
Arv og gave kan bli skattebombe

Dersom foreldre i et arveoppgjør velger å gi et barn en fritidsbolig og et annet barn en aksjeportefølje med samme verdi, kan resultatet bli helt ulikt etter skatt, advarer advokat.
Frykten for en gjeninnføring av arveavgiften og økt formuesskatt er blant årsakene til at mange har valgt å overføre fritidsboliger og boliger til barn eller andre slektninger de seneste årene, enten som gave eller som forskudd på arv.
De fleste familier forsøker å gjøre det på en rettferdig måte når eiendeler skal fordeles, men advokat Randi Birgitte Bull i Bull & Co advarer om at mange glemmer en viktig faktor, som kan medføre at det som virket helt rettferdig faktisk kan bli helt urettferdig:
Når eiendelene etter hvert skal selges, kan nemlig skatten være helt ulik.
– Ved et skifteoppgjør mellom ektefeller og ved arveoppgjør er det viktig å tenke gjennom hvilke skattemessige konsekvenser som vil oppstå ved for eksempel overføring av eiendommer, sier hun.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

Arver skatteforpliktelser
Hovedregelen er at arving eller gavemottager arver givers skattemessige posisjon, noe som innebærer at man overtar en latent skatteforpliktelse dersom giver ikke kunne solgt skattefritt.
– For alt annet enn egen bolig og egen fritidseiendom vil det følge med en latent skatteforpliktelse, som mottager overtar, sier Bull.
– Hvis man i et arveoppgjør legger til grunn eiendelens verdi på tidspunktet for arveoppgjøret uten å hensynta den latente skatteforpliktelsen, vil det føre til at mottager får mindre verdier enn hva man har lagt til grunn.
Aksjer utløser skatt
Hvis man arver aksjer, vil et senere salg av aksjene utløse skatt på gevinsten, forutsatt at aksjene har steget i verdi.
– Mottager arver arvelaters inngangsverdi, det vil si den verdien som aksjene hadde da foreldrene ble eiere av aksjene. Hvis barnet mottar aksjer og senere selger aksjene, vil det utløse skatt på gevinsten, som da er forskjellen mellom foreldrenes inngangsverdi og salgssummen, sier hun.
– Det kan altså ligge en stor latent skatteforpliktelse knyttet til aksjene.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

Egne regler for bolig og hytte
For bolig og fritidsbolig er reglene annerledes.
– Dersom arvelater eller giver selv kunne solgt eiendommen uten skatt, kan arvingene oppregulere inngangsverdien til boligen eller hytten til omsetningsverdien på det tidspunkt eiendommen ble overført, sier hun.
Eieren av en bolig slipper å betale skatt av gevinsten dersom vedkommende har eid boligen i minst et år og bodd i den minst ett av de to siste årene. For fritidseiendom er kravet minst fem års eiertid, og at man har brukt eiendommen i minst fem år i løpet av en åtteårsperiode.
Forskjellen
Finansavisen har laget et regnestykke som viser forskjellen. Her har foreldrene på et tidspunkt investert 1 million kroner i en hytte og 1 million kroner i en aksjeportefølje. Etter mange år velger de å overføre fritidsboligen – som har en verdi på 8 millioner kroner – til det ene barnet, og aksjeporteføljen – som også har en verdi på 8 millioner kroner – til det andre.
Rett etter overføringen selger det ene barnet hytten og det andre barnet aksjeporteføljen. Hytteeieren slipper å betale skatt på gevinsten, ettersom hun fikk sin inngangsverdi oppjustert. Men han som fikk aksjeporteføljen, må betale en gevinstskatt på 37,84 prosent av gevinsten, som er på hele 7 millioner kroner. Skatten blir dermed i teorien på hele 2,65 millioner kroner. I praksis blir den litt lavere på grunn av skjermingsfradrag, men forskjellen mellom hytte og aksjeportefølje er uansett svært stor.
Artikkelen fortsetter under grafikken

