Ideen om CMU stammer fra den tidligere kommisjonspresidenten Jean-Claude Juncker (t.v.), skriver Varg Folkman. Foto: Virginia Mayo / AP / NTB
Kan en 10 år gammel ide være løsningen på EUs finansieringsskvis?
Ideen om et felles-europeisk kapitalmarked stammer fra den tidligere kommisjonspresidenten Jean-Claude Juncker. Siden den gang har CMU blitt en evig, men urealisert, lovnad om muligheten for milliarder i private investeringer.
(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).
Varg Folkman, Policy analyst i Europe’s Political Economy (EPC).
EU og unionens medlemsland står overfor store utfordringer de kommende tiårene. Unionen skal gjøres grønnere, mer digitalisert og sikker i en tiltagende urolig verden - alt på samme tid.
Like stor som utfordringene, er prislappene festet på prosjektene. Av Europakommisjonens egne anslag vil det alene koste 148 milliarder euro å bygge ut gigabit og 5G-infrastruktur i medlemslanden til nivået forutsatt i unionens digitale strategi.
Det er dyrt
Organisasjonen Finance Watch anslo nylig at det vil koste mellom 800 og 1600 milliarder euro årlig å motvirke og klargjøre Europa på effektene av klimaforandringer. Samtidig skal forsvarevnen til medlemsstatene bygges opp og EU-midler sluses inn i felles forsvarsinitiativer. Produksjonskapasitet for strategisk viktige ressurser skal finansieres og så videre.
Lovnadene om milliarder i sårt tiltrengte investeringer er forlokkende.
Alt dette og mere til skal betales for samtidig som medlemsstatene er bundet for ryggen økonomisk. Felles-europeiske regler for budsjettunderskudd setter grenser for hvor mye av dette som kan finansieres ved at medlemsstatene låner penger.
De som trodde at disse reglene fikk sitt endelikt under pandemitidens ekspansive finanspolitikk møtte brått virkeligheten da Europakommisjonen nylig advarte Frankrike og seks andre land om konsekvenser for å ha overtrådt budsjettgrensene.
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Hvordan tette gapet?
Så hvordan skal det store gapet mellom ambisjoner og midler overvinnes?
Jo, nytt liv skal blåses inn i den ti år gamle ideen om et felles-europeisk kapitalmarked - også kalt the Capital Markets Union (CMU).
Ideen om CMU stammer fra den tidligere kommisjonspresidenten Jean-Claude Juncker, som i 2014 foreslo kapitalmarkedsunionen i et forsøk på å knytte Storbritannia tettere til EU. Siden den gang har CMU blitt en evig, men urealisert, lovnad om muligheten for milliarder i private investeringer.
Det er liten grunn til å tro at kapitalmarkedsunionen vil realiseres.
Europeere sitter nemlig på billioner i inaktive sparemidler, som kommisjonen gjerne skulle sett gå til finansiering av presserende behov.
Det var derfor ikke overrasket da kommisjonspresident Ursula von der Leyen i sitt arbeidsprogram for den kommende kommisjonsperioden løftet frem CMU. En fullført kapitalmarkedsunion kan tiltrekke så mye som 470 milliarder euro i årlige investeringer, skriver Von der Leyen.
En annen som er forkjemper for kapitalmarkedsreform er Christine Lagarde, president for Den europeiske sentralbanken. I en tale på tampen av fjordåret manet hun til å sette inn støtet for realisere kapitalmarkedsunionen.
Les også på Altinget: Enda en italiener anbefaler å få fart på elektrifiseringen av Europa – og oppfordrer til umiddelbar handling
Liten grunn til å tro på realisering
I to dagsordensettende rapporter tar også to tidligere italienske statsministere, Mario Draghi og Enrico Letta, til orde for en lignende løsning. CMU har imidlertid utspilt sin rolle, skriver Letta, som i stedet foreslår en European Savings and Investments Union som bærer mange likhetstrekk med den foreslåtte kapitalmarkedsunionen. Draghi skriver derimot at gjennømføring av kapitalmarkedsunionen er essensiell for å sikre europeisk konkurransekraft.
Dette høres unektelig positivt ut og lovnadene om milliarder i sårt tiltrengte investeringer er forlokkende. Problemet er at det er liten grunn til å tro at kapitalmarkedsunionen vil realiseres.
Som beskrevet over, er ideen ti år gammel. I flere perioder har kommisjonen forsøkt seg på magadrag for å realisere den, uten stort hell.
Det kan se ut som Von der Leyen må finne milliardene hun trenger et annet sted.
Problemet er at endringene i europeisk lovgivning CMU fordrer, er lite populære blant medlemsstatene.
Blant annet vil konkurslovgivning, selskaps- og skatterett måtte harmoniseres på kryss av dem. Dette er områder som helt eller tilnærmet er utenfor EUs virkeområde og som statene hegner tett om. Forsøk på reform har gått sakte eller er ikke-eksisterende.
En realisert kapitalmarkedsunion vil også kreve felles-europeisk overvåkning av kapital- og finansmarkeder. Selv om man har institusjoner med et lignende mandat som dette i dag, styrer hovedsakelig medlemsstatenes egne finanstilsyn. Motstanden mot å sentralisere denne myndigheten har vært betydelig.
Slik en rapport til finanskommittéen i Europaparlamentet nylig slo fast, er felles overvåkning et minstemål om man skal sikre fremgang mot kapitalmarkedsunionen. Klarer man ikke selv det, rådes parlamentarikerne til å legge bort ideen i sin helhet.
Det kan derfor se ut som Von der Leyen må finne milliardene hun trenger et annet sted - for eksempel gjennom finansiering på EU-nivå. Men det er en annen sak.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
