Hvilken vei Arbeiderparti-regjeringen vil gå i det siste jordbruksoppgjøret i denne stortingsperioden, vil vise hva de mener om disse strategiske spørsmålene, skriver Thomas Vermes. Foto: Javad Parsa / NTB
Jordbruksoppgjøret:Ny epoke når et pussig jordbruksoppgjør starter mandag
Mandag legger Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget fram sine krav i jordbruksoppgjøret. Stortinget har gitt dem et pussig utgangspunkt.
Årets jordbruksoppgjør innebærer et tidevannskifte i jordbrukspolitikken i Norge. For første gang skal partene, de to faglagene, som det heter, og staten forhandle etter at et flertall på Stortinget har vedtatt nye, omstridte politiske prinsipper om tallgrunnlaget jordbruksoppgjørene skal bygge på. Det sørget et stortingsflertall bestående av Ap, Sp, Venstre, KrF og Pasientfokus for.
8. april banket de gjennom det som kan sees som sluttstreken for det store bondeopprøret som fra 2021 fikk stort gjennomslag i opinionen. Så langt, så kort, kom de.
Opprørerne ba om inntektsmuligheter for jobben de gjør, på samme nivå som vanlig er i samfunnet. Det fikk de løfte om. Det ble faktisk vedtatt at inntektsmulighetene skal ligge på linje med sykepleieres og læreres lønnsnivå, per årsverk. Altså full pott. Med dette var ett av de viktigste målene for bondeopprørerne oppnådd.
Vipps, så var bonden på topp
Men hvor pålitelig er Stortinget?
Mandag 3. februar, dagen før ren Ap-regjering tok over, fikk Ap og Sp altså snekret et flertall for hvordan bondens inntekt skal regnes ut, slik at man vet når dette nivået er oppnådd. Og med det klarte de å få til milliard-innsparinger for staten.
De besluttet rett og slett at nettoinntektene av ett årsverks arbeid skal plusses på 20 prosent før man sammenligner med resten av samfunnet.
Og vipps, er målet ifølge tallknuserne i Budsjettnemnda for jordbruket oppnådd i år! Ja, mer enn det. De 20 prosentene luftpenger utgjør 115.300 kroner i anslaget for 2025, slik at bondens inntekt kommer opp i 691.600 kroner. Det er faktisk mer enn lønnstakerne i sammenligningsgruppa har, 688.400 kroner.
Greit for Storting og regjering. Bonden kan likevel ikke klaske 20 prosent luftpenger i bordet ved kjøp av gjødsel eller traktor.
Skal ikke ha avkastning som andre
Stortingsvedtaket om tallgrunnlag halter også på et annet felt. Vederlaget bonden sitter igjen med skal ikke bare dekke «lønn», men også avskrivninger og avkastning av den stadig økende kapitalinnsatsen som kreves for å drive gårdsbruk etter 2025-standard. Og nå har stortingsflertallet definert disse tallene slik at investeringene ikke skal dekkes fullt.
Dekning av kapitalslitet skal beregnes ut fra den historiske innkjøpsverdien og tar ikke hensyn til prisstigningen som har skjedd til bonden må fornye traktoren eller hva det skal være. Bare dette utgjør over 2 milliarder kroner i tap for jordbruket samlet. Og normalavkastning kan matprodusentene se langt etter.
Paradoksalt nok ser partier som Rødt og SV behovet for kapitalavkastning hos de næringsdrivende i jordbruket tydeligere enn Høyre og Frp.
Se video: Skryter Norge opp i skyene
Begeistring og frustrasjon
Når det gjelder investeringsmidler, er situasjonen nå sånn at 60 prosent av bøndene finansierer nybygg av fjøs med barnetrygd eller inntekter utenom gårdsbruket, slik Nationen har omtalt forskningen til Lars Erik Ruud ved Universitetet i Innlandet. Og så skal de ikke engang få dekket avskrivningene av dette fullt ut.
Ikke å undres over de mange demonstrasjonene og protestene med krav om «ærlige tall». Det har vært forgjeves. Sp/Ap-regjeringen kunne fått flertall sammen med venstresiden for å definere vederlaget slik bøndene og andre mener er rimelig, men vedtok heller å gå til høyre.
Bondelaget med leder Bjørn Gimming var likevel begeistret for at man har klart å få politisk forankret hvordan tallgrunnlaget for framtidas jordbruksoppgjør skal se ut. Bonde- og Småbrukarlagets Tor Jacob Solberg, en av de opprinnelige bondeopprørerne, griner derimot på nesa.
Bondelaget viser til at det ikke er teoretiske modeller, men reelle utbetalinger som gjelder. Og der har bondeopprøret virkelig levert. Sp-/Ap-regjeringen har økt de årlige bevilgningene med hele 11 milliarder kroner.
Kjøtt, gjengroing og import
Hvordan milliardene skal brukes, er kanskje det aller viktigste spørsmålet. Det vil jordbruksforhandlingene som starter til uka og skal være ferdig rundt nasjonaldagen, avgjøre.
Én ting er at det må gjøres noe med uholdbart store inntektsforskjeller innad i jordbruket. En annen at Stortinget har vedtatt å øke Norges selvforsyning av landbasert mat med så mye som en fjerdedel, opp fra 40 til 50 prosent av forbruket. Import av fôrråvarer skal være trukket fra. Denne kraftige økningen må jo noen produsere. Da må de få betalt for det.
Det selvmotsigende er at den kraftige opptrappingen av norsk produksjon skal skje samtidig som politikerne ønsker å redusere tallet på storfe, sau og geit – altså husdyra som kan nyttiggjøre seg det som i store deler av landet er eneste tilgjengelige fôrressurs, altså gras.
Verdenssituasjonen tilsier at det er enda viktigere enn før med bosetning, matforsyning og foredling i Finnmark, Troms og Nordland. Faktisk vedtok stortingsflertallet også en særskilt satsing på Nord-Norge i det kommende jordbruksoppgjøret. Men det er problematisk å forene med et politisk mål om å redusere bestanden av drøvtyggere også i våre tre nordligste fylker, slik at enda mer jord legges brakk. Ser politikerne for seg en oppblomstring i nordnorsk matproduksjon basert på importert fôrkorn?
Og hva hvis landets innbyggere ikke reduserer forbruket av dette kjøttet like fort som politikerne setter seg fore, skal forbruket da dekkes av import – stikk i strid med målet for selvforsyning?
Pussig i år, borte neste år?
Hvilken vei Arbeiderparti-regjeringen vil gå i det siste jordbruksoppgjøret i denne stortingsperioden, vil vise hva de mener om disse strategiske spørsmålene.
Når partene skal løse dilemmaene i forhandlingene som starter nå, får Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget et pussig utgangspunkt for disse og framtidige jordbruksforhandlinger. Forhandlinger skal skje innenfor rammene Stortinget har vedtatt, så de må akseptere at inntektene deres på papiret er høyere enn realitetene. Det gir et vanskeligere utgangspunkt for offensive krav.
En annen sak er at situasjonen etter høstens stortingsvalg kan bli fullstendig kullkastet. Høyresiden går inn for både å redusere de statlige bevilgningene og presse bondens pris ned ved å senke tollvernet for mer import fra land det er atskillig billigere å produsere mat i enn Norge.
Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.
