Hvorfor Oljefondet bør vurdere kjernekraft

(Dette debattinnlegget ble først publisert av Finansavisen).

I en nylig undersøkelse støttet hele 55 prosent av tyskerne kjernekraft – omtrent som i Norge, om man skal tro Norsk medborgerpanel ved Universitetet i Bergen . En viktig grunn er selvsagt at Tyskland har de høyeste kraftprisene i Europa med over 4 kroner/kWh for husholdninger i 2024. Tysk industri sliter også – delvis på grunn av energikostnadene.

Tyskland debatterer å gjenåpne anlegg den forrige regjeringen stengte. 31 land har forpliktet seg til å triple kjernekraftkapasiteten. I Norge har vi kommet så langt at vi har satt ned et kjernekraftutvalg, men tiden løper fra oss, og bestillingskøene blir lange om vi ønsker kjernekraft.

Kjernekraft har også omtrent fire ganger høyere multiplikatoreffekt på økonomien enn det vind- og solkraft har

Norge har dog et kort de fleste land ikke har – et stort pensjonsfond som trenger gode investeringsobjekter. Dette vil passe godt inn i det faktum at verdens 14 største banker også stiller seg bak kjernekraft. Spørsmålet er om kjernekraft tilfredsstiller kriteriet som en god pensjonsinvestering? Pensjonsfond må tenke langsiktig, men langsiktighet betyr også lavere avkastningskrav enn for kortsiktige investeringer. Det følger av historiske, globale avkastningsdata i over 100 år.

Det viktigste er at kjernekraft har lang levetid. Et 80 år gammelt kjernekraftverk (eller vannkraftverk) vil i gjennomsnitt produsere kraft gjennom fire finanskriser (USA har hatt ni systemiske finanskriser i løpet av 200 år). Slike kriser er en risiko ingen enkle avkastningskrav klarer å modellere realistisk, men all empiri viser at det er en virkelighet som vil ha stor påvirkning på langsiktig avkastning.

• Les også i Finansavisen: Tar kjernekraft egentlig for lang tid?

Kjernekraft har også omtrent fire ganger høyere multiplikatoreffekt på økonomien enn det vind- og solkraft har, ifølge en IMF-artikkel. Dette er også en nasjonaløkonomisk alternativkostnad et enkelt avkastningskrav ignorerer. Det tredje momentet er selve kraftkostnaden. De første 25–30 årene vil kjernekraft gi kraft for 45–75 øre/kWh, avhengig av en rekke forhold, mens det i de resterende 50–70 årene vil produseres kraft for cirka 30 øre/kWh. Det er det amerikanske gjennomsnittet i dag. En reaktor på 1.000 MW som leverer grunnlast, vil generere over 8 TWh og 1 milliard kroner i driftsresultat etter finanskostnader hvert år med en kraftpris i markedet på 43 øre/kWh.

Oljefondsjef Nicolai Tangen advarer med rette om fremtiden, men en investering i realkapital i noe så vitalt som energi er sannsynligvis sikrere enn banken. Ikke bare unngås systemiske finanskriser og valutasvingninger, men også eksogene sjokk i verdensøkonomien. Jo mer problemer, jo mer verdifulle blir langsiktige realinvesteringer. Kjernekraft burde være en ypperlig kandidat for deler av Oljefondet og Norge som land.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.