Ekspert om Israels angrep i Rafah: – Ikke et vendepunkt i krigen

– Jeg tror ikke dette blir et vendepunkt i krigen. Araberstatene har stor sympati med palestinerne, men utfordrer ikke Israels militære overlegenhet fordi landet har USA i ryggen, sier professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole til NTB.

– Iran har i tillegg vist seg å være militært impotente, og Israel har stort handlingsrom i måten de ønsker å håndtere denne krigen på.

Heier viser til at Israel lyktes med å skyte ned de iranske rakettene og dronene som ble skutt mot landet i april, etter et israelsk angrep mot Irans konsulat i Syria.

– Det avslører at Iran strengt tatt ikke utgjør en eksistensiell trussel mot Israel, sier han.

Verden ber Israel stanse bakkeoffensiv i Rafah

LES SAKEN

Blokkerer flyktninger

I morgentimene tirsdag tok den israelske hæren kontroll over grenseovergangen i Rafah, som i perioder har vært den eneste veien ut av Gazastripen.

Ifølge Heier viser det at Israel prioriterer forholdet til Egypt, og at Netanyahu ikke tør å sette fredsavtalen med egypterne fra 1979 på spill i kampene mot Hamas.

– Fredsavtalen er bærebjelken i Israels sikkerhet, så når Egypt truer med å oppheve den dersom det kommer store flyktningstrømmer fra Rafah inn på Sinai-halvøya tar Israel det på alvor, sier han.

– Poenget med å ta kontroll over grensen er å få kontroll slik at flyktninger som i panikk prøver å forlate Rafah, ikke strømmer inn over egyptisk territorium.

Bekymret for sivilbefolkningen

Allerede noen timer etter at Israel ga ordre til palestinere om å flykte fra østlige Rafah mandag, smalt bombene. Angrepene har fortsatt tirsdag.

Tidligere i krigen ble palestinerne i nordlige og sentrale Gaza bedt om å dra til Rafah for å søke tilflukt. Det anslås at 1,1 millioner palestinere dro dit fra andre steder på Gazastripen. Nå blir de på nytt sendt på flukt, sammen med resten av innbyggerne i Rafah.

Fluktruten Israel har lagt opp til går til svært overbefolkede områder langs kysten som Al-Mawasi og til de ødelagte byen Khan Younis.

Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen omtaler Israels evakueringsordre som en ulovlig deportasjon av sårbare mennesker.

– Dette er områder som enten ligger i ruiner eller allerede er totalt overbefolket av flyktninger. Det finnes verken mat, vann eller nødbolig til dem, sa Egeland til NTB mandag ettermiddag.

– Dette er en ulovlig evakueringsordre, og første ledd i en tvungen evakuering. En sivilbefolkning skal evakueres assistert, man skal få nødbolig og humanitære tjenester i området man blir evakuert til. I tillegg skal man også få løfte om å kunne vende tilbake, understreker han.

Felles interesser

Professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole tror ikke Israels krigføring i Rafah sør på Gazastripen vil være et vendepunkt i krigen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Også Heier er bekymret for sivilbefolkningen i Rafah.

– Halvparten av Gazas befolkning er presset sammen i Rafah på knappe 60 kvadratkilometer. Det sier seg selv at Israel ikke kan bekjempe Hamas der uten at det blir store sivile tap, sier han.

– Uansett blir det en traumatisk opplevelse for befolkningen, som alt er svært sårbar etter sju måneder med intens bombing, legger han til.

Professoren tror både Israel og araberstatene har interesse av å opprettholde et normalisert forhold, selv om krysspresset på hjemmebane er stort.

Det spiller likevel til Israels fordel, som føler seg trygge på at USAs våpenstøtte vil fortsette til tross for misnøye hos Biden-administrasjonen, tror han.

– At araberstatene holder seg i ro og ikke reagerer militært, gir Israel større handlingsrom i å være hardhendte med Hamas og lukke øynene til noen av de sivile lidelsene, sier han.

– Det er internasjonalt press, men Israel lever godt med det når alternativet ifølge dem er en eksistensiell trussel som ligger nedgravd i tunnelsystemer bare noen kilometer fra egne grenser, sier han.

– Tvangsdiplomati

Israels startet offensiven i Rafah til tross for at det pågår forhandlinger om våpenhvile og frigjøring av gisler med Hamas.

Heier er overbevist om at det er en bevisst forhandlingsstrategi fra Israels side.

– Dette er tvangsdiplomati. Det blir brukt mot Hamas' politiske ledelse for å få gjennomslag for Israels standpunkt, sier han.

Det tror også Midtøsten-ekspert Marte Heian-Engdal.

Tirsdag har krigen mellom Israel og Hamas på Gazastripen pågått i sju måneder. Her fra ruinene i Rafah etter et angrep 22. februar i år. Foto: Fatima Shbair / AP / NTB

– Det er forsøk på å påvirke situasjonen i forhandlingsrommet med bruk av militære virkemidler. Forhandlingene og det militære går hånd i hånd, sier hun til NRK Nyhetsmorgen.

Hun har skrevet en ny bok om Gaza, men hverdagslivet hun beskriver der frykter hun at ikke vil vende tilbake.

– Jeg frykter at det vi ser nå ikke er starten på slutten, men starten på noe mye større fordi det er så mange sterke krefter i spill, sier hun til rikskringkasteren.

– Menneskemøter jeg har hatt viser samtidig en enorm vilje til å reise seg igjen og bygge opp livet. Det må være plass for håp, ellers blir vi veldig maktesløse om det som skjer i Gaza, men også i andre deler av verden.

Tror ikke Hamas forsvinner

Men selv om Israel skulle lykkes med å bekjempe Hamas' siste skanse i Rafah, tror ikke professor Heier at bevegelsen vil forsvinne eller krigen ta slutt.

– Hamas vil fortsatt føre krig, men det vil dreie seg om små uorganiserte grupperinger som gjennomfører nålestikk mot israelske styrker og kibbutzer, sier han.

Professoren mener at Hamas vil gå over til geriljakrig.

– Det er ingen militær løsning på denne krigen og Hamas vil ikke la seg nedkjempe. Og når mellom 4000 til 8000 Hamas-krigere gjemmer seg blant en befolkning på 1,3 millioner mennesker, blir det som å finne en nål i en høystakk.