Spørsmålet er hva som gjør det mer maktpåliggende for Arbeiderpartiet og høyresiden å få internasjonal kapital til å drive ut norske mineraler, skriver Thomas Vermes. Foto: Carina Johansen / NTB
Norge vakler om mineralene våre
I en tid med ekstremt behov for nasjonale strategier, er Stortinget på usikker grunn i spørsmål om internasjonal og/eller nasjonal forvaltning og finansiering av norske mineralressurser.
Kontroll med og tilgang til kritiske mineraler har seilt opp som et av de avgjørende våpnene i maktkampen mellom stormaktene. Også her sitter Norge faktisk midt i smørøyet, med betydelige deler av Europas forekomster av viktige mineraler under bakken.
Vi vet jo at mineraler, eller sjeldne jordarter, er alfa og omega for teknologien i alt fra mobiler til biler, datamaskiner, kunstig intelligens og alskens grønn teknologi. I Ukraina har Russland sikret seg områder med store mineralressurser, og i det øvrige Ukraina driver Trump utpressing for å få det krigsherjede landet til å avstå halvparten av sine mineralressurser til USA.
Kina og andre autoritære eller korrupte stater sitter for øvrig på mesteparten av verdens sjeldne jordarter. Betydningen av dem demonstrerer Kina i disse dager ved å suspendere eksporten av dem som svar på USAs tollkrig.
Kina er en stormakt med helhetlig nasjonal strategi. Hva med oss, i spenningsfeltet mellom alle stormaktene?
Det kom ikke noe ut av det
Europa inkludert EU strever som kjent med å opprettholde sin posisjon i verden, men mangler dette viktige leddet i verdikjedene: Sjeldne jordarter. Fensfeltet i Nome kommune har den største opphopingen av sjeldne jordarter i Europa, noe som kan gi Norge viktige kort på hånda i utviklingen av nye europeiske verdikjeder. Andre steder i landet er det andre ressurser. Hvordan vil myndighetene da håndtere disse nasjonale naturressursene, hvilke politiske strategier legger de opp til for mineraler?
Ett urovekkende tegn i tida kom da Stortinget 25. mars behandlet et forslag fra Rødt om 1) opprette et statlig mineralselskap, og 2) at dette selskapet skal utvinne mineralforekomsten på Fensfeltet på forsvarlig vis og dermed sikre fellesskapet inntekter og verdiskaping lokal og regionalt.
Det kom ingenting ut av det. Bare SV og Rødt stemte for statlig deltakelse på Fensfeltet, mens Senterpartiet var med på ønsket om å opprette et statlig mineralselskap.
Det må sies at Fensfeltet forlengst har et privat, lokalt selskap, Rare Earths Norway, med rettighetene til leting og utvinning. Men det ligger i korta at de trenger samarbeid med krefter med atskillig større finansielle muskler.
Regjeringen vil gi EU et ord med i laget
Det fører til neste spørsmål, i hvilken grad EU skal påvirke norsk håndtering av norske råvarer. 23. mai trådte en ny forordning om kritiske råvarer (CRMA) i kraft der. Den skal sikre EU en mangfoldig og bærekraftig forsyning av strategiske råvarer, hvorav Norge allerede leverer to: Aluminium og silisium.
28. mars kunngjorde nærings- og handelsminister Cecilie Myrseth at regjeringen ønsker å innlemme CRMA i EØS-avtalen. Én ting er at EU vil forlange det. Men ønske det fra norsk side, hvorfor?
Målet med CRMA er altså å sikre EU tilgang. Nasjonale myndigheter skal pålegges å koordinere og å legge til rette for finansiering av strategiske prosjekter. Spørsmålet reiser seg om hvorfor det er et gode for Norge at utvikling av Fensfeltet, som åpenbart er av strategisk interesse for Europa, og andre felt i Norge, skal underlegges obligatorisk koordinering med EU-land.
Kunne ikke regjeringen selv fikset en god søknadsprosess og legge til rette for eksport til EU av varer de åpenbart er interessert i å kjøpe, uten å blande Norge inn i EU-lovverk også her?
CRMA vil også legge føringer for behandlingen av søknader om utvinning, eller som Myrseth skriver: «En viktig del av EU-regelverket for kritiske råvarer er å legge til rette for raskere saksbehandling.»
Hva er det med Støre-regjeringen som nå hevder at de trenger et regelverk fra Brussel for å saksbehandle gruvedrift akkurat så fort som regjeringen selv ønsker?
Faktum er at de helt på egenhånd allerede for to år siden varslet at de skulle hurtigbehandle gruvedrift etter mineraler for å bidra til å løsrive Europa fra Kina:
Hvorfor i norsk interesse?
«Vår vurdering er at det er viktig, og i tråd med norske interesser, å gjøre CRMA til en del av EØS-avtalen og vi vil arbeide for dette,» skrev statsråd Myrseth i pressemeldingen. Så jeg spurte om begrunnelsen for at det er viktig og i tråd med norske interesser å gjøre CRMA til del av EØS-avtalen.
Statssekretær Tomas Norvoll svarer blant annet at CRMA vil kunne bidra til mer samordning og en digital søknadsprosess for offentlige tillatelser i søknadsprosessen i forbindelse med etablering av kritiske råvareprosjekter, og at dette er viktig for et velfungerende indre marked som Norge er en del av gjennom EØS-avtalen. ... Dette legger også til rette for at EU vil kunne opprettholde produksjon av lavutslippsteknologi og sikre ren energiproduksjon, samt fremmer ombruk og materialgjenvinning.
Javel, men kunne ikke regjeringen selv fikset en god søknadsprosess og legge til rette for eksport til EU av varer de åpenbart er interessert i å kjøpe, uten å blande Norge inn i EU-lovverk også her?
Norvoll og departementet mener også at norsk CRMA-tilslutning vil være positivt for norsk næringsliv som vil få like rammevilkår som andre europeisk aktører. I tillegg mener departementet det er riktig å knytte oss tettere til EU på dette feltet. Det siste tviler jeg ikke på. Tilknytning og tilpasning til EU har vært mantraet helt siden Gro Harlem Brundtlands tid, og før det også.
Heller utenlandsk enn norsk kontroll
I fjor undertegnet regjeringen en avtale om strategisk partnerskap med EU for landbaserte råmaterialer og verdikjeder for batteriproduksjon. Partnerskapsavtalen omfatter blant annet «mobilisering» av finansiering fra ulike EU-kilder.
Mens stortingsflertallet er avvisende, i beste fall nølende, til å opprette et statlig mineralselskap som finansierer leting og utvinning, er velviljen tydeligvis en annen når det gjelder å få utenlandsk kapital inn.
Det er neppe fordi den norske stat har dårligere råd enn EU. Spørsmålet er hva som gjør det mer maktpåliggende for Arbeiderpartiet og høyresiden å få internasjonal kapital til å drive ut norske mineraler, enn å beholde virksomheten på norske, inkludert statlige, hender.
Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.
