Video: Cruise-turister kveler «Adriaterhavets perlene" Dubrovnik og Kotor.
Forurensning og turisme:Flom av cruiseskip-turister legger press på byer ved Adriaterhavet
I Kotor og Dubrovnik kommer digre cruiseskip regelmessig til havns løpet av turistsesongen, med tusenvis av daglige besøkende. Turismen setter de historiske havnene under sterkt press.
Dubrovnik er kjent som «Adriaterhavets perle», og har blitt en av Middelhavets største turistattraksjoner. Den sjarmerende gamlebyen, med en rekke steder på FNs verdensarvsliste og en romslig havn, har lenge tiltrukket seg turister. Populariteten til tv-serien Game of Thrones – som i stor grad ble filmet i den kroatiske byen - har økt populariteten ytterligere, og cruisepassasjerene vil gjerne få med seg en rekke attraksjoner på en og samme dag.
Mindre båter frakter passasjerene til fastlandet, der de gjerne tar buss til gamlebyen. Omvisningen starter ofte ved Pile-porten fra 1700-tallet, etterfulgt av en vandring langs Stradun til bymurene, der adgangsbilletter koster 30 euro (300 kr). Game of Thrones-severdigheter og Europas eldste apotek i et fransiskanerkloster fra 1500-tallet er også populære attraksjoner.
Tre millioner besøkende
Game of Thrones-suvenirbutikk i Dubrovnik, mars 2019. NTB Scanpix/AFP.
I fjor kom omkring tre millioner turister til gamlebyen, de fleste av dem fra omkring 400 cruiseskip i havnen. Kritikere mener påtrykket gjør skader på de historiske områdene, men når 80 prosent av lokalbefolkningen lever av turismen sitter det langt inne å gjøre noe med problemene knyttet til cruisefart.
Det er likevel voksende dokumentasjon på den dramatiske effekten av turismen, ikke minst med tanke på hva slags by Dubrovnik er i ferd med å bli. Der man engang fant bokhandler, bakerier, slaktere, frisører og markeder ligger det i dag glorete suvenirbutikker og boder med turistene som målgruppe. Skipene bruker også enorme mengder fossilt brensel, og forårsaker vann-, luft- og lydforurensning, med en betydelig innvirkning på økosystemet i havet.
Det er en økende bevissthet blant innbyggerne om at turismen er i ferd med å bli overturisme, og ordføreren har innført strengere regler. Om morgenen kan kun to skip legge til kai, med et tredje etter middag. Neste år blir det innført en grense på 4000 daglige besøkende til fastlandet, og om to år kommer en turistskatt på 2 euro per person (20 kr).
Et annet forslag er at skipene, som ofte lar motoren gå for å holde frysebokser, klimaanlegg og andre tekniske funksjoner i drift, kan få pålegg om heller å hente sin energi fra det kroatiske strømnettet. Ordføreren argumenterer med at byen som minimum bør tjene på skipene, mens miljøvernere mener tiltakene ikke vil hindre skipene i å gå på tomgang, eller gi svar på naturødeleggelsene. Det er heller ikke lagt frem detaljer om hvordan de nye reglene skal håndheves.
Les også: Smak Karibien – der maten er en reise i seg selv
Artikkelen fortsetter under bildet
Turister i Dubrovnik i august 2018. NTB Scanpix/AFP.
Massivt trykk mot liten havn
I nabolandet Montenegro har en annen liten by tilsvarende problemer som Dubrovnik, men er enda mer sårbar. Omkring to og en halv timer ned langs kysten ligger den lille byen Kotor, der tre digre cruiseskip ofte ligger i havna, gjerne 12 timer i snitt. Kotor er den tredje mest populære cruisedestinasjonen i Adriaterhavet, og venter totalt 500 cruiseskip i 2019, med mer enn en halv million reisende.
– I 2003 var det bare 50 skip og 50.000 besøkende, sier Vesna Mačič fra Kotors Institutt for marinbiologi.
Kotor er mer utsatt enn Dubrovnik fordi Montenegro er utenfor EU, slik at EU-reglene ikke gjelder her. Byen har ingen anerkjente havreservat, skipene kan bruke billigere olje med svovel, og det er ingen begrensinger på støy man vet kan skade organismer som fisk, delfiner og skilpadder.
Også i Norge har cruiseskipstrafikken vært omdiskutert. Her besøker det 330 meter lange skipet «Regal Princess» Oslo i sommer. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB scanpix
Kotors beliggenhet ved bukten Boka Kotorska, omgitt av store fjell, gjør at utslippene fra cruiseskipene blir liggende lenger og ødelegger lokal luftkvalitet. Fiskere og marinbiologer beklager seg også over at skipene sleper langs havbunnen, og dermed skader økosystemet med utslippsvann og fremmedlegemer, og forstyrrer den naturlige balansen. Sjøgress, muslinger og floraen på havbunnen skal også ha blitt skadelidende.
– De største problemene skyldes størrelsen på cruiseskipene, som medfører at bare ett av dem kan ligge til kai til enhver tid, mens de to eller tre andre en gitt dag må ankre opp lenger unna, sier Mačič.
Den stadige hevingen og senkingen av ankre, samt skipets bevegelser som påvirker lysforhold og dermed plantenes mulighet til fotosyntese, er en trussel mot ulike former for alger og sjøgress. Mačič ønsker at den billige oljen forbys i tråd med EUs regler, at antall skip i havna begrenses, at det brukes bøyer istedenfor anker, og at slepebåter skal brukes til å snu skipene.
I et land der gjennomsnittslønnen er på omkring 453 euro (4500 kr) per måned er det liten appetitt på å begrense turismen kraftig. Turistene legger gjennomsnittlige igjen 40 euro (400 kr) per dag. I hvert fall i Kotor har de fleste innbyggerne slått seg til ro med at cruiseskipstrafikken har kommet for å bli.
(Denne artikkelen er en del av serien «Cities». The Guardian har fått støtte fra den amerikanske veldedige organisasjonen Rockefeller Foundation for å sette fokus på globalisering. Innholdet er redaksjonelt uavhengig. Du kan lese mer om prosjektet her (på engelsk).
Les også:
- Cruise-kritikerne har talt: Fire priser til Hurtigruten
- Smak Karibien – der maten er en reise i seg selv
- Verdens lengste cruise koster 730.000 kroner og skal besøke 59 land
- Cruise på Nilen: Dovne dager og silkemyke netter
Cruiseskip i Kotors havn august 2018. NTB Scanpix/AFP.
Oversatt av Ole Peder Giæver / ABC Nyheter / © Guardian News & Media Limited.
