
EØS-avtalen:EU klarer å tappe mer penger av Norge enn Sveits

Se så snille norske politikere er med sine utbetalinger til EU, sammenliknet med sveitsiske.
Norge og Sveits har valgt hver sin samarbeidsform med EU. Norge kommer seg inn i EUs indre marked ved hjelp av EØS-avtalen, som krever at Stortinget og norske domstoler hopper når EU sier «hopp!».
Sveitserne vurderte også å bli med i EØS-avtalen, men befolkningen satte sitt nasjonale, direkte demokrati foran og sa i en folkeavstemning nei til EØS.
I stedet har de 120 ulike bilaterale (tosidige) avtaler som bringer dem tett inn på EUs indre marked. (Norge har bare ca. 100 avtaler med EU i tillegg til EØS).
En viktig forskjell fra EØS er at sveitserne har avvist å automatisk endre sine lover etter EUs, og nektet å ha noe organ som kan tvinge dem til å rette seg etter EUs ønsker.
Norske politikere har alltid «visst» at EØS er best, og i april kom en EØS-utredning som heller i samme retning. Der kan du også lese mer om de sveitsiske bilaterale avtalene med EU.
En spådom i oppfyllelse
Nå til en artig detalj om Norges og Sveits sitt forhold til vår felles, store nabo.
Da jeg for drøyt 20 år siden var i Sveits for å undersøke hvordan de så på sin avtaleform, kom økonomiprofessor Heinz Hauser ved Universitetet i St. Gallen med en megetsigende spådom.
Gjett hva, Hausers spådom gikk i oppfyllelse.
Både Norge og Sveits var da i forhandlinger om et krav EU reiste, nemlig at vi måtte bidra med utviklingsbistand til å fremme framgang i EUs tilbakeliggende områder, som motytelse for å komme inn på deres indre marked. Hausers spådom var at nordmennene måtte ut med mer penger enn sveitserne.
Hvorfor?
Fordi i Sveits gjør det direkte demokratiet at befolkningen har sitt å si. Alle internasjonale avtaler av betydning må ut til folkeavstemning. Og EU-forhandlerne visste – og vet – utmerket godt at hvis de er for storforlangende, blir samarbeidsavtalen stemt ned. Og tenk – også EU er interessert i avtaler.
Gjett hva, Hausers spådom gikk i oppfyllelse.
Nordmenn spytter femganger'n i EU-kassa
Hva nå, flere avtaleperioder senere? Er Hausers tese fortsatt gyldig? Vel, både Sveits og Norge har inngått avtaler om en ny flerårig periode med utbetalinger av «EØS-midler».
La oss se hvordan det gikk.
Sveits inngikk i 2018 en avtale om å yte 1302 millioner sveitsiske franc i løpet av de ti åra fra 2019 til 2029. Det tilsvarer med dagens valutakurs 16,2 milliarder kroner, altså 1,62 milliard kroner i året.
Sist desember ble så de tre EØS-partnerne Norge, Island og Liechtenstein enige med EU om å bidra med 3268 millioner euro over en periode på sju år til de 15 minst velstående medlemslandene i EU. Beløpet økte fra 2802 millioner euro i forrige periode. Norge punger ut med 97 prosent av dette, altså 3170 millioner euro.
Med dagens valutakurs utgjør det 37.280 millioner kroner, det vil si 5,3 milliarder kroner i året over sju år. Med andre ord 3,3 ganger så mye som Sveits betaler. Siden Sveits har 8,9 millioner innbyggere mot Norges 5,5, betyr det at norske skattebetalere yter mer enn 5 ganger så mye til EU, som de sveitsiske.
Men kanskje får Sveits eksportert mindre enn Norge, siden de har så dårlige avtaler? Vel, EUs handelsstatistikk viser at Sveits eksporterte varer for 138,5 milliarder euro 2023 og tjenester for 84,5 i 2022. Tilsvarende tall for Norge var 119,2 og 19. Apropos debatten om at et liv uten EØS er et tapsprosjekt.
Når det gjelder økningen i Norges betalingsforpliktelse, må jeg ile til og nevne at den nye avtalen også har utløst noen flere tollfrie kvoter på bearbeidet sjømat til EU, uten at det kan forklare den store forskjellen til Sveits.
Forhandlingene mellom Norge, Island og Liechtenstein og EU skal ha vært langvarige og harde. Men våre forhandlere er nok ikke like tøffe å bryne seg på, som det sveitsiske folket.
Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).