25 tips til skattemeldingen: Slik sparer du tusenvis av skattekroner

Denne artikkelen ble først publisert hos Kapital.

Snart skal årets skattemelding leveres, og det kan være tusenlapper å hente for den som tar seg tid til en grundig gjennomgang. Selv om meldingen er forhåndsutfylt, betyr ikke det at alt er riktig eller komplett – tvert imot. Det er du som er ansvarlig for at opplysningene stemmer, og det er du som må finne fradragene du har krav på.

Når vi ser at over 300.000 klarte å gjøre restskatt til null eller penger til gode i fjor, ser vi at det lønner seg å ta en ekstra gjennomgang av skattemeldingen.

– Mange tror nok at siden skattemeldingen er forhåndsutfylt, så er den også ferdigutfylt. Slik er det jo ikke. Skatteetaten vet ikke alt om oss, sier Ivar Slettedal i Skattebetalerforeningen.

Ifølge Ivar Slettedal i Skattebetalerforeningen klarte 300.000 personer å gjøre restskatt til null eller penger til gode i fjor. Foto: Skattebetalerforeingen

Kapital har snakket med Ivar Slettedal i i Skattebetalerforeningen, Per-Ole Hegdahl i Handelsbanken og Gry Fremstad i Nordea Private Banking, og fått deres beste tips til fradragene det er spesielt lønnsomt å huske på.

Se ekspertenes 25 konkrete råd lenger ned i saken.

Ivar Slettedal påpeker at det er hver enkelts plikt å kontrollere at alle opplysningene er med.

– Noen vil kanskje oppleve det som masete, men når vi ser at over 300.000 klarte å gjøre restskatt til null eller penger til gode i fjor, ser vi at det lønner seg å ta en ekstra gjennomgang av skattemeldingen.

Også for de som har fått igjen på skatten, er det viktig å ta en grundig sjekk. Det er ingenting som tilsier at det er færre feil i skattemeldingene til de som har fått penger til gode, enn hos de som har fått baksmell, påpeker Hegdahl i Handelsbanken.

Altfor mange tenker jippi, penger til gode, men disse pengene er ingen gave fra staten, men noe du har til gode fordi du har trukket for mye skatt gjennom året og derfor har krav på å få tilbake.

Skatteadvokat Per-Ole Hegdahl i Handelsbanken understreker at selv små feil i skattemeldingen kan få store konsekvenser dersom de ikke blir rettet. Foto: Bård Gudim Foto: Bard Gudim / Handelsbanken

– Altfor mange tenker jippi, penger til gode, men disse pengene er ingen gave fra staten, men noe du har til gode fordi du har trukket for mye skatt gjennom året og derfor har krav på å få tilbake. Det kan også være at du har fått igjen for mye. I så fall har du plikt til å si ifra om det, bemerker han.

Det er ikke bare inntekter og fradrag du må kontrollere – du må også passe på at du ikke glemmer noe.

– Mange vet ikke eller glemmer å opplyse om eiendeler og inntekter i utlandet, og risikerer dermed tilleggsskatt, sier Gry Fremstad i Nordea Private Banking.

Per-Ole Hegdahl understreker at selv små feil i skattemeldingen kan få store konsekvenser dersom de ikke blir rettet. Er du i tvil om en inntekt er skattepliktig eller om en utgift er fradragsberettiget, bør du derfor opplyse om dette til Skatteetaten og samtidig forklare hvorfor du mener inntekten er skattefri eller en utgift er fradragsberettiget, råder han.

– På denne måten vil du kunne unngå tilleggsskatt hvis du gjør feil. Hvis du derimot gjør feil i skattemeldingen, uten at skatteetaten har fått en oppfordring til å se nærmere på det som er tvilsomt, vil feilen kunne sanksjoneres med tilleggsskatt. Og tilleggsskatt med renter kan fort bli en betydelig «skatteregning» på mange tusen kroner.

Det er fort gjort å gjøre feil. Da er det greit å vite at det er mulig å endre skattemeldingen også etter at den er levert.

– Har du glemt et fradrag eller to er det bare å legge inn og levere på nytt. Det er mulig å endre tre år tilbake i tid. Det betyr at man fortsatt kan endre skattemeldingen tilbake til 2021 så fremt dette gjøres innen fristen for å levere skattemeldingen for 2024 den 30. april, sier Hegdahl.

