Jakob Ingebrigtsen i Sør-Rogaland tingrett tirsdag. «I sum beretter han om en terroroppvekst. En sånn oppvekst man får vondt av å høre at noen små opplever, men som vi vet mange gjør», skriver David Stenerud. Foto: Lise Åserud / NTB
Det tristeste øyeblikket
Det er var et bekmørkt bilde Jakob Asserson Ingebrigtsens malte av oppveksten med faren Gjert i retten tirsdag. I et vitnemål som inneholdt rystende hendelsesbeskrivelser, var det likevel ett svar som skar ekstra i hjertet.
Det er gått over tre år siden brødrene Henrik, Filip og Jakob Ingebrigtsen brøt med trenerpappa Gjert. Alt vi visste den gang var at det dreide seg om en familiekonflikt. Senere har det kommet frem at den såkalte «håndkle-episoden» – der trenerpappaen, ifølge tiltalen, skal ha slått den fornærmede Ingebrigtsen-lillesøsteren med et håndkle under en krangel i januar 2022 – ble dråpen for de tre løperbrødrene.
Først i en kronikk i VG i oktober 2023 fortalte Henrik, Filip og Jakob om oppveksten med Gjert Ingebrigtsen som trener og far, og politiet satte i gang etterforskning.
Gjert Ingebrigtsen nekter straffskyld på alle punktene i tiltalen, der Jakob og lillesøsteren er fornærmet. Det er det viktig å huske. Pappa Ingebrigtsen er ikke skyldig, han er tiltalt.
Det var spesielt viktig å huske det på den andre dagen av rettssaken, som føres i Sør-Rogaland tingrett.
For Jakob Ingebrigtsen ga et sterkt vitnemål denne dagen. Han var slik VGs Leif Welhaven formulerer det «velartikulert og rolig».
Det tristeste øyeblikket var kanskje da Jakob Ingebrigtsen ble spurt om han kan se tilbake på noen gode minner.
«Jeg følte at jeg ikke hadde fri vilje, og jeg hadde ikke noe jeg kunne ha sagt. Jeg var i et miljø og i en tilstedeværelse der alt var kontrollert og bestemt for meg», fortalte 24-åringen i retten.
Han beskrev flere fysisk voldelige opplevelser i oppveksten, slag og spark. Han fortalte om en oppvekst tjukk av frykt. Fra han var en liten gutt.
Tegning av Jakob Ingebrigtsen i vitneboksen under den andre dagen av straffesaken mot hans far, Gjert Ingebrigtsen i Sør-Rogaland tingrett. Forhandlingen er berammet til 30 rettsdager. Foto: Ane Hem / NTB
I sum beretter han om en terroroppvekst. En sånn oppvekst man får vondt av å høre at noen små opplever, men som vi vet mange gjør.
Det tristeste øyeblikket var kanskje da Jakob Ingebrigtsen ble spurt om han kan se tilbake på noen gode minner.
Da måtte han tenke.
Før han svarte:
«Jeg kommer ikke på noen gode minner jeg har hatt med hele familien».
Mot slutten av rettsdagen fikk vi også en forklaring på hvordan det kom til at Jakob, som sine eldre brødre, ikke lenger kaller faren for pappa, og ikke har gjort det på mange år.
Når det skjedde.
«Da jeg var elleve eller tolv, vil jeg tro».
Hvorfor det skjedde.
«På grunn av at jeg ikke lenger så på den personen som en pappa. De tingene han sier og gjør, er ikke en far verdig».
«Hva er det som mangler?» spurte bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen.
«Empati. Det å bry seg».
Jakob Ingebrigtsens vitnemål er et karakterdrap på faren. Hvor troverdig og bevisstøttet det er, skal retten ta stilling til.
Det er uansett, per fasit, historien om hvordan en far har mislyktes i sin viktigste oppgave. Det å være pappa.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.
