Passkrisen:– Det er helt sinnsykt
Folk møtte opp før 05 om morgenen i håp om å slippe inn da ABC Nyheters journalist forsøkte å fornye passet. Kan det la seg gjøre å få pass på én dag?
«Flyreiser er naturens måte å få ansiktet til å se ut som passfotoet ditt,» har tidligere visepresident Al Gore en gang sagt. I så fall er mitt passfoto - og kanskje flere andres - resultatet av en 32 timer lang interkontinental flight. Det er midt på natten når jeg står opp. Det er fredag og klokken er 04.30. I går la jeg meg samtidig med eldste barnet for å slippe inn i det gode selskap. Inn dit hvor passene utstedes.
Først, la oss reise nesten to uker tilbake i tid. Til det trenger vi ikke pass, men det er alltid fint å ha dokumentene i orden:
VG slår opp at det er «Passkrise!». Pokker, tenker jeg. Tittelen forteller leserne at folk stiller i kø fra klokken 07 for å slippe inn. Mitt pass går ut om knappe tre uker. Og etter å ha forsøkt forhåndsbestilling av timer i noen uker, blir drop-in løsningen.
Vi spoler fram til mandag denne uken. Undertegnede er nok overvettes naiv. Jeg tenker tja, kontoret åpner klokken 08 så da tropper jeg opp 20 minutter før. Oppmøte i tide, tenkte jeg. Så feil kan man ta.
(Saken fortsetter under)

Vi har ikke nubbesjans
Lenge før dørene åpnes, er utfallet av dagen klart; Det står flere i kø enn antallet som slipper inn porten. Mer enn halvparten av den over 30 meter lange køen har ikke nubbesjans. Men vi lever i håpet mens vi trekkes sakte mot inngangen.
Når vi nesten kjenner dørhåndtaket, kommer vekteren ut og sier det er ingen råd for oss. 30 plasser er delt ut og vi andre 50-60 likekvinner og -menn må komme tilbake senere i uka.
– Det er helt sinnsykt, sier vekteren som jobber i resepsjonen til de som ønsket flere svar like etter. Vi står ved resepsjonen og ser mot det forjettede land. Der hvor de som får nytt pass i dag sitter.
– I forrige uke møtte folk opp klokken 04 for å sikre seg plass, fortsetter han.
Klumpen i halsen til b-mennesket blir tung å svelge. Denne dagen var første person på plass klokken 05. En av de siste som fikk drop-in-plass, stilte seg i kø klokken 06.20.
Mens vi stod i køen kom Vincent Mguyen-Doan og byttet plass med kona. De skal ha pass til sønnen på fem. Til sommeren har de tenkt å reise til USA.
– Det blir å komme tilbake igjen på onsdag og fredag, sier han og går for å møte familien.
– Nesten umulig med nyfødt
Vigdis forteller at for henne var det ikke særlig problem å få passet ordnet. Hennes går ut i april og hun regnet med at det ikke holdt å møte opp klokken 07. Derfor stod hun da også utenfor politihuset 05.25 mandag morgen.
– Jeg stod opp 04.30. Det var ikke så ille. Og så har jeg ikke lange reiseveien. Derfor er det ikke noe stort problem, sier hun etter å ha sørget for at passet er sendt til produksjon.
– Med en nyfødt er det nesten umulig, forteller Maria Halle.
(Saken fortsetter under)

Om noen korte uker flytter hun, mannen, lille Filip og hans storebror til Polen for et halvår. Mandag tok hun og babyen turen fra Nesodden til Grønland med buss, båt, trikk og buss for å ordne pass. Men de kom i seneste laget.
Filip har sovet hele tiden og det er godt med tanke på at de to trolig må tilbake senere i uken.
– Han er halvt polsk, så vi skal sjekke med ambassaden om han kan få polsk pass, sier hun.
– Hvis ikke møter mannen min på morgenen senere i uken, og så kommer Filip og jeg litt senere.
Tett på middag mandag mottar vi en e-post fra Halle. Hun og Filip skal på den polske ambassaden for å få nødpass.
Les også: Nye regler gjør at Sparebank 1 krever pass for å bruke BankID
I maktens korridorer
Det er dagen etter vi stod i kø og justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) vil ta tak i situasjonen og kaller konstituert politidirektør Håkon Skulstad til kontoret sitt.