Behov for verdivurdering
– Ved et dødsfall kan bolig og fritidseiendom som har vært brukt av arvelater selges fra dødsboet skattefritt. Alt annet salg av fast eiendom utløser skatt på gevinsten, uansett om det er salg av tomter, utleieleiligheter og næringseiendommer. Her er det ingen forskjell på en eiendom eller aksjer gis som gave, forskudd på arv eller som arv.
– Det er viktig å innhente en takst eller verdivurdering av eiendommen når man arver denne, dersom arvelater kunne solgt eiendommen skattefritt. Hvis arvingen selger uten selv å ha oppfylt vilkårene for fritak for gevinstbeskatning, vil det være differansen mellom eiendommens verdi da arvingen mottok denne som arv og salgssummen.
Med så store skatteforskjeller mener Randi Birgitte Bull at det er viktig at dette tas hensyn til allerede når man bestemmer hvordan arven, eller forskuddet på arven, skal fordeles.
– Hvis det er enighet om at arvinger i et dødsbo skal arve like store verdier, vil det kunne være av stor betydning om man mottar sin arv i kontanter, i aksjer eller i form av fast eiendom.
Avkorting
Mange velger å overføre eiendeler som forskudd på arv.
– Da er det viktig å tenke gjennom om en gave som foreldre gir sine barn skal danne grunnlag for avkortning i det senere arveoppgjøret, eller om gaven gis uten noen betingelser om avkortning senere, sier hun.
Etter den nye arveloven som trådte i kraft i 2021 må det bestemmes om gaven skal danne grunnlag for avkortning senere samtidig med at gaven ble gitt, slik at mottager av gaven gis anledning til å vurdere om man vil ta imot gaven på den betingelsen eller ikke.
– Det følger av loven at øvrige arvinger bør gjøres kjent med dette. Dette er for å unngå at andre arvinger først senere får kunnskap om at det er gitt en gave som skal avkortes senere.
– Hvis det skal skje avkortning, er det som utgangspunkt gavens verdi på gavetidspunktet som skal danne grunnlag for avkortningen. Det betyr at mottager av gaven både får fordelen med å få gaven tidligere enn de øvrige arvingene og at verdistigning i ettertid ikke får betydning. Det er for eksempel en stor forskjell på å få en fritidseiendom i gave eller forskudd på arv og kunne ha gleden av å eie eiendommen i årene frem til det endelige arveoppgjøret, og samtidig at eiendommen må antas å ha en lavere verdi nå enn ved et senere arveoppgjør.
– Men her kan giver bestemme at verdien skal være gjenstand for oppregulering, for eksempel indeksregulering i samsvar med konsumprisindeksen eller eiendomsindeksen.
Dokumentavgift
Også dokumentavgiften kan by på utfordringer ved overføring av eiendom som gave eller arv. Den er på 2,5 prosent av eiendommens markedsverdi, og må betales når skjøtet på eiendommen tinglyses, såfremt det ikke er arv ved dødsfall.
– Dersom en eiendom overføres som gave eller forskudd på arv, utløser det full dokumentavgift, men hvis eiendom overføres som arv, får arvingen som skal ha eiendommen fritak for dokumentavgift med den delen som arvingen arver etter loven. Er det for eksempel en familie med tre barn og ett av barna skal overta en eiendom, får dette barnet fritak for en tredjedel av dokumentavgiften, forklarer Bull.
– Dette gjelder uavhengig av om foreldrene i testamentet har bestemt at barnet skal motta eiendommen som arv etter dem. Dette fritaket mister man hvis eiendommen overføres som forskudd på arv.
Artikkelen fortsetter under bildet.

– Ikke dropp tinglysning
For å unngå dokumentavgiften er det noen som velger å ikke tinglyse skjøte når man får overført en eiendom, for eksempel som forskudd på arv fra foreldre.
Det advarer Randi Birgitte Bull mot:
– Det kan bli et større problem senere. På et eller annet tidspunkt må man få tinglyst skjøte, for eksempel fordi man skal selge eiendommen eller pantsette den, og da vil det være eiendommens verdi på det tidspunktet som utløser dokumentavgiften. Det betyr at dokumentavgiften kan bli høyere ved å vente med tinglysingen, sier hun.
Det kan også bli vanskelig å få tinglyst skjøtet senere dersom giver faller fra i mellomtiden og eiendommen omfattes av dødsboet.
– Vi råder derfor alltid våre klienter til å tinglyse skjøtene for å ha dette i orden, sier hun.
Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen.