Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Han unge idealisten som sto og holdt seg fast i en leider ombord på S/V Stahlratte i Norskehavet i 1998, mens sjøen kasta rundt på den gamle fiskebåten som den var et badekar, ville nok aldri trodd han skulle skrive dette. At han skulle be noen besinne seg i klimadebatten.
Han trodde også neppe det skulle gå 20 år før vi våknet, før vi snakket om klimaendringene som en reell trussel. En faktisk krise som vi krevde av oss selv – og av de vi har valgt til å styre samfunnene våre – å gjøre noe med.
Ingen lyttet til oss i Greenpeace på 90-tallet, da vi sa at «Vi har allerede funnet fire ganger mer olje enn vi noen gang kan forbruke, om vi skal unngå irreversibel skade» – selv om gjentok det gang på gang, som en del av kampanjestrategien. Ingen lot seg overbevise når vi aksjonerte mot oljeindustrien ute i Norskehavet med bannere det sto «No new oil» på.
Jeg vet ikke hvorfor folk plutselig lytter nå. Men det er fantastisk at de gjør det!
Kanskje er det fordi vi nå kan observere klimaendringene. Vi ser dem på snømangel og kjenner dem på varmerekorder. Selv om: I 1998 hadde middeltemperaturen allerede økt jevnt og trutt i 20 år. Året var den gang det varmeste som noen gang var målt (rekorden er i dag grundig slått av 2016).
Kanskje er det fordi klima (eller «drivhuseffekten», som vi sa før i tida) har vært snakket om i 40 år, og at så lang tid tok det å få nok folk til å tro på en så vill idé som den om at vi selv påvirker klimaet vårt er.
Les også: Ny meningsmåling: 7 av 10 nordmenn tror mennesker står bak klimaendringer
Takk gud for Greta Thunberg. Verden trenger Greta Thunberg. Men jeg mener hun tar feil: Vi trenger ikke mer panikk nå.
Eller kanskje er det forskningen, at den har blitt tydeligere og tydeligere.
Alt dette har skjedd, alt dette er grunner, men det enkleste svaret er kanskje det beste: Greta Thunberg har skjedd.
Og med henne panikken.
Det er nå bare litt over et år siden den svenske tenåringen satt alene foran Riksdagen i Stockholm og streiket for klimaet. Nå reiser hun jorden rundt – som verdens viktigste aktivist. Hun er trolig klodens mest kjente 16-åring.
Mandag talte hun på FNs klimatoppmøte i New York. Hun var opprørt. Vi kommer ikke til å nå 1,5-gradersmålet om verdens ledere bare skal sitte og snakke om penger!
«Mass extinction», advarte hun. «People are dying».
Thunberg vil at vi skal få panikk. Hun mener vi trenger panikken.
Takk gud for Greta Thunberg. Verden trenger Greta Thunberg. Men jeg mener hun tar feil: Vi trenger ikke mer panikk nå.
Altså:
«Panikk er et urinstinkt som manifesterer seg som en trang til å rømme når det oppstår en akutt faresituasjon.»
Det siste vi trenger er å rømme.
«Panikk er en plutselig frykt som dominerer og erstatter den rasjonelle tankegangen.»
Vi trenger all den rasjonelle tankegangen vi kan oppdrive.
Les kommentaren: Biff og soya er viktigere enn klodens overlevelse. Det er til å gråte av
En kollega i Greenpeace sa en gang at «vi skal passe oss så vi ikke begynner å tro på vår egen propaganda». For den er et virkemiddel, ikke hele virkeligheten. Jeg synes det var bra sagt, men det er kanskje enda viktigere at ungene ikke tror på den.
Dommedagsretorikken kan føre til angst. Barn med angst for at jorden skal gå under, klimaangst, som var temaet på NRK Debatten tirsdag.
«Vi skal ikke sykeliggjøre angsten», innvendte klimapsykolog og tidligere MDG-politiker Per Espen Stoknes. Det blir nesten som å si at vi ikke skal sykeliggjøre kreft. For, som Tuva Rosenvold i Mental Helse Ungdom sa i programmet: Angst er utrolig vondt og ikke noe vi ønsker at barn og unge skal kjenne på.
I 1998 ville nesten ingen tro på at klimaendringene var noe vi trengte å forholde oss til. Vi protesterte og ropte for døve ører. I dag mener 28 prosent av nordmenn at det er sannsynlig at klimaendringene vil resultere i menneskehetens utryddelse, viser en undersøkelse gjennomført av analysebyrået YouGov og gjengitt på Minervanett.
Det er ikke sant. Men angsten er helt reell.
I Tyskland går en voksen mann i klimaprotest med plakaten «I don't want to die for your sins again».
Det kommer han faktisk heldigvis til å få slippe.
I Sydney skolestreiker en gutt med plakaten «You'll die of old age, I'll die of climate change».
Den gutten skulle slippe å gå rundt og tro det! Det er ikke sant.
Panikk og angst kan få oss våkne, det har vekket mange, men det er ikke tilstander det er konstruktivt å være i. Så nå som de fleste er oppe og står, og vi fremdeles har masse å gjøre og dårlig tid: Kan vi være så snill å bevege oss ut av panikkrommet? Kan vi slutte å si at ungene våre dør?
Menneskenes forbruk av fossil energi endrer klimaet vårt. Det blir varmere, voldsomme værfenomener blir vanligere, havet vil stige. Dette er sant!
Og sannheten er alvorlig nok!