– Jeg forstår at folk er frustrert, sier justisministeren til ABC Nyheter.
Passkontorene skal få flere ansatte. Åpningstidene skal utvides. Også på lørdag skal de holde åpent for å håndtere pågangen. Folk skal få SMS med påminnelse om å fornye passene. Dessuten utvides forhåndsbooking av timer på nett fra 60 dager i forkant, til 90.
Det tok ikke lange tiden før alle de ledige timene var opptatt.
Les også: Nå skal passkøene bli kortere
Fredag morgen
Jeg er B-menneske. Å legge seg og stå opp tidlig er fremmede begrep. Men like herlig ringer alarmen klokken 04.25. Da rekker jeg første bane inn til sentrum. Med kaffekoppen i hånden lister jeg meg ut av huset, i håp om ikke å vekke barna. Hele veien er jeg spent på hva som møter meg på Grønland. Er det mange der, eller har folk fått med seg at det er lagt ut flere ledige timer på nett?
05.10 viser klokken. Utenfor politihuset venter tre personer.

– Jeg mistet passet da jeg flyttet, forteller Pernille Dahle.
Hun møtte opp klokken 04.15 for å sikre seg passtime. Hun var innom tidligere i uken, men måtte snu. Da stod det 150 personer i kø og Dahle var på langt nær så tidlig som hun trodde.
– Jeg forstår at det er vanskelig å ta inn så mange. Alle skal håndteres også, sier hun.
Det var omtrent samtidig med at justisministeren møtte politidirektøren at hun oppdaget at passet var forsvunnet. Søndag skal hun på reise, og så en ny reise to uker senere. Nødpass nytter ikke da.
Rett ved siden av sitter Susan Kesti. Hun ankom klokken 04.30. Som Dahl har Kesti tatt med seg et pledd for å holde på varmen. Det føles ikke så kaldt i morgentimene, selv om det er mørkt ute. Men kaldt blir det. Senere.
Les også: Her er Hurtigrutens «grønne» verdenssensasjon på første prøvetur
Drømmen om Dubai
Torsdag stod Kesti på Gardermoen for å sjekke inn på flighten til Dubai. Fortsatt er det tre måneder til passet går ut, men i Dubai - som i en del andre land - må passet være gyldig i minst seks måneder etter reisen.

– Det er første og siste gang jeg står i køen, sier hun.
Nå håper hun at ting skal falle på plass. Og hun håper at hun befinner seg på flyet til Dubai i kveld.
– Jeg har booket om billetten.
Det er god stemning. Abdirahman Achmed skal ha pass til begge barna på 1 og 4 år. Klokken av ti på fem da han kom inn i køen. Han hadde ikke lange veien å gå, siden han bor rett nede i gaten. Han har avtalt med barnas mor at hun skal komme med de to like før dørene åpner klokken 08.
– Jeg har vært på nett og søkt etter ledige timer flere ganger, men det har vært fullt hver gang, forteller han.
Les også: – Flypriser er ikke lett å bli klok på
(Artikkelen fortsetter under)

