Skogen kan brukes til mer en karbonfangst i naturen, mener ABC Nyheters kommentator. (Illustrasjonsbilde). Foto: ronstik / Shutterstock / NTB
Tenk om klima-aktivistene ville erstatte fossilt karbon med fornybart!
Det er rart om skogens eneste rolle i klimakampen skulle være å vokse, dø og råtne, slik man kan få inntrykk av fra klima-aktivister og miljøvernere.
Det er lite drahjelp fra klima- og miljøaktivister for å erstatte betong, plast og andre sterkt klimaskadelige materialer med tre-baserte produkter. I stedet lyder ropet om stadig mer vern av skog.
Er det så enkelt?
Kravet er at stadig større arealer skog skal stå urørt og ikke tilplantet, og lagre masse karbon inntil veksten stagnerer og treet i en fjern framtid dør og råtner – og slipper ut karbonet det har lagret til kretsløpet igjen.
Joda, vern og trolig mer vern av norsk skog kan nok trenges for å bevare mangfoldet i naturen, noe vi også har forpliktet oss til i FNs konvensjon for biologisk mangfold.
Men mye skog i skog-landet Norge (14 millioner hektar, eller 44 prosent av landarealet) burde da kunne kombineres med vettug skogforvaltning og mer bruk av trevirke til erstatning for materialer som medfører store klimautslipp?
Tenk bare på hva Borregaard produserer av varer som ellers er oljebasert, ved å utnytte de ulike bestanddelene i tømmer: Biopolymerer, spesialcellulose, biovanillin, cellulosefibriller og bioetanol til bruk blant annet i landbruk og fiskeri, byggeindustri, farmasøytisk industri, kosmetikk, næringsmidler, batterier og biodrivstoff.
Mer av det!
Vi tar bare med det negative
Den ferske rapporten Past and future climate effects of the Norwegian and Swedish forest-based sector (Tidligere og framtidige klimavirkninger av skogbasert sektor i Norge og Sverige) laget på oppdrag for Nordic Green Business Forum, tar for seg akkurat disse spørsmålene.
I dagens klimapolitikk og -rapportering begrenses skogens rolle til kun å fange karbon.
Rapporten påpeker at man i dag skiller mellom klimavirkningen av å hogge skog, som er negativ, og bruken av tømmeret, som kan binde karbon og erstatte fossile materialer. Den positive gevinsten føres på klimaregnskapet til andre sektorer.
I dagens klimapolitikk og -rapportering begrenses skogens rolle til kun å fange karbon. Hogst regnes utelukkende som tap. Skal vi ikke vurdere hele verdikjeden? er spørsmålet som reises.
Også et møbel eller en trebygning lagrer CO2 i lang, lang tid – samtidig som det erstatter klima-uvennlige materialer som betong og plast. Hva med spesial-kartong framfor plast til innpakning?
Og bioenergi erstatter fossil energi, selv om dette er en komplisert balansegang, noe SSB-forsker Bjart Holtsmark påviste da Stoltenberg-regjeringen med sin handlingsplan Klimakur gikk inn for omfattende økt hogst for å lage biodrivstoff.
Uansett er det litt å gå på. Fra 1990 til 2022 har norske skoger ifølge rapporten økt sin karbonlagring med 700 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
I Sverige har lagring av CO2-ekvivalenter i tillegg økt med 8 millioner tonn årlig i trebaserte produkter. I Norge er denne økningen ubetydelig da vi holder oss med mye mindre tre-industri.
Tviler på næringas klima-ønsker
– Mange mener at det er viktig å la skogen stå av hensyn til klimaet, men FNs klimapanel er opptatt av verdien av å bruke tre i stedet for andre materialer, sier Rune Hedegart i midtnorsk skognærings organisasjon WoodWorks! Cluster til Nationen om rapporten.
Sånne påstander får en av Norges fremste eksperter, professor og forfatter Anne Sverdrup-Thygeson til å steile.
«Ikke bare skyves klimaargumentet foran for å legitimere egen virksomhet. Skognæringen gjemmer seg også bak FNs klimapanel og hevder at panelets konklusjoner tilsier økt hogst og et stadig mer intensivt skogbruk i Norge.», skriver hun i en kronikk i Klassekampen.
Jeg tror henne på at egeninteresse driver skogsnæringas bruk av klima-argumentet. Men betyr det nødvendigvis at påstanden om at det er bra for klimaet å erstatte oljebaserte materialer med fornybart trevirke, er feil?
Er ikke fornybart bedre, likevel?
Sverdrup-Thygeson trekker med rette fram behovet for skogsvern og advarer mot skadelig intensiv skogsdrift. Men nevner ikke ett ord om behovet for materialene skogen kan by på. Nei, i stedet reiser hun tvil ved antakelsen om at det har noen klimavirkning å erstatte fossilkrevende materialer.
Også WWF Verdens naturfonds omtale av skogen dreier seg utelukkende om hogst som problem.
Akkurat som miljøbevegelsen foretrekker oljebaserte tekstiler framfor saueull, ser det ut til at de ignorerer behovet for fornybare karboner.
Deres motstand mot flatehogst og ønske om skånsom skogsdrift er vel verdt å støtte. Problemet er at også skogeiere og entreprenører jobber i et kapitalistisk marked. Og de ser ikke at noen betaling følger bestillingen fra samfunnet på skånsom avvirkning.
Kunne det også være en jobb for miljøbevegelsen å skape opinion for en bedre prissetting av tømmer fra god praksis?
Vel, neppe hvis økt bruk av tømmerets karboner ikke er det spøtt bedre enn oljens velsignelser.
Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.
( Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
