Kurt Oddekalv fotografert i Fedje i Hordaland i forbindelse med oljesølet etter forliset av lasteskipet «Server» i 2007. Foto: Marit Hommedal / NTB
Kurt Oddekalv (27. juli 1957 – 11. januar 2021)En kompromissløs naturkriger
Kurt Oddekalvs hjerte blødde for naturen. Men ikke på bymåten, med økologisk linsesuppe og fuskepels.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Da en gruppe miljøaktivister stengte en ulovlig søppelfylling i Fana i 1990 var det en uredd bergenser med nordnorsk blod som ledet aksjonen. Det ble rabalder, det ble presse, og fra da av var den karismatiske, unge miljøverneren en del av norsk offentlighet. Det skulle han være i 30 år.
I noen av disse jobbet jeg selv i miljøvernbevegelsen, og fikk gleden av å oppleve Kurt Oddekalv.
Han var en fest å snakke med. Brautende og engasjert og hissig, men også
morsom og raus. Med humør. Med komplimenter.
Kurt Oddekalvs engasjement var på ordentlig. Det var ekte. Hjertet hans pumpet for naturen. Blødde for den. Ikke på bymåten, med økologisk linsesuppe og fuskepels. Men på gammelmåten, med jakt og fiske, kjærlighet til det urørte og et engasjement som grenset til hat mot forurensning og forurensere. Kurt Oddekalv ville gå til krig for naturen og miljøet. Eller: Kurt Oddekalv gikk til krig. Mange kriger.
I 1993 ble Oddekalv erklært «illojal» og ekskludert fra Naturvernforbundet. Han var egenrådig og sta. Men driftig. Snart startet han sitt eget Miljøvernforbundet.
Kurt Oddekalv var miljøverner, ikke politiker.
Kurt Oddekalv var ubestikkelig når det handlet om naturen. Og det var som regel den det handlet om. Særlig om laksen og om opprettssnæringen, men også om nesten alt annet, om sprøytemidler i jordbruket og plast i havet. Og så hadde han noen oppfatninger som ikke var like lette å dele, som gjorde at enkelte så på han som konspirasjonsteoretiker.
Men det er ikke det som står igjen. Kurt Oddekalvs arv etter over 30 års kamp for naturen og miljøet er en miljøbevissthet som er større enn den ville vært uten ham. Som kom tidligere enn den ville kommet uten ham.
Da Kurt Oddekalv gikk gjennom isen på Bahusvatnet på Kalandseidet i Bergen mandag 11. januar 2021, mistet vi ugjenkallelig en kompromissløs naturkriger. En miljøverner som ikke er politiker. En tydelig stemme for alle som elsker den blå og grønne jorden.
Han som en gang drepte en bjørn med pil og bue.
Det er ikke mange slike igjen.