Skatteadvokat Gry Fremstad i Nordea Private Banking sier det er viktig ikke å ta skattemeldingen for gitt, og understreker viktigheten av å overholde frister. Foto: Silje Sundt Kvadsheim / Nordea

Ved å betale restskatt innen 31. mai 2025, unngår du rentebelastning på 3,51 prosent for et helt år.

Gry Fremstad påpeker at dersom man trenger å søke om utsettelse, er det viktig å gjøre dette i tide. Og skulle du ende opp med restskatt, kan det lønne seg å være tidlig ute, understreker hun.

– Ved å betale restskatt innen 31. mai 2025, unngår du rentebelastning på 3,51 prosent for et helt år, forklarer hun.

Felles for ekspertene er dette budskapet: Ikke ta skattemeldingen for gitt. Det lønner seg å være grundig. Her er 25 konkrete tips som kan kutte skatten din – eller i det minste sikre at du ikke betaler for mye.

1. Eier du bolig?

Skattemessig formuesverdi på primærbolig skal være 25 prosent av markedsverdi opp til ti millioner kroner, og 70 prosent av det overskytende. Sekundærboliger verdsettes til 100 prosent av beregnet markedsverdi. Ettersom verdien fastsettes etter en sjablongmodell, kan den i enkelte tilfeller overstige faktisk markedsverdi. Det betyr at du kan bli ilagt unødvendig høy formuesskatt – og i noen kommuner også for høy eiendomsskatt. Er verdien for høy, kan du endre den i skattemeldingen. Her kan det altså være penger å spare! Men husk at det krever dokumentasjon – for eksempel en takst, verdivurdering fra eiendomsmegler, eller observerbare markedsdata.

2. Har du flyttet boliglånet?

Renten har vært høy gjennom 2024, og flere har byttet bank for å få lavere rente. Hvis du refinansierte lånet i fjor, kan du faktisk trekke fra kostnader du hadde i forbindelse med dette. Det kan for eksempel være utgifter til takst, verdivurdering fra eiendomsmegleren, tinglysing og etableringsgebyr. Merk at dette fradraget kun gjelder når du refinansierer en eksisterende bolig, ikke ved kjøp av ny bolig.

3. Har du kjøpt eller solgt bolig?

Sjekk at primærboligen din ved årsskiftet er registrert korrekt, både i adresse og status.

Ved salg gjelder skattefritak dersom boligen har vært brukt som din egen bolig i minst ett av de to siste årene. Har du derimot solgt en sekundærbolig, må eventuell gevinst beskattes med 22 prosent – og tap kan føres som fradrag med samme sats.

4. Har du kjøpt eller solgt fritidseiendom?

Fritidsboliger du har eid og brukt selv i mer enn fem år kan selges skattefritt.

Er fritidsboligen nyoppført, skal skattemessig formuesverdi fastsettes til 30 prosent av markedsverdi eller 30 prosent av kostpris inklusive tomt. Har du kjøpt en brukt fritidsbolig, skal tidligere eiers skattemessige formuesverdi videreføres. For eldre fritidsboliger innebærer det i mange tilfeller at skattemessig formuesverdi er vesentlig lavere enn 30 prosent av markedsverdien.

5. Har du leid ut egen bolig?

Leier du ut mindre enn halve verdien av egen bolig i mer enn 30 dager, er leieinntekten skattefri. Leier du ut hele boligen i mer enn 30 dager, er kun de første 20.000 kronene skattefrie. Ved korttidsutleie – som via Airbnb – er de første 10.000 kronene skattefrie, mens 85 prosent av overskytende skattlegges med 22 prosent. Husk at utleieplattformer rapporterer direkte til Skatteetaten, men det er ditt ansvar å sjekke at tallene stemmer. Har du leid ut selv, for eksempel via Finn, må du selv føre inn inntektene i skattemeldingen.

6. Har du en sekundærbolig som leies ut?

Leier du ut en bolig du ikke bor i selv, er leieinntektene skattepliktige. Det gjelder såkalte sekundærboliger, altså boliger som ikke er primær- eller fritidsbolig. Du skal bare betale skatt på nettoinntekten. Det vil si leieinntektene minus relevante kostnader, som kommunale avgifter, vedlikehold og eiendomsskatt. Skattesatsen er 22 prosent. Eier du mange boliger som du leier ut, bør du være obs: Har du mer enn fire utleieenheter eller leier ut over 500 kvadratmeter næringslokale, vil inntekten normalt klassifiseres som næringsinntekt og beskattes høyere – mellom 35 og 50,6 prosent.

7. Leier du ut hytta?

For leieinntekter fra hytte du primært bruker selv, er leieinntekter på inntil 10.000 kroner i året skattefrie, mens 85 prosent av alt overskytende er skattepliktig, og skattlegges med 22 prosent.

