Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
(Denne kommentaren ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).
En hel verden sørger Navalnyjs bortgang. Den følelsen kan brukes til handling. Hans drøm var frie og rettferdige valg i et korrupsjonsfritt Russland, med presse- og organisasjonsfrihet. Den kampen trenger ikke hans enke eller støttespillere ta alene.
Før Aleksej Navalnyj ble forgiftet av det russiske regimet, ga han et intervju til BBCs Hard Talk i 2007. Der kalte han Putin sin politiske gudfar. Det var motstanden mot alt Putin sto for og gjorde som var grunnlag for frihetskampen Navalnyj ofret og ga livet sitt til. I intervjuet sier han så riktig at det må være forskjell på et underutviklet demokrati og et totalitært regime. Hvilke forventinger vi har til styresett må være ulik om et land beveger seg i retning av demokrati, eller om et land forgifter eller fengsler ethvert forsøk på å etablere det.
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Russland har en lang historie med ufrie og urettferdige valg bak seg. Under «Legislative elections» i 2019 skulle jeg observere ett av dem som valgobservatør fra Europarådet. Russiske myndigheter gjorde alt de kunne for å umuliggjøre den oppgaven. Disse restriksjonene var ikke et «nei, dere får ikke komme», men eksempelvis treghet med visum eller deling av informasjon, eller begrensing av bevegelsesfrihet for observatører som gjorde det umulig å stille en full delegasjon som kunne observere valget på en tilfredsstillende måte.
Jeg ble hjemme. OSSE bestemte seg for å ikke sende en delegasjon når det var umulig å jobbe.
Valg kontrolleres ut fra parametere om det er «fritt» og «rettferdig». Dette er forstått som om det er fritt for alle til å stille til valg, og om valget er en rettferdig konkurranse der alle som stiller, kan vinne eller tape. Det er ikke akkurat situasjonen i Russland.
Å gjennomføre valg er både risikosport og en legitimeringsøvelse samtidig. Som Carl Henrik Knutsen, Håvard Nygård og Tore Wiig har vist i sin artikkel om valg i autokratier, kan valg være en trussel for autokratier. Valg i seg selv kan være mobiliserende for politisk engasjement. Deres data fra 259 land i en tidsperiode fra 1946 til 2008 viser at valg kan gi en kortsiktig destabiliserende effekt på regimet. Når man blir minnet på at man bor i et land der det ikke er mulig for andre enn de som sitter med makten å vinne et valg, kan det jo hende at det appellerer til å demonstrere mot det. De finner også at på lang sikt, kan valg stabilisere regimet.
Han ga livet sitt til kampen for et nytt Russland. Et Russland som følger spillereglene.
Valg brukes hyppig som en måte legitimere makt på. Etter et valg, uansett hvor rigget det er på forhånd, hvor lite pressefrihet det er og hvor mange fra opposisjonen som er drept, truet eller fengslet, kan man som autokrati si «jeg har vunnet valget». På samme måte brukes meningsmålinger for å «bevise» legitimitet for politisk virksomhet. «Putin har høy oppslutning i befolkningen». «Ifølge russiske meningsmålinger er så og så mange for krigen i Ukraina».
Verdien av å holde seg med et meningsmålingsinstitutt i et land der opposisjonelle risikerer livet, har begrenset opplysende verdi om befolkningens politiske holdninger. Hvis konsekvensen for regimekritikere er arbeidsleir i Sibir uten vått eller tørt, eller livet selv, kan det hende man velger å svare det de som ringer vil man skal. Og gå videre med livet. Det gjorde ikke Navalnyj. Han ga livet sitt til kampen for et nytt Russland. Et Russland som følger spillereglene, respekterer menneskerettigheter og har valg. Reelle valg.
Kvaliteten på et valg måles ikke bare fysisk på selve valgdagen. Om et valg er «fritt og rettferdig», som valgobservatører skal kontrollere, måles i faktorer som er synlig lenge før stemmelokalene stenges. Om et valg er fritt, handler om hvorvidt man har lik rett til å stille til valg, stemme i valg og ytre seg om valget. Frihet i valgsammenheng måles i organisasjonsfrihet, ytringsfrihet og hvorvidt det finnes fri presse. Det måles i fravær av hindringer i å stille til valg. Og frihet måles i frihet fra frykt for å delta i kampanjer eller stemmegivning. Å forgifte, forfølge og drepe motstandere i et land uten pressefrihet, der valgloven står til hinder for at noen andre enn den sittende, gjør at et valg på forhånd kan kalles ufritt.
Om et valg er rettferdig, måles i om valgsystemet ikke gir særlige privilegier til noen kandidater eller politisk parti. Privilegier som eksempelvis Putin har. Rettferdighet måles i hvorvidt kandidatene behandles likt og uavhengig av politiet, domstolene og hæren. Ingenting av dette er situasjonen i dagens Russland eller Belarus. Sviatlana Tsikhanouskaya leder opposisjonen i Belarus etter hennes mann ble fengslet av Lukashenko. Sammen med Yulia Navalnaya er hun et bilde på mot og kraft for demokrati og for å fortsette i fortvilelse og sorg.
Kira Jarmysj, Navalnyjs pressetalsperson, har gitt ut roman basert på sine opplevelser i russiske fengsler. Hun ble satt i arrest for å arrangere en demonstrasjon. Jeg fikk intervjue henne under et besøk i Oslo, og da jeg spurte henne om frykt, svarte hun at den største frykten er at Russland forblir som det er.
Vi andre kan gjøre mer enn å bli imponert. Hensikten med å gjennomføre et valg man har dømt seg selv til å vinne, er ofte å «låne» legitimitet for å styrke sitt omdømme, både i egen befolkning og i den internasjonale opinion. Det lånet er det mulig å ikke utbetale.
At internasjonale valgobservatører blir hindret i å observere, blir møtt med kritikk av organisasjoner ledere som Putin ikke anerkjenner autoriteten til. Men dersom man på forhånd ser at ingen av kriteriene for fritt eller rettferdig valg er oppfylt, er det mulig om å bli enig om på forhånd å bare ikke kalle det et valg. 15.–17. mars 2024 vil Putin gjennomføre en «maktkonserverende prosedyre» for å bli sittende som president.
Det bør omtales og dekkes som det det er, ikke det Putin vil kalle det.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
