Det er for sent å planlegge pensjonsøkonomien når man nærmer seg pensjonsalder, skriver Alexandra Plahte. Foto: Gorm Kallestad / NTB
De unge bør våkne
Det er de som i størst grad blir berørt av pensjonsreformen, men også de som i størst grad kan påvirke egen pensjon. Mindre grep tidlig kan få stor betydning for alderspensjonen.
Mange i den yngre generasjonen jeg møter lurer på hvorfor i all verden de skal bry seg om pensjon; alderdommen ligger jo så langt frem i tid?
Det de imidlertid glemmer er at ansvaret for egen pensjon i langt større grad er overlatt til den enkelte, og da særlig for den yngre generasjonen.
Det er for sent å planlegge pensjonsøkonomien når man nærmer seg pensjonsalder.
Før man kaster seg på
Før man kaster seg på sparebølgen bør man imidlertid skaffe seg oversikt over hva man allerede ligger an til å få i pensjon og hva man eventuelt kan gjøre for å påvirke egen pensjon.
Først når man har skaffet seg oversikt over hva man ligger til å få og hva man selv kan gjøre for å påvirke egen pensjon, har man et tilstrekkelig godt grunnlag for å vurdere hvor mye man trenger ekstra og hvilken spareform som passer den enkelte best.
Mange vi møter ønsker råd om hvordan de best kan planlegge livsfaseøkonomien for å ha tilstrekkelig økonomisk frihet og fleksibilitet den dagen man skal gå av med pensjon.
Økonomien og planleggingen av denne påvirkes av hvilke livsfaser man befinner seg i. Økonomiske muligheter og behov kan være relatert til alder som sådan, men kan også oppstå som følge av planlagte eller uforutsette hendelser i livet.
Se video: «Svarene vi fikk, sjokkerte oss»
Ikke alle kan
Når jeg skriver at det er den yngre generasjonen som i størst grad blir berørt av pensjonsreformen, tenker jeg særlig på innføringen av den såkalte levealdersjustering av pensjonene. Den innebærer at jo lenger vi lever, desto lenger må vi jobbe for å få samme årlige pensjon.
Det høres kanskje logisk ut – lever vi lenger, får vi mer tid til å jobbe. Men ikke alle kan jobbe lenger. Det krever både god helse og at man faktisk har en jobb å gå til.
Unge vil med andre ord få lavere årlig pensjon fra Nav hvis de ikke kompenserer ved å jobbe lenger. For de fleste vil Nav være den største pensjonskilden. Men endringene gjør det viktigere enn før å forstå hvordan systemet fungerer og – ikke minst – selv ta ansvaret for egen pensjon.
Et viktig prinsipp i den nye opptjeningsmodellen I Nav er at det alltid skal lønne seg å jobbe. All pensjonsgivende inntekt teller – opptil 7,1 G, som tilsvarer omtrent 880.599 kroner med dagens tall. Det inkluderer lønn, overtid, bonus og andre tillegg.
Hva er G?
Grunnbeløpet er et tall som blir brukt til å beregne mange av Navs utbetalinger. Beløpet blir oppdatert 1. mai hvert år og blir bestemt av Stortinget etter trygdeoppgjøret.
Grunnbeløpet, altså G, per 1. mai 2024 er 124 028 kroner.
Nav
Nav har en kalkulator som lett lar deg simulere hvordan ulike inntektsnivåer og uttakstidspunkter kan påvirker pensjonen. Det gir deg innsikt i hva du kan forvente – og hva som skal til for å forbedre den.
Det er imidlertid viktig å være klar over at NAV kalkulatoren gir «et øyeblikksbilde». Kalkulatoren hensyntar for eksempel ikke fremtidig regulering. Det gjør heller ikke den økende prisen på melk og brød.
Kan overføres
Visste du at du tjener opp pensjon når du har små barn? Har du omsorg for barn under skolealder, får du en opptjening tilsvarende minimum en årslønn på 4,5 G – omtrent 558.000 kroner – uavhengig av om du er i jobb eller hjemme.
Visste du dette om pensjon og småbarn?
Omsorg for små barn gir pensjonsopptjening
Har du omsorg for barn under skolepliktig alder, får du automatisk pensjonsopptjening fra NAV – uavhengig av om du jobber eller er hjemme.
Tilsvarer en lønn på 558 126 kroner
Du godskrives pensjon som om du hadde en lønn på 4,5 G (grunnbeløp i folketrygden). Med dagens G (124 028 kr), tilsvarer det 558 126 kr i pensjonsgivende inntekt.
Beløpet justeres årlig i mai.
Et gulv i pensjonsopptjening
Du får minst denne opptjeningen – selv om du tjener mindre. Tjener du mer, får du pensjon basert på faktisk inntekt.
Gjelder også deg som ikke har jobbet før
For eksempel: studenter som får barn kan faktisk få høyere pensjonsopptjening enn uten barn.
Kan overføres
Som hovedregel er det den som mottar barnetrygd (vanligvis mor) som får opptjeningen.
Men: Hvis mor tjener over 4,5 G og far tjener mindre, kan opptjeningen overføres til far – og dermed gi mer samlet pensjon.
Slik sjekker du om det lønner seg å overføre
Gå til NAVs side for «Søknad om overføring av omsorgsopptjening». Du kan trygt trykke på lenken –
det overfører ikke automatisk, men viser om mor taper på å overføre omsorgsopptjeningen til den andre forelderen.
Denne opptjeningen kan også overføres til den andre forelderen – typisk far – dersom mor tjener mer enn 4,5 G og dermed ikke har nytte av opptjeningen. Mange vet ikke at dette er mulig. Det er gratis, enkelt – og kan utgjøre stor forskjell.
Pensjon er ikke bare noe for den eldre generasjonen. Med økt ansvar for egen pensjon, følger imidlertid også økt handlingsrom, økt valgfrihet og økte påvirkningsmulighet. Det handler om økonomisk sikkerhet i alle livets faser.
Unge som forstår og tar eierskap til sin egen pensjon, stiller sterkere – både i møte med alderdommen og livet ellers.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.