Et eksempel: Leier du ut for totalt 60.000 kroner, er skattepliktig leieinntekt 42.500 kroner (60.000 kr – 10.000 kr = kr 50.000 x 85 prosent = 42.500 kr). Av de 42.500 kronene må du betale 9.350 kroner i skatt (42.500 kr x 22 prosent).

For 2025 er den skattefrie grensen økt fra 10.000 kroner til 15.000 kroner. Vær obs på at dette kun gjelder for leieinntekter du eventuelt får i år, ikke i fjor.

8. Har du renteutgifter og renteinntekter?

Renteutgifter på lån gir rett til fradrag, og de fleste slike tall fra banker er forhåndsutfylte. Har du derimot private lån, må du selv legge dette inn. Renteinntekter fra privat utlån må også rapporteres manuelt.

Renteutgifter er bare fradragsberettigede dersom det gjelder din egen gjeld. Betaler du for andre, får du ikke fradrag. Har du lån sammen med samboer eller er medlåntaker til barn, er det derfor viktig å kontrollere at gjeld og renter er riktig fordelt.

9. Har du reiseutgifter til og fra jobb som kan utgiftsføres?

Hvis du har mer enn 19 kilometer én vei til jobb, kan du ha krav på reisefradrag. Dette gjelder ikke automatisk – fradraget er ikke forhåndsutfylt. Du må selv regne ut antall kilometer tur/retur og multiplisere med 1,76 kroner, og deretter gange med antall arbeidsdager. Et vanlig arbeidsår regnes som 230 dager, men husk å trekke fra hjemmekontordager. Du får bare fradrag hvis de samlede kostnadene overstiger 14.950 kroner.

10. Har du brukt egen bil i jobbsammenheng?

Har du brukt privatbil i jobben, for eksempel til kundebesøk, møter eller reiser, kan du ha krav på fradrag dersom du ikke får dekket dette av arbeidsgiver. Satsen er 3,50 kroner pr. kilometer for 2024. Det kreves kjørebok eller annen dokumentasjon som viser dato, formål og antall kjørte kilometer. Dette gjelder bare reiser i jobbsammenheng, ikke til og fra jobb.

11. Pendler du?

Dersom du bor borte fra hjemmet på grunn av jobb, kan du ha rett til pendlerfradrag. Det innebærer fradrag for merutgifter til kost, losji og besøksreiser til hjemmet. Du må selv dekke utgiftene – får du dekket kost og losji av arbeidsgiver, bortfaller fradragsretten. Fradragsperioden er maksimalt 24 måneder. Reglene er detaljerte, så det kan lønne seg å sjekke nærmere på Skatteetatens nettsider.

12. Har du flyttet i forbindelse med jobb?

Hvis du har flyttet på grunn av jobb, kan du ha rett til fradrag for faktiske flyttekostnader – som transport av møbler, utgifter til flyttebyrå eller midlertidig bolig. Dette gjelder kun ved varig jobbskifte, ikke ved midlertidig utstasjonering. Det forutsettes at arbeidsgiver ikke har dekket kostnadene. Fradraget føres i posten «andre fradrag».

13. Har du utgifter til pass og stell av barn?

Du kan få fradrag for barnepass for barn under 12 år, med inntil 25.000 kroner for det første barnet og 15.000 kroner for hvert barn etter det. Har du for eksempel tre barn som alle er under 12 år vil du kunne få fradrag for inntil 55.000 kroner. Typiske fradragsberettigede utgifter er barnehage, skolefritidsordning, dagmamma og skyss til og fra – hvis det gir en omvei til jobb. Mange fradrag er forhåndsutfylt, men ikke alt, så her kan det være penger å spare. Endel er ikke klar over at beløpet man kan utnytte pr. barn ikke nødvendigvis må gjelde for det enkelte barn. Dersom man har to barn man får foreldrefradrag for, kan man trekke fra fullt beløp for to barn – selv om alle utgiftene knytter seg til kun ett av barna. Merk: det er viktig å kontrollere at du ikke overstiger maksgrensene!

