I september la arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) fram planen for å få flere i jobb og færre på trygd. Foto: Emilie Holtet / NTB
Myten om tapte årsverk ved sykefravær
Å møte på jobb halvsjuk og sløve seg gjennom dagen gir antagelig like stort produktivitetstap, men «bedre» sykefraværsstatistikk.
Jeg blir provosert av en sykefraværsdebatt som er til å bli sjuk av. Faktafeil blir framsatt uten å bli korrigert, tiltak som ikke virker blir resirkulert, og risikobasert, forebyggende arbeidsmiljøarbeid blir nedprioritert. Det er mange myter å ta fatt i, en av dem er at sykefraværet gir så mange millioner av tapte dagsverk.
Slutt å mase om hvor mange tapte årsverk sykefraværet utgjør!
Visstnok 10,6 millioner «tapte» dagsverk 2. kvartal 2024. Ved et kortvarig sykefravær blir mye av det nødvendige arbeidet tatt igjen av den ansatte etter fravær, fordelt blant kolleger uten overtidsarbeid, eller blir ivaretatt av den sykmeldte via tlf eller nett hjemmefra. I de øvre sjikt av bedriftshierarkiet er det en så stor overflod av direktører med et støtteapparat av kontroller- og kommunikasjonsfolk som dekker opp for hverandre, at fravær knapt merkes.
På en kontorarbeidsplass er alternativet til fravær ved sykdom, å møte på jobb halvsjuk og sløve seg gjennom dagen på kontorplassen eller i hvilestolen på «gjemmekontoret». Dette gir antagelig like stort produktivitetstap, men «bedre» sykefraværsstatistikk.
Skill ut «non-fit»-fravær
I yrkene med høyest sykefravær er vanligvis kravene til sikkerhet, funksjonsevne eller smittefrihet såpass store, at det å møte på jobb med sykdom som innvirker på disse kravene, ikke er et aktuelt alternativ. Når den ansatte kunne ha utført en «vanlig» jobb, men har sykdom eller får medisinsk behandling som er uforenlig med helse- eller sikkerhetskrav i jobben, bør dette fraværet spesifiseres som «non-fit» og ikke inngå i sykefraværsstatistikken. Skill ut «non-fit»-fravær som skyldes sykdom eller medisinsk behandling som er uforenlig med helse- eller sikkerhetskrav i jobben, fra den ordinære sykefraværsstatistikken!
Tapte årsverk og tapt produktivitet ved sykefravær utjevnes av pseudoarbeid
En god del arbeid, spesielt innen kontor og administrasjon er av den typen arbeid som karakteriseres som pseudoarbeid, som aldri blir savnet eller medfører noe tap for virksomheten om det ikke erstattes. Vi har overraskende mye pseudoarbeid, som beskrevet i boka «Pseudoarbeid – Hvordan vi fikk det travelt med å gjøre ingenting» utgitt av Risk forlag. Meningsløse rapporteringer for å dokumentere hva man har gjort kan ta lenger tid enn selve jobben, tid blir sløst bort i faste, ukentlige møter som avholdes bare for møtets skyld, mange timer brukes på artistiske powerpoint-presentasjoner hvor en i stedet kunne få fram det samme budskapet med «Doffen har daua».
Norge har heller ikke gått fri av fenomenet «bullshit-jobber», stillinger som opprettes eller opprettholdes uten at de har noen betydning for virksomheten. Jo mindre meningsfylt et arbeid er, jo større sannsynlighet er det for å bli sykmeldt uten realistiske tilretteleggingsmuligheter, og i «bullshit-jobbene» blir det heller ikke noen tapt produktivitet å snakke om. Med dagens sykelønnsordning er det faktisk et kraftig økonomisk insentiv for arbeidsgiver å la sykmeldte i slike jobber og med stort innslag av pseudoarbeid forbli sykmeldte, uten aktive tilretteleggingsforsøk. Etter ett års sykmelding kan den ansatte sies opp helt lovlig uten advokatkostnader, og med refusjon fra det offentlige av sykelønn nesten hele året, er det en svært lukrativ måte å bli kvitt overflødige ansatte på.
