(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).
«Nå snur hun. Gjør endringer etter klagestorm mot kartlegging av barn og unge» , lyder overskriften i Altinget torsdag 10. april, etter at lovforslaget om opprettelse av individregister på barnehagebarn og elever ble lagt fram samme dag. Det er en misvisende tittel.
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
I lovforslaget som nå foreligger, er enkelte sensitive opplysninger tatt ut fra de foreslåtte registrene, men fortsatt skal redusert foreldrebetaling, elevers skolefravær og flere opplysninger på individnivå registreres. I nåværende forslag er verken samtykke eller reservasjonsrett innarbeidet, og målet er fortsatt krysskobling av data i «forskningens navn». Forslaget innebærer altså fortsatt en drastisk inngripen i barns rett til personvern.
De skyver barna foran seg i iveren etter tall og enkle svar på komplekse spørsmål som uansett ikke kan besvares ved hjelp av registerdata.
I lovforslaget viser Kunnskapsdepartementet til kritikken fra enkelte høringsinstanser og skriver selv at det er «statens oppgave å sikre et vern om den personlige integritet». Det er tydelig at regjeringen ønsker å fremstå som at de har snudd, og at opprettelsen av de nasjonale individregistrene nå bare utgjør en ubetydelig endring fra dagens praksis.
Det hevdes i lovforslaget at de nå «foreslår et vesentlig mindre omfang på registrene som skal opprettes». Dette er villedende med tanke på omfanget av denne datainnhentingen, og de faktiske konsekvensene det vil ha for personvernet til barn og unge og deres familier.
Det er ikke noe nytt at det blir foreslått å samle inn individdata om barn og elever. I et innlegg i Altinget 1. april får forslaget støtte fra blant andre Camilla Stoltenberg, som mener det er et skrikende behov for den typen kunnskap som kan hentes ut av slike registre.
Stoltenbergs drøm om et nasjonalt register med mulighet for å koble data på kryss og tvers, inngår i en historie som strekker seg om lag tjue år tilbake i tid. Når lignende forslag har blitt fremmet, har de blitt stoppet av personvernhensyn.
I lovforslaget nevnes personvernet gjennomgående, men regjeringens argumentasjon forblir den samme som tidligere; At «hensynet til å tilrettelegge for et godt kunnskapsgrunnlag må veie tyngre enn hensynet til det inngrepet registrene innebærer i den enkeltes personvern». Med andre ord: Det påståtte behovet for kunnskap går foran hensynet til barn og elever.
Regjeringen bruker «barns beste» til å rettferdiggjøre opprettelse av registrene og fremstiller det som om registerdata er nødvendig for å skape en barnehage og skole tilpasset sårbare barn og elevers behov. På denne måten skyver de barna foran seg i iveren etter tall og enkle svar på komplekse spørsmål som uansett ikke kan besvares ved hjelp av registerdata.
Jeg vil derfor minne stortingsrepresentantene på hvilket ansvar som nå hviler på dem: Nå må Stortinget sørge for at regjeringen faktisk snur. Det innebærer å si nei til registrene. Det er på høy tid at denne historien får en slutt som verner barn mot slik innsamling av persondata. Lignende forslag har blitt stoppet før – og det må stoppes nå.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.