14. Har du spart i BSU?

Boligsparing for ungdom (BSU) er en av de mest lønnsomme spareformene for unge under 34 år som sparer til bolig, og gir både gode renteinntekter og redusert skatt. Du kan spare inntil 27.500 kroner i året (maksimalt 300.000 kroner over hele spareperioden), og får da et direkte skattefradrag på ti prosent av beløpet – det vil si opptil 2.750 kroner i spart skatt. For å få fullt fradrag må du ha minst 81.000 kroner i skattepliktig inntekt, siden fradraget trekkes direkte fra den beregnede skatten. Har du lavere inntekt, får du bare delvis fradrag. BSU-midlene kan kun brukes til kjøp av bolig eller nedbetaling av lån på bolig du selv eier. Brukes pengene til noe annet, mister du både skattefordelen og den gunstige renten.

15. Har du spart i IPS?

Individuell pensjonssparing (IPS) gir fradrag på 22 prosent av beløpet du sparer. Dersom du sparte maksbeløpet på 15.000 kroner i 2024, vil du kunne redusere skatteregningen med 3.300 kroner (15.000 kr x 22 prosent). Midlene er bundet fram til du er minst 62 år, de må tas ut over minst ti år og uttaket må vare til du er minst 80 år. Fordelen er at det ikke er skatt på avkastningen av pengene så lenge de står på IPS-kontoen og pengene er fritatt for formuesskatt helt frem til de tas ut.

16. Har du inntekter eller formue som er beskattet i utlandet?

Hvis du har inntekter eller formue som er beskattet i utlandet og du samtidig betaler skatt til Norge som bosatt her, har du høyst sannsynlig krav på fradrag for den skatten som er betalt i utlandet. Skatt betalt i utlandet må dokumenteres, og fradrag for denne skatten må kreves for å unngå dobbeltbeskatning.

17. Har du eiendeler i utlandet?

Eiendeler i utlandet skal med i den norske skattemeldingen – selv om disse også innrapporteres til skattemyndighetene i et annet land.

Hvis du har kjøpt eiendom i utlandet, så vil ikke denne eiendommen være forhåndsutfylt i skattemeldingen. Da er det viktig at du selv husker å føre den opp i skattemeldingen. Det samme gjelder også hvis du eier utenlandske aksjer og verdipapirer i utenlandske banker eller finansinstitusjoner.

18. Har du kjøpt eller solgt aksjer eller fond?

Banken rapporterer inn aksjer og fond til Skatteetaten, men du må selv sjekke at alt stemmer. Gevinster og utbytte fra aksjer og aksjefond beskattes med 37,84 prosent, mens renteinntekter fra bankkonto og avkastning på rentefond beskattes med 22 prosent.

I «Min aksjeoppgave» skal du finne alle dine aksjer i norske aksjeselskaper, utenlandske selskaper registrert på Oslo Børs samt egenkapitalbevis i norske sparebanker. Husk å kontrollere at gevinst, tap og beholdning stemmer. Feil må rettes før levering.

Betaler du gebyrer eller avgifter i forbindelse med kjøp og salg av aksjer eller andre finansielle instrumenter der gevinst er skattepliktig og tap er fradragsberettiget, vil utgifter som påløper være fradragsberettigede. Merk likevel at det kun er de utgifter du faktisk betaler som kan føres i skattemeldingen. De utgifter som forvalter eventuelt har trukket fra aksjefondet eller et annet finansielt instrument, og som derfor reduserer din skattepliktige gevinst tilsvarende, vil ikke kunne fradragsføres. Det ville gitt dobbelt fradrag.

Er du aktiv investor, kan også visse kostnader som kjøp av tidsskifter, aksjetjenester på nett, aksjeprogrammer til PC og digitale abonnementer være fradragsberettiget – så lenge de er brukt i forbindelse med investering. Er du i tvil bør du kontakte Skatteetaten eller be om å få fradraget ditt vurdert. Pass i det minste på at du opplyser om en eventuell tvil, hvis ikke risikerer du i verste fall økonomiske sanksjoner i form av tilleggsskatt og det kan bli dyrt.

19. Eier du kryptovaluta?

Kryptovaluta og andre virtuelle eiendeler er ikke forhåndsutfylt i skattemeldingen. Du må derfor føre beholdningen selv som formue, og huske å føre gevinst, tap eller andre inntekter fra kryptovaluta. Kryptovaluta beskattes som andre finansielle eiendeler. Har du solgt, vekslet eller brukt kryptovaluta i løpet av 2024, skal gevinsten beskattes med 22 prosent. Tilsvarende gir tap rett til fradrag – men kun dersom det er realisert. Mange fører ikke opp tap når verdier har stupt, for eksempel ved veksling fra én kryptovaluta til en annen, men det kan være skattegunstig å gjøre. Vær oppmerksom: Du må kunne dokumentere transaksjonene, og skatteetaten krever detaljerte opplysninger om tidspunkt, beløp og verdier. Dersom du har midler stående på en kryptobørs som har gått konkurs, vil du normalt ikke få fradrag før tapet faktisk er realisert. Her gjelder det å følge med – og føre opp det du har krav på.