Køen vokser
Klokken har passert 06. Vi er ti som står i kø nå. Kanskje blir det ikke den store lange køen det har vært tidligere i uken. Fortsatt er det mørkt ute.
– Jeg frykter at det skal bli dytting, sier Dahle. Tanken fester seg hos oss andre.
– På onsdag var det noen som løp fram da de slapp inn folk og presset seg gjennom køen og inn dørene.
Vedkommende ble luket ut og sendt samme veien vedkommende kom inn.
Når vi snur oss er køen doblet siden sist vi så. To har med seg stol. Jane Strande er den første som har medbragt sitteplass. Hun er heldige, for betonggrisene som skal hindre angrep på politihuset er iskalde.
– Jeg har bestilt passtime i Molde i ettermiddag. Går det skeis så flyr vi dit, forteller Strande. Hun har familie i byen. Så det er mulighet for en helgtur. Hun skal ha pass til snart 3 år gamle Aurora som kommer med pappa litt senere.
Strande hadde passtime i mars, men forsøkte å endre denne til et tidligere tidspunkt. Noe skjedde, for timen hun hadde ble kansellert og timen hun håpte på forsvant.
Da hun stod opp litt over klokken 04 fredag hadde hun egentlig tenkt å dra til politihuset i Sandvika.
– Jeg sjekket takk og lov i siste liten og kjørte hit, forteller hun.
Når det er ti minutter til klokken 07 står det 30 i køen. Dette har vært det magiske tallet tidligere.
Les også: Kina stenger turisttilgangen til Mount Everest
Kaldere og kaldere
Etter to timer i kø hjelper det lite at jeg har på meg dunjakke og vintersko. Det er nå, den siste timen, det begynner å bli kjølig.
– Vil du låne pleddet? spør Pernille Dahle en kvinne som står og prater med journalisten om at betonggrisene er kalde. Hun har selv sittet på dem, og Dahle har nå reist seg fra bakken.
– Å så snilt, svarer kvinnen. Hun skal med Kielferga med jobben og må derfor ha pass.
– Jeg spår at denne krisen kommer til å vare i lang tid fremover. Men det er siste gang jeg venter så lenge med å fornye passet, sier Kesti.
– Men har vi lært av dette? spør en.
Det blir påpekt fra et hold at vi blir varslet om EU-kontroll, og at det derfor burde være greit å gjøre samme med pass.
– Det kjipe er at alle som står her får de verste passbildene.
– He-he, med røde nese.
Alle humrer mens vi gnir søvnen ut av øynene og snufser lett.
Når kom dere?
Alle håper vi på en god køkultur uten trengsel, men vi står heller ikke tett i tett.
– Jeg er litt skuffet over køen. Jeg håpte den var litt lengre, sier en.
Men køen er lang nok den. Rundt 50 anslår vi. Kanskje er det flere.
(Saken fortsetter under)

En mann kommer fram i køen og spør oss hvor tidlig vi hadde møtt opp. Det er under en halvtime til vi slipper inn. Tiden begynner liksom å gå saktere.
Lenger bak i køen forsøker de å finne ut hvor mange som vil få kølapp i dag. 50? Litt over en time senere spør vi en av vekterne, som ikke kan gi svar på hvor mange som har fått lapp denne fredagen. Men de foregående dagene har det vært rundt 40, noen dager flere.
Aurora har kommet til mamma. Med yoghurt. Pappa venter med yngstemann på kaffebar i nærheten. Etter at hun har tatt fingeravtrykk og blitt fotografert skal Aurora i karneval på barnehagen.
– Jeg skal være kanin, sier hun.
Dyr om bord: - Kan være erstatningspliktig
Inn i varmen
Endelig, nærmest på slaget, åpnes dørene. Og alle beveger seg mot de to grå automatene for å trekke kølapper.
Dahle og Kesti er tidlig ute og setter seg i en sofa mens de venter på at deres nummer kommer på køtavla. Etter hvert er det min tur.
(Saken fortsetter under)

– Det er god stemning, sier personen på den andre siden av glassveggen. Et intervju og bilde er ikke aktuelt.
– Jeg tror du må gni fingrene dine sammen, maskinen sliter med å lese fingeravtrykkene dine, kommer det fra skranken hvor den ansatte forsøker å illustrere med å gni fingertuppene mot pannen.
Fem minutter senere er jeg ferdig. Tre timer for fem minutter, men akk et luksusproblem. Å ha et pass har sin verdi - for noen en nødvendighet, for andre er det en bok som sjelden brukes.
På vei ut støter jeg på Susan Kesti igjen.
– Jeg tror det gikk bra. De skulle i hvert fall forsøke, sier hun og smiler.
Mens jeg spiser lunsj, får jeg e-post. Kesti har fått nytt pass. Turen er reddet.

Les også:
Tusenvis av passasjerer strandet i Thailand etter flynekt
Seks flotte opplevelser på Borneo