(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).
Høyre har alltid anerkjent at LoVeSe-området har svært høy biologisk verdi. Omtrent 70 prosent av all fisk i Barentshavet har vært innom området i løpet av sitt liv i havet. Kontinentalsokkelen er også smal i deler av området. Det betyr at man raskt kommer i konflikt med fisk og fiskeriene.
Høyre kommer aldri til å ofre fiskeriene eller andre miljøverdier i området.
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Det er ingen automatikk i at et område blir åpnet for petroleumsvirksomhet etter en konsekvensutredning. En konsekvensutredning vil garantert avgrense det aktuelle området for petroleumsaktivitet betydelig. For eksempel ble Skagerrak, Trøndelag Øst, de kystnære områder i Nordland IV og V ikke åpnet etter konsekvensutredningen i 1994. Det er dermed ingen grunn til å frykte en konsekvensutredning.
Norsk oljevirksomhet har levd side om side med fiskerinæringen i 50 år. Høyres ambisjon er at det skal vi også gjøre de neste 50 årene. Verden er i en anstrengt geopolitisk situasjon. Fortsatt er EU avhengig av gass fra Russland, USA, Afrika m.m.
Ifølge Rystad Energy vil norsk gassproduksjon uten nye funn falle med rund 35 prosent i 2035, 60 prosent i 2040 og 90 prosent i 2050. I tillegg skal EU frigjøre seg fra russisk gass i 2027. Skal Norge opprettholde sin posisjon som sikker og trygg energileverandør til EU, må vi snarest starte leting etter mer gass på norsk sokkel.
Torbjørg Jevnaker, forsker ved Cicero senter for klimaforskning sier til E24:
– Overordnet skal EU redusere forbruket av all gass, ikke bare den fra Russland. Spørsmålet er ikke hvorvidt det vil være noe gass som forbrukes i 2040 eller 2050, men hvor mye og hvor den kommer fra.
Europa ønsker å bli mere selvforsynt av all energi. EUs egne tall viser at det går for tregt med blant annet å bygge ut vindkraft. Sokkeldirektoratet anslår at det er like mye gass igjen på norsk sokkel som det er produsert gjennom 50 år. Norge bør derfor ta ansvar og lete etter mer gass på norsk sokkel, til fordel for europeisk behov.
En konsekvensutredning er ikke bare en samling av fagrapporter. Det er også en demokratisk prosess. Den gir alle berørte interesser mulighet til å komme med innspill tidlig, slik at de får innflytelse på hva som må utredes og omfanget av arbeidet.
Den risikoen vil alltid være der. Den er der i dag også.
Dersom konsekvensutredningen og ressurskartleggingen gir grunnlag for det, kan regjeringen legge frem en anbefaling for Stortinget om åpning av et areal for olje- og gassaktivitet. Anbefalingen kan sette krav om hvordan seismikk, leteboring, utbyggingsløsninger og likende skal foregå. Gitt at noe areal åpnes for olje- og gassaktivitet, vil myndighetene inkludere dette arealet i fremtidige konsesjonsrunder.
Høyre deler helt klart bekymringen for store utslipp til havs som kan tilgrise kysten. Den risikoen vil alltid være der. Den er der i dag også. Hundretusenvis av tonn med petroleumsprodukter er last på skip som allerede i dag seiler langs norskekysten. Derfor er oljevernberedskap viktig. Hendelsen på Njord A-plattformen på Haltenbanken 31. desember 2024, der de slapp ut 75 kubikk olje, skulle selvsagt aldri skjedd. Hendelsen er også den første i sitt slag på norsk sokkel.
Miljørisikoanalysen for Norskehavet nordøst, utført av DNV GL (tidligere Det Norske Veritas) som en del av kunnskapsinnhentingen i 2013, viser at et stort akutt utslipp på verst tenkelig tidspunkt i Lofoten-Vesterålen-området ikke vil medføre alvorlige skader på torske- eller sildebestanden. Ved det verst tenkelige utslipp viser analysen at bestanden vil være gjenopprettet i løpet av en periode på 3–10 år.
Dersom det er en høy sannsynlighet for et slikt utslipp, så kan ikke Høyre akseptere det. Et slikt senario vil være for dramatisk for fiskerne, selv om det er mindre enn en halv prosent av egg og yngel fra én enkelt årsklasse som kan bli skadet.
Samfunnet og fiskerne tar ut om lag 30 prosent av den voksne bestanden hvert år. Det er viktig for samfunnet og for fiskerne. Så er det verdt å ta med seg at vi ikke har hatt større oljeutslipp siden Bravo-ulykken på 70-tallet, uten at den fikk vesentlig skade for fiskeriene. Hendelsen på Haltenbanken har ikke hatt noe bestandsregulerende effekt på fiskeartene.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.