20. Har du gjort investeringer i oppstartsbedrifter?

Dersom du har investert i et selskap som kvalifiserer for Skattefunn eller Skatteincentivordningen for oppstartsselskaper, kan du få fradrag for deler av investeringen. Du må være en fysisk person og investeringen må være i aksjer. Maksimalt fradrag er 500.000 kroner i året pr. investor, og fradraget reduserer skatten med 22 prosent. I tillegg til at du kan kreve fradrag for investeringen du gjør i oppstartsselskapet, kan du etter de alminnelige regler for kjøp og salg av aksjer også kreve fradrag for eventuelt tap ved salg. I verste fall går oppstartsselskapet konkurs og da kan du kreve fradrag for hele aksjetapet. Investerer du for eksempel en million kroner i et oppstartsselskap som oppfyller vilkårene for dette, og selskapet senere går konkurs, vil du i verste fall bare tape 401.600 kroner hensyntatt skattefradraget i forbindelse med investeringen (220.000 kr), og tapet som realisasjon av aksjene vil medføre 378.400 kroner. Merk at det er mange vilkår som må være oppfylt for at selskapet skal kunne defineres som et oppstartsselskap og for deg som investor.

21. Har du mottatt arv eller gaver?

Arv og gaver er skattefrie, men mottar du mer enn 100.000 kroner i løpet av året, må det opplyses i skattemeldingen. Dette kan forklare plutselige hopp i formuen, og bidrar til å unngå unødvendige spørsmål fra Skatteetaten.

22. Har du arvet bolig eller fritidsbolig?

Dersom du har arvet bolig eller hytte, kan et eventuelt salg skje skattefritt – men det avhenger av giverens eier- og brukstid. Har foreldrene dine eid og brukt boligen som egen bolig i minst ett år, kan du normalt selge uten å betale gevinstskatt. For fritidsboliger gjelder det at de må ha brukt eiendommen som fritidseiendom i minst fem år. I slike tilfeller kan du sette inngangsverdien lik markedsverdien på overtakelsestidspunktet.

Selve salget er i utgangspunktet skattepliktig, men når markedsverdien ved arv eller gave er lik salgsverdien kort tid etter, blir gevinsten ofte null.

Det mange glemmer, er at de også kan få fradrag for salgsomkostningene. For eksempel: Har du meglerutgifter på 180.000 kroner, reduseres skatteregningen med hele 39.600 kroner (180.000 kr x 22 prosent).

Kort oppsummert: Du kan i mange tilfeller selge eiendom som er arvet eller mottatt som gave uten skatt – og få fradrag – så lenge vilkårene er oppfylt.

23. Har du flyttet til eller fra utlandet i løpet av 2024?

Ved inn- eller utflytting til eller fra Norge er det viktig å være obs på skatteplikten. Har du flyttet ut, må du undersøke om du fortsatt er skattemessig bosatt i Norge. Du er normalt skattepliktig for hele året du flytter, og må opplyse om hele årsinntekten. Har du flyttet til Norge, må du opplyse om eiendeler og formue ved innflytting. Dobbeltbeskatning kan unngås dersom du rapporterer korrekt og søker kreditfradrag.

24. Har du hatt kostnader til advokat eller rettshjelp?

Utgifter til juridisk bistand kan i noen tilfeller gi rett til fradrag – men det må være knyttet til inntektsskapende aktivitet. Har du for eksempel brukt advokat i forbindelse med skattesak, arbeidskonflikt eller kontraktsbrudd i næring, kan utgiftene være fradragsberettiget. Gjelder det derimot en skilsmisse eller arvesak, anses det som en privat utgift og gir ikke fradrag. Dokumentasjon og sammenheng med skattepliktig inntekt er nøkkelen.

25. Har du gitt penger til frivillige organisasjoner?

Gaver på minst 500 kroner til godkjente frivillige organisasjoner eller tros- og livssynssamfunn gir fradrag – opptil 25.000 kroner i året. For at du skal få fradraget, må gaven være innrapportert av organisasjonen til Skattedirektoratet. Er den ikke det, må du kontakte organisasjonen du har donert til. Fradraget reduserer skatten med 22 prosent av gavens verdi – 5.000 kroner i gave kan altså gi 1.100 kroner i redusert skatt.