn av antibiotika sjelden eller aldri er dødelige, kan igjen bli en trussel. Det gjelder også i Norge, svarer helseminister Bent Høie.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Som Folkehelseinstituttet har dokumentert, er pasienter med antibiotikaresistente bakterier innlagt åtte dager lenger på sykehus i snitt. Det er mye, fortsetter han.
Jørgensen på Ahus understreker at vi allerede i dag har økende sykelighet og dødelighet på grunn av resistente bakterier i Norge.
– Tar vi ikke dette på alvor, kan vi komme i en situasjon der man ikke lenger kan gjennomføre transplantasjoner eller avansert kreftkirurgi. Vi vil få problemer med intensivbehandling av nyfødte, og vil ikke klare å redde de minste barna. For tidlig fødte vil dø av infeksjoner. Det vil påvirke hele tilbudet av avansert medisin, sier smittevernlege.
Artikkelen fortsetter under annonsenOm man derimot gjør de riktige tingene, vil det ha en god effekt, understreker overlege Dag Berild:
– Det positive er at når man reduserer antibiotikabruken, vil man redusere og noen ganger reversere resistens.
– Altså hvis man reduserer bruken av en type antibiotika som en type bakterie har utviklet resistens mot, så kan resistensen gå tilbake, sier han til ABC Nyheter.
Les også:
I 2017 publiserte Verdens helseorganisasjon (WHO) en liste over 12 ulike grupper resistente bakterier som de mener utgjør den største trusselen mot menneskeheten i dag.