Se video: Reagerer kraftig på Nav-video: – Nedlatende
Noe arbeid så viktig at det må settes inn erstatning ved fravær
De som virkelig savnes og som regel må erstattes for å unngå produktivitetstap eller reduserte tjenester når de ikke kan møte på arbeid pga sykdom, er de som utfører «ekte arbeid» som ikke så lett kan erstattes fullt ut av kunstig intelligens. Slutt å mase om hvor mange tapte årsverk sykefraværet utgjør så lenge det ikke er arbeid som er så viktig at det må settes inn erstatning ved fravær!
Det gjelder blant annet ansatte i transport, industri, hotell- og restaurant, barnehage, skole, helse, pleie- og omsorg, renhold, renovasjon og håndverkere. Stengt restaurant gir tapte inntekter og stengt barnehage gjør at mange foreldre må bli hjemme fra jobb med produktivitetstap, og det skal ikke underslås. Men heller ikke her blir det bestandig et tap om det ikke settes inn en vikar, som f.eks. om søppeltømminga blir utsatt en dag eller om passasjerene på en innstilt buss- eller trikkeavgang kommer med neste avgang.
Forebygging av «utbrenthet» er viktig
Et viktig argument for ikke å regne tapte dagsverk eller produktivitet ved alle sykefravær, er at mange korte sykefravær er helt avgjørende for å avbryte en negativ utvikling. Når musklene verker eller tungsinnet kommer, er en periode med avlasting og rehabilitering nødvendig for ikke å få kroniske muskelsmerter eller bli «utbrent». Det er den ansatte som kjenner sin kropp best, og som bør være den rette til å avgjøre når det kan være behov for en slik «time-out». Stimulér ansatte med sammensatte fysiske eller psykiske plager til å bruke egenmeldt sekundærforebyggende fravær for å unngå kroniske plager og «utbrenthet»
Dette er særlig aktuelt i pleie- og omsorgssektoren hvor sykefravær, stressbelastning og kvinneandel er høyest, mens ledelse og budsjettstyring er blant de dårligste. For å nå det langsiktige IA-målet om å beholde ansatte til normal pensjonsalder og å unngå langtidssykmelding og uførhet, må man faktisk akseptere noen tapte dagsverk på kort sikt.
Nu blir alt så meget bedre…
Ifølge arbeidsministeren må vi som en følge av pensjonsreformen jobbe lengre, fortrinnsvis uten at flere skal bli sykmeldt eller uføre. Det skal visstnok gå greit fordi hun mener at arbeidsmiljøet skal bli bedre. Økt grunnbemanning ville vært det viktigste bidraget for å løse mye av utfordringene uten å måtte hente inn vikar ved alle korttidsfravær. Men selv det er visst for vanskelig for politikere å få gjennomført. og andre, konkrete forslag til tiltak som kan fjerne risikofaktorer har jeg ikke sett.
I tillegg til pensjonsreformens forutsetning om flere eldre i arbeid, vil vi ifølge spådommene fra helsepersonellkommisjonen, få et saftig underskudd på ansatte i helse- og pleie- og omsorgssektoren i framtida. Da er det vel ikke annet å forvente enn at en må ansette også en del arbeidstakere med marginal arbeidsevne, noe som uvegerlig også vil føre til et høyere sykefravær, med mindre en får fjernet en vesentlig andel av helsebelastningene i jobben.
Med lave lønninger, slitsomt turnusarbeid, empatiutfordringer, helseplattform, stadige trusler om budsjettinnsparinger, nedbemanninger og anbudsutsettelser som gir økt jobbusikkerhet, er det nok av utfordringer å ta av. Hører du, Tonje Brenna?
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
