Ikke flere enn 20 personer har våget seg i land på Rockall. Til sammenligning har det vært 12 personer på Månen. Her passerer det irske marineskipet LE Roisin den 18 meter høye klippeøya. Foto: Irish Defence Forces.
Rockall: Klippeøya kjent fra værmeldingen og et forlis som kostet 225 nordmenn livet
Den ugjestmilde, spisse øya ruver 18 meter over havet der den troner ensomt 350 kilometer vest for Ytre Hebridene ved Skottland. Men både Storbritannia, Irland, Island og Danmark krangler om hvem som skal ha den.
Du husker det kanskje fra værmeldingen. Meteorologene som ramset opp Doggerbanken, Frøyabanken, Haltenbanken ... og så den mystiske Rockall, uttalt «Råkåll», som om det skulle være en ingrediens til en urnorsk matrett.
Rockall ble gjerne etterfulgt av dramatisk informasjon av typen «søraust opp i frisk bris 10» eller «nordvest frisk bris 10, regn av og til, moderat sikt i nedbør».
Vesle Rockall stikker opp midt ute i havgapet mellom Irland, Storbritannia og Island 350 kilometer unna nærmeste land.
For den er ikke særlig gjestmild, der den stikker opp midt ute i havgapet mellom Irland, Storbritannia og Island, 350 kilometer unna nærmeste land. Ikke er den spesielt stor heller. Rockall måler bare 25 ganger 31 meter, og med sin karakteristiske spiss og 18 meters høyde, er det ikke mange mennesker som har blitt lokket til å avlegge klippeøya et besøk.
Les også: Denne øya er bare for menn - og du får ikke fortelle hva du opplever der
Kanskje ikke så rart, det beboelige arealet er på 4,55 kvadratmeter og ville ikke en gang oppfylt kravene til et lite, norsk soverom. Her finnes det heller ingen ting annet enn mose, tang, hav og sjøfugler - og, som du kanskje husker fra værmeldingen, det er ekstremt værhardt.
I en debatt i det britiske Underhuset i 1971 uttalte det skotske parlamentsmedlemmet William Ross at «det har vært flere mennesker på Månen enn på Rockall».
Fortsatt har det bare vært 20 bekreftede besøk på klippeøya. Mens det til sammenligning har vært 12 personer på Månen.
Bodde på øya i 43 dager
En av de som har besøkt Rockall, er den skotske eventyreren Nick Hancock. Sommeren 2014 bodde han 43 dager på den nakne klippen, mutters alene. Målet hans var å holde ut i 60 dager, men han måtte avbryte etter en «grusom» natt hvor en voldsom bølge slukte fire tønner med proviant og viktig utstyr fra siden av klippen hvor han hadde slått opp camp.
I 1971 sprengte det britiske forsvarert av toppen av Rockall, for å gjøre den flatere og mer egnet til å huse en framtidig fyrlykt. Foto: gov.uk.
Til tross for øyas svært begrensede appell som turistdestinasjon, har Rockall vært gjenstand for flere diskusjoner om hvem den egentlig tilhører.
Les også: Norge er det tryggeste landet å besøke i 2018
Krangel om råderetten
Storbritannia annekterte øya i 1955, da de firet ned soldater og en vitenskapsmann fra helikopter, heiste flagget og støpte en plakett i fjellsiden som fortalte at øya tilhører dronningen.
Men også Irland, Island og Danmark (på vegne av Færøyene) er interesserte i den øde klippen og havområdene utenfor, hvor det i 1969 ble oppdaget store petroleumsressurser. De fire landene har møttes jevnlig for å forhandle om Rockall og kontinentalsokkelen utenfor.
I 2014 endte samtalene med at Storbritannia skulle få suvereniteten over Rockall. At Storbritannia nå forlater EU kan imidlertid føre til at striden om råderett blusser opp igjen, skrev BBC i april i 2017.
Les også: På denne paradisøya er det totalforbudt å gå i land
225 nordmenn omkom
Sommeren 1904 gikk D/S Norge på grunn ved Rockall og sank i tykk tåke. 225 nordmenn mistet livet. Foto: Library of Congress.
Rockall er for alltid også skrevet inn i norgeshistorien. For mange familier i Norge har klippeøya vært et vondt sår, som åsted for den skipskatastrofen som har krevd flest norske menneskeliv. På vei fra Kristiansand til New York støtte det danskeide passasjerskipet D/S Norge på en grunne ved Rockall den 28. juni 1904. Skipet var langt ute av kurs da ulykken skjedde i tykk tåke, og skipet sank på 20 minutter. Av de 727 passasjerene og besetningen på 68 om bord, omkom 620 personer, blant dem 225 nordmenn.
Den kjente, norske forfatteren Herman Wildenvey var med som passasjer og overlevde, mens Henrik Ibsens barnebarn Inga Hansine (16) omkom under forliset.
Enkelte har ment at magnetiske forstyrrelser fra Rockall kan ha vært årsaken til feilnavigasjonen.
Se de utrolige bildene av Titanics siste livbåt
På denne Paris-restauranten spiser du biff i blanke messingen
